1Mi d-yenna imeslayen-agi, Sidna Ɛisa yerfed allen-is ɣer igenni, yenna : -- A Baba, yewweḍ-ed lweqt ! Sbeggen-ed tamanegt n Mmi-k iwakken ula d nețța a d-isbeggen tamanegt-ik !
1Dette talte Jesus, og han løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! timen er kommet; herliggjør din Sønn, forat din Sønn kan herliggjøre dig,
2Tefkiḍ-as tazmert ɣef yemdanen n ddunit meṛṛa akken ad yefk tudert n dayem i wid akk i s-d-tefkiḍ.
2likesom du har gitt ham makt over alt kjød, forat han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham;
3Tudert n dayem : d asm'ara issinen yemdanen belli d kečč i d Ṛebbi awḥid, Illu n tideț, ad issinen daɣen Ɛisa Lmasiḥ, win akken i d-tceggɛeḍ.
3og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.
4Sbeggneɣ-ed tamanegt-ik di ddunit mi kfiɣ ccɣel-nni i ɣef iyi-twekkleḍ.
4Jeg har herliggjort dig på jorden idet jeg har fullbyrdet den gjerning som du har gitt mig å gjøre;
5Tura a Baba, ɛuzz-iyi s tmanegt-ik, tin akken i sɛiɣ asmi lliɣ ɣuṛ-ek uqbel a d-texleq ddunit !
5og nu, herliggjør du mig, Fader, hos dig selv med den herlighet jeg hadde hos dig før verden var til!
6Sbeggneɣ-d isem-ik i yemdanen akk i yi-d-tefkiḍ si ddunit. Llan d ayla-k, tuɣaleḍ tefkiḍ-iyi-ten-id ; nutni ḥerzen awal-ik.
6Jeg har åpenbaret ditt navn for de mennesker som du gav mig av verden; de var dine, og du gav mig dem, og de har holdt ditt ord.
7Tura ẓran belli ayen akk i yi-d-tefkiḍ s ɣuṛ-ek i d-yekka ;
7Nu vet de at alt det du har gitt mig, er fra dig;
8axaṭeṛ ṣṣawḍeɣ-asen-d awal-ik akken yella, yerna qeblen-t. ?ran ț-țideț s ɣuṛ-ek i d-kkiɣ yerna umnen d kečč i yi-d-iceggɛen.
8for de ord som du gav mig, har jeg gitt dem, og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra dig, og de har trodd at du har utsendt mig.
9Deɛɛuɣ ɣuṛ-ek fell-asen. Ur deɛɛuɣ ara ɣef yemdanen nniḍen lameɛna ɣef wid i yi-d-tefkiḍ, axaṭer nutni d ayla-k.
9Jeg beder for dem; jeg beder ikke for verden, men for dem som du har gitt mig, fordi de er dine;
10Ayen yellan d ayla-w inek, ayen yellan d ayla-k inu. Tamanegt-iw tețfeǧǧiǧ deg-sen.
10alt mitt er jo ditt, og ditt er mitt; og jeg er herliggjort i dem.
11Qṛib tura ad ffɣeɣ si ddunit, a n-ṛuḥeɣ ɣuṛ-ek meɛna nutni ad qqimen di ddunit. A Baba, ay Imqeddes ! ?erz-iten s tezmert n yisem-ik, isem-nni i yi-d-tefkiḍ iwakken ad uɣalen d yiwen, akken nella nekk yid-ek d yiwen.
11Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til dig. Hellige Fader! bevar dem i ditt navn, som du har gitt mig, forat de må være ett, likesom vi!
12Seg wasmi lliɣ gar-asen, ḥerzeɣ-ten s tezmert n yisem-ik, isem-agi i yi-d-tefkiḍ. ?erzeɣ-ten, yiwen deg-sen ur yeɛṛiq anagar win i glaqen ad yeɛṛeq, iwakken tira iqedsen ad nnekmalent.
12Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt mig, og jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten hint fortapelsens barn, forat Skriften skulde opfylles.
13Tura a n-uɣaleɣ ɣuṛ-ek, qqaṛeɣ-ed akk annect-agi skud mazal-iyi di ddunit, akken ad ččaṛen wulawen-nsen d lfeṛḥ am lfeṛḥ-iw ikemlen.
13Men nu kommer jeg til dig, og dette taler jeg i verden forat de skal ha min glede fullkommen i sig.
14Fkiɣ-asen awal-ik meɛna at ddunit keṛhen-ten axaṭer am nekk am inelmaden-iw ur nelli ara n at ddunit.
14Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden.
15Ur k-d-ssutreɣ ara akken a ten tekkseḍ si ddunit, meɛna a ten tmenɛeḍ si Cciṭan.
15Jeg beder ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.
16Nutni mačči n ddunit, akken ula d nekk ur lliɣ ara n ddunit.
16De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.
17?erz-iten di tideț ; d awal-ik i ț-țideț.
17Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet.
18Akken i yi-d-tceggɛeḍ ɣer ddunit, nekk daɣen a ten-ceggɛeɣ.
18Likesom du har utsendt mig til verden, har også jeg utsendt dem til verden,
19?ef yisem-ik ad sebbleɣ iman-iw fell-asen, iwakken ula d nutni ad sebblen iman-nsen ɣef tideț.
19og jeg helliger mig for dem, forat også de skal være helliget i sannhet.
20Mačči fell-asen kan i deɛɛuɣ, deɛɛuɣ daɣen ɣef wid akk ara yamnen yis-i s cchada n inelmaden-iw.
20Men jeg beder ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på mig,
21A k-ssutreɣ a Baba ad uɣalen akk d yiwen. Akken telliḍ deg-i a Baba nekk daɣen lliɣ deg-k, ad uɣalen d yiwen iwakken at ddunit ad amnen belli d kečč i yi-d-iceggɛen.
21at de alle må være ett, likesom du, Fader, i mig, og jeg i dig, at også de må være ett i oss. forat verden skal tro at du har utsendt mig.
22Fkiɣ-asen tamanegt i yi-d-tefkiḍ iwakken ad uɣalen d yiwen, akken nella nekk yid-ek d yiwen :
22Og den herlighet som du har gitt mig, den har jeg gitt dem, forat de skal være ett, likesom vi er ett,
23nekk deg-sen, kečč deg-i. Ad uɣalen akk d yiwen, iwakken at ddunit meṛṛa ad setɛeṛfen belli d kečč i yi-d-iceggɛen, yerna tḥemmleḍ-ten akken i yi tḥemmleḍ !
23Jeg i dem, og du i mig, forat de skal være fullkommet til ett, så verden kan kjenne at du har utsendt mig og elsket dem, likesom du har elsket mig.
24A Baba bɣiɣ wid meṛṛa i yi-d tefkiḍ ad ilin yid-i anda ara yiliɣ, ad walin tamanegt i yi-d-tefkiḍ axaṭer tḥemmleḍ-iyi uqbel a d-texleq ddunit.
24Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt mig, være hos mig, forat de skal se min herlighet, som du har gitt mig, fordi du har elsket mig før verdens grunnvoll blev lagt.
25A Baba, Kečč yellan d aḥeqqi at ddunit ur k-ssinen ara ma d nekk ssneɣ-k, wigi ẓran belli d kečč i yi-d-iceggɛen.
25Rettferdige Fader! verden har ikke kjent dig; men jeg har kjent dig, og disse har kjent at du har utsendt mig,
26Sbeggneɣ-k-id ɣuṛ-sen yerna mazal a k-id-sbeggneɣ, iwakken tayri akk i yi-d-tefkiḍ aț-țili deg-sen, nekk daɣen ad iliɣ deg-sen.
26og jeg har kunngjort dem ditt navn, og jeg vil kunngjøre dem det, forat den kjærlighet hvormed du har elsket mig, skal være i dem, og jeg i dem.