1-- D nekk i ț-țara n tideț, yerna d Baba i ț-ixeddmen.
1Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen.
2Yal isegmi yeṭṭfen deg-i ur d-nețțak ara lfakya, ige??em-it, ma d isegman i d-ițakken lfakya, iferres iten akken a d-efken lfakya s waṭas.
2Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt.
3Akka ula d kunwi i teṣfam s uselmed i wen-d-fkiɣ.
3I er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til eder;
4Ilit deg-i, nekk ad iliɣ deg-wen. Isegmi ur yezmir ara a d-yefk lfakya weḥd-es m'ur yeṭṭif ara ɣer tara. Akken daɣen kunwi, m'ur teṭṭifem ara deg-i ur tețțizmirem ara a d-tefkem lfakya.
4bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig.
5Nekk ț-țara, kunwi d isegman-is. Win yellan deg-i nekk lliɣ deg-s, a d-yefk lfakya s waṭas, axaṭer mbla nekk ur tețțizmirem aț-țxedmem acemma.
5Jeg er vintreet, I er grenene; den som blir i mig, og jeg i ham, han bærer megen frukt; for uten mig kan I intet gjøre.
6Win ur neṭṭif ara deg-i ad yețwaḍeggeṛ ɣer beṛṛa n tfeṛṛant am isegmi yețwagezmen. M'ara qqaṛen isegman, ad țwajemɛen iwakken a sen-ceɛlen times ad ṛɣen.
6Om nogen ikke blir i mig, da kastes han ut som en gren og visner, og de sankes sammen og kastes på ilden, og de brenner.
7Ma teṭṭfem deg-i yerna awal-iw yezdeɣ deg-wen, ssutret ayen i tebɣam a kkun-id-yaweḍ.
7Dersom I blir i mig, og mine ord blir i eder, da bed om hvad I vil, og I skal få det.
8Ma tețțakem-d lfakya s tugeț tesbegginem-d belli ț-țideț d inelmaden-iw i tellam ; akka ara d-tban tmanegt n Baba i yemdanen.
8Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt, og I skal bli mine disipler.
9Akken i yi-iḥemmel Baba i kkun ḥemmleɣ ula d nekk ; dumet di tayri-inu.
9Likesom Faderen har elsket mig, så har jeg elsket eder; bli i min kjærlighet!
10Ma tḥerzem lumuṛat-iw aț țdumem di tayri-w, akken ḥerzeɣ lumuṛ n Baba yerna dumeɣ di tayri-s.
10Dersom I holder mine bud, da blir I i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet.
11Nniɣ-awen-d akk ayagi iwakken lfeṛḥ-iw a kkun-yeččaṛ ula d kunwi, dɣa lfeṛḥ-nwen ad yennekmal.
11Dette har jeg talt til eder forat min glede kan være i eder, og eders glede kan bli fullkommen.
12Atan ihi lameṛ ara wen-d-fkeɣ : « Myeḥmalet wway gar-awen akken i kkun-ḥemmleɣ nekkini.»
12Dette er mitt bud at I skal elske hverandre, likesom jeg har elsket eder.
13Ulac tayri yugaren tin n win ara isebblen tudert-is ɣef yeḥbiben-is.
13Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner;
14Aql-ikkun d iḥbiben-iw ma txeddmem ayen i wen d-umṛeɣ.
14I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder.
15Sya ɣer zdat ur kkun-ḥețțbeɣ ara d iqeddacen, axaṭer aqeddac ur yeẓri ara d acu i gxeddem Bab-is. Tura aql-ikkun d iḥbiben-iw axaṭer slemdeɣ-awen ayen akk i d-lemdeɣ ɣer Baba.
15Jeg kaller eder ikke lenger tjenere; for tjeneren vet ikke hvad hans herre gjør; men eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader, har jeg kunngjort eder.
16Mačči d kunwi i yi-ixtaṛen meɛna d nekk i kkun ixtaṛen ; ceggɛeɣ-kkun iwakken a d-tefkem lfakya, lfakya ara idumen. S wakka, Baba Ṛebbi a wen-yeqbel kra n wayen ara s-tessutrem s yisem-iw.
16I har ikke utvalgt mig, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn.
17Atan ihi lameṛ ara wen-d-fkeɣ : « Myeḥmalet wway gar-awen».
17Dette byder jeg eder at I skal elske hverandre.
18Ma yella tekṛeh-ikkun ddunit ilaq aț-țeẓrem belli tekṛeh-iyi uqbel-nwen.
18Når verden hater eder, da skal I vite at den har hatet mig før eder.
19Lemmer n ddunit i tellam tili tḥemmel-ikkun imi d ayla-s. Lameɛna kunwi mačči n ddunit, axaṭer d nekk i kkun-id yextaṛen si tlemmast n ddunit, daymi i kkun-tekṛeh.
19Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.
20Mmektit-ed ayen i wen-d nniɣ : aqeddac werǧin yugar Bab-is. Ma qehṛen-iyi a kkun-qehṛen ula d kunwi ; ma ḥerzen imeslayen-iw ad ḥerzen imeslayen-nwen.
20Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt mig, så skal de også forfølge eder; har de holdt mitt ord, så skal de også holde eders.
21?ef ddemma-w ara xedmen akka, axaṭer ur ssinen ara win i yi-d-iceggɛen.
21Men alt dette skal de gjøre mot eder for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt mig.
22Lemmer ur d-usiɣ ara, lemmer ur sen-d-mmeslayeɣ ara tili ulac ddnub fell-asen lameɛna tura ddnub i yirawen-nsen.
22Var jeg ikke kommet og hadde talt til dem, da hadde de ikke synd; men nu har de ingen undskyldning for sin synd.
23Win i yi-keṛhen yekṛeh daɣen Baba.
23Den som hater mig, han hater også min Fader.
24Lemmer ur xdimeɣ ara gar-asen ayen weṛǧin yexdem yiwen, tili ulac ddnub fell-asen. Meɛna tura, ɣas akken ẓran kullec, țkemmilen keṛhen-iyi am nekk am Baba.
24Hadde jeg ikke gjort de gjerninger blandt dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd; men nu har de sett dem og allikevel hatet både mig og min Fader.
25Axaṭer ilaq ad yețwakemmel wayen yuran di ccariɛa : Keṛhen-iyi mbla sebba.
25Men dette er skjedd forat det ord skal opfylles som er skrevet i deres lov: De hatet mig uten årsak.
26M'ara d-yas umɛiwen, win akken ara wen-d-ceggɛeɣ s ɣuṛ Baba Ṛebbi, Ṛṛuḥ n tideț ara d-yasen s ɣuṛ-es, nețța s yiman-is ara d-icehden fell-i.
26Når talsmannen kommer, som jeg skal sende eder fra Faderen, sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen, han skal vidne om mig.
27Kunwi daɣen aț-țuɣalem d inigan-iw imi tellam yid-i si tazwara.
27Men også I skal vidne; for I har vært med mig fra begynnelsen av.