1Bilaṭus yefka lameṛ ad awin Sidna Ɛisa a t-wten s ujelkkaḍ.
1Da tok Pilatus Jesus og lot ham hudstryke.
2Lɛeskeṛ zḍan taɛeṣṣabt s isennanen, ssersen-as-ț ɣef wuqeṛṛuy, selsen-as daɣen abeṛnus azeggaɣ,
2Og stridsmennene flettet en krone av torner og satte den på hans hode, og de kastet en purpurkappe om ham, og gikk frem for ham og sa:
3imiren țqeṛṛiben ɣer zdat-es qqaṛen : Azul fell-ak ay agellid n wat Isṛail ! Rnan kkaten-t s iṣeṛfiqen ( ibeqqayen ).
3Vær hilset, du jødenes konge! Og de slo ham i ansiktet.
4Bilaṭus yeffeɣ-ed daɣen ɣer imeqqranen n wat Isṛail yenna-yasen : Atan a wen-t-id-awiɣ ɣer dagi akken aț-țeẓrem belli ur ufiɣ ara deg-s sebba s wayes ara ḥekmeɣ fell-as.
4Pilatus gikk da atter ut og sa til dem: Se, jeg fører ham ut til eder, forat I skal vite at jeg ikke finner nogen skyld hos ham.
5Ssufɣen-d Sidna Ɛisa ɣer beṛṛa s tɛeṣṣabt-nni n isennanen akk-d ibidi ( abeṛnus ) azeggaɣ. Bilaṭus yenna-yasen : Atan ɣuṛ-wen !
5Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og han sa til dem: Se det menneske!
6Mi t-walan imeqqranen n wat Isṛail d iɛessasen, bdan țɛeggiḍen : Semmeṛ-it ɣef wumidag ! Semmeṛ-it ɣef lluḥ ! Bilaṭus yenna yasen : Ma tebɣam a t-tsemmṛem ɣef wumidag, atan ɣuṛ-wen ! Ma d nekk, ur ufiɣ ara sebba s wayes ara ḥekmeɣ fell-as.
6Da nu yppersteprestene og tjenerne fikk se ham, ropte de: Korsfest, korsfest! Pilatus sier til dem: Ta I ham og korsfest ham! for jeg finner ingen skyld hos ham.
7Lecyux n wat Isṛail rran-as : Nukni nesɛa ccariɛa ; ccariɛa nneɣ teqqaṛ-ed : Argaz am agi ilaq ad yemmet axaṭer yenna-d : « Nekk d Mmi-s n Ṛebbi.»
7Jødene svarte ham: Vi har en lov, og efter den lov er han skyldig til å dø, fordi han har gjort sig selv til Guds Sønn.
8Imeslayen-agi sxelɛen Bilaṭus.
8Da nu Pilatus hørte dette ord, blev han ennu mere redd,
9Yuɣal yekcem ɣer wexxam n ccṛeɛ yesteqsa daɣen Sidna Ɛisa, yenna-yas : Ansi i d-tekkiḍ ? Sidna Ɛisa ur s-d-yerri ara awal.
9og han gikk atter inn i borgen og sa til Jesus: Hvor er du fra? Men Jesus gav ham intet svar.
10Bilaṭus yenna-yas : Amek ! Ur iyi-d-țarraḍ ara awal ? Ur teẓriḍ ara belli zemreɣ a k-serḥeɣ, zemreɣ daɣen ad fkeɣ lameṛ a k-semmṛeɣ ɣef wumidag ?
10Pilatus sier da til ham: Vil du ikke tale med mig? Vet du ikke at jeg har makt til å gi dig fri og har makt til å korsfeste dig?
11Sidna Ɛisa yenna-yas : Ur tezmireḍ i wacemma fell-i anagar ayen i k-d-yețțunefken seg igenni. Daymi win i yi-d-yewwin ger ifassen-ik yewwi ddnub akteṛ-ik.
11Jesus svarte: Du hadde ingen makt over mig hvis det ikke var gitt dig ovenfra; derfor har han som overgav mig til dig, større synd.
12Seg imiren Bilaṭus yețqellib amek ara d-iserreḥ i Sidna Ɛisa lameɛna lecyux n wat Isṛail sekkren leɛyaḍ, qqaṛen-as : Ma tserrḥeḍ-as i wergaz-agi ur telliḍ ara d aḥbib n Qayṣer, axaṭer win yerran iman-is d agellid, d aɛdaw n Qayṣer.
12På grunn av dette søkte Pilatus fremdeles å gi ham fri. Men jødene ropte: Gir du denne fri, da er du ikke keiserens venn; hver den som gjør sig selv til konge, setter sig op imot keiseren.
13Mi gesla i imeslayen-agi, Bilaṭus yessufeɣ-ed Sidna Ɛisa ɣer beṛṛa, yeqqim ɣef wukursi n ccṛeɛ deg umkan iwumi qqaṛen s tɛibṛanit «Gabbaṭa» yeɛni «afrag yessan s yeblaḍen».
13Da nu Pilatus hørte disse ord, førte han Jesus ut og satte sig på dommersetet, på det sted som kalles Stenlagt, på hebraisk Gabbata.
14Ass-nni, d ass uqbel lɛid n Tfaska ; aț-țili d leǧwahi n tnac, Bilaṭus yenna i lecyux n at Isṛail : Atan ugellid-nwen !
14Men det var beredelses-dagen i påsken, omkring den sjette time. Og han sier til jødene: Se her eders konge!
15Meɛna nutni rnan ɛeggḍen : Enɣ-it ! Enɣ-it ! Semmeṛ-it ɣef wumidag ! Bilaṭus yenna-yasen : Amek ! Ad semmṛeɣ agellid nwen ? Lecyux n wat Isṛail rran-as : D Qayṣer i d agellid-nneɣ, ur nesɛi ara agellid nniḍen.
15De ropte da: Bort, bort med ham! Korsfest ham! Pilatus sier til dem: Skal jeg korsfeste eders konge? Yppersteprestene svarte: Vi har ingen annen konge enn keiseren.
16Dɣa Bilaṭus yefka-yasen-t akken a t-semmṛen ɣef wumidag. ?ṭfen-d Sidna Ɛisa
16Da overgav han ham til dem til å korsfestes.
17sbubben-as amidag, ffɣen si temdint, ulin ɣer wemkan yețțusemman « tiɣilt n uqeṛṛuy » ( iwumi qqaṛen s tɛibṛanit « Gulguṭa »).
17Så tok de Jesus med sig, og han bar sitt kors og gikk ut til det sted som kalles Hodeskalle-stedet, på hebraisk Golgata;
18Dinna i t-semmṛen ɣef lluḥ nețța akk-d sin nniḍen. Sbedden imidagen yiwen sya wayeḍ sya, Sidna Ɛisa di tlemmast.
18der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellem.
19Bilaṭus yumeṛ ad semmṛen yiwet n telwiḥt sennig uqeṛṛuy n Sidna Ɛisa, yura deg-s : « Ɛisa anaṣari, agellid n wat Isṛail.»
19Men Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset; der var skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge.
20Imi amkan-nni anda i t-semmṛen ur yebɛid ara ɣef temdint, aṭas n wat Isṛail i geɣṛan talwiḥt-nni yuran s tɛibṛanit, s tlatinit ț-țyunanit.
20Denne innskrift leste da mange av jødene; for det sted hvor Jesus blev korsfestet, var nær ved byen, og den var skrevet på hebraisk, latin og gresk.
21Lecyux n wat Isṛail ccetkan ɣer Bilaṭus, nnan-as : Ur ilaq ara aț-țaruḍ ɣef telwiḥt nni «Agellid n wat Isṛail,» lameɛna ilaq aț-țaruḍ «Argaz-agi yenna d : nekk d agellid n wat Isṛail.»
21Jødenes yppersteprester sa da til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge!
22Bilaṭus yerra-yasen : Ayen uriɣ ad yeqqim akken i t-uriɣ.
22Pilatus svarte: Det jeg skrev, det skrev jeg.
23Mi semmṛen Sidna Ɛisa ɣef wumidag, lɛeskeṛ ddmen-d lqecc-is bḍan-ten ɣef ṛebɛa, yal yiwen yewwi amur-is ; yeqqim-ed ujellab-is ur nefṣil ur nxaḍ, mazal-it akken yezḍa seg yixef ɣer wayeḍ.
23Da nu stridsmennene hadde korsfestet Jesus, tok de hans klær og delte dem i fire deler, en for hver stridsmann. Likeså tok de kjortelen. Men kjortelen var usydd, vevd fra øverst og helt igjennem.
24Heddṛen wway gar-asen, nnan : Acuɣeṛ ara t-ncerreg, eyyaw axiṛ a nger tasɣaṛt fell-as a nẓer anwa ara t-yawin. S wakka i gennekmal wayen yuran di tira iqedsen : Feṛqen lqecc-iw, gren tasɣaṛt ɣef wubeṛnus-iw.» Akka i xedmen iɛsekṛiyen-nni.
24De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! - forat Skriften skulde opfylles, som sier: De delte mine klær mellem sig, og kastet lodd om min kjortel. Dette gjorde da stridsmennene.
25Zdat umidag, tbedd yemma-s n Sidna Ɛisa, weltma-s n yemma-s, Meryem tameṭṭut n Klufas akk-d Meryem tamagdalit.
25Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria Magdalena.
26Mi gwala Sidna Ɛisa yemma-s tbedd ɣer tama n unelmad-nni i gḥemmel, yenna-yas : A tameṭṭut, atan mmi-m.
26Da nu Jesus så sin mor, og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: Kvinne! se, det er din sønn;
27Yenna daɣen i unelmad-nni : Ațan yemma-k. Seg imiren anelmad-nni yewwi-ț ɣer wexxam-is.
27derefter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til sig.
28Mi geẓra Sidna Ɛisa dayen kullec ifuk, yenna iwakken ad nnekmalent tira iqedsen : Ffudeɣ !
28Derefter, da Jesus visste at nu var alt fullbragt, forat Skriften skulde opfylles, sier han: Jeg tørster.
29Yella dinna ubuqal yeččuṛen d lxell. Dmen-d ameččim n taḍuṭ cudden-t ɣer yixef n uɣanim, sbezgen t-id s lxell-nni, ssawḍen-as-t ɣer yimi-s.
29Der stod et kar fullt av eddik; de satte da en svamp full av eddik på en isop-stilk og holdt den op til hans munn.
30Akken kan i geɛṛeḍ lxell-nni, Sidna Ɛisa yenna : Kullec yețwakemmel ! Yessekna aqeṛṛuy-is, yessufeɣ ṛṛuḥ.
30Da nu Jesus hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbragt. Og han bøide sitt hode og opgav sin ånd.
31Tafaska n izimer n leslak yeɣli-d deg wass n westeɛfu. Tameddit n wass uqbel ass n westeɛfu, lecyux n wat Isṛail ur bɣin ara ad ǧǧen lǧețțat-nni ɣef yimidagen di leɛwaceṛ. Ṛuḥen ad ssutren i Bilaṭus a sen-ṛẓen iḍaṛṛen i widak-nni yețwasemmṛen ; iwakken ad kksen lǧețțat-nsen.
31Det var beredelses-dagen; forat nu legemene ikke skulde bli hengende på korset sabbaten over - for denne sabbatsdag var stor - bad jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt sønder og legemene tatt ned.
32Lɛeskeṛ ṛuḥen, ṛẓan iḍaṛṛen i yiwen seg widak-nni yețwasemmṛen ț-țama n Sidna Ɛisa, syenna uɣalen ɣer wayeḍ.
32Stridsmennene kom da og brøt benene på den første og på den andre som var korsfestet sammen med ham;
33Mi wwḍen ɣer Sidna Ɛisa, ufan-t yemmut yakan, daymi ur s-ṛzin ara iḍaṛṛen-is.
33men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben,
34Yiwen uɛeskṛi yessenta yas isekkin deg idis, imiren ffɣen-d waman akk-d idammen seg-s.
34men en av stridsmennene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.
35Win i d-yeḥkan ɣef wannect-agi d inigi n ṣṣeḥ, axaṭer d ayen i geẓra s wallen-is. Yezṛa ț-țideț i d-yenna, yenna-t-id akken aț-țamnem ula d kunwi.
35Og den som har sett det, har vidnet om det, og hans vidnesbyrd er sant, og han vet at han sier sant, forat også I skal tro.
36Ayagi meṛṛa yedṛa iwakken ad yețțukemmel wayen yuran di tira iqedsen : Ula d yiwen seg yeɣsan-is ur yețṛuz.
36For dette skjedde forat Skriften skulde opfylles: Intet ben skal brytes på ham.
37Yura daɣen : Ad ssersen tamuɣli ɣef win i fetken.
37Og atter sier et annet skriftord: De skal se på ham som de har gjennemstunget.
38Deffir wannect-agi meṛṛa, Yusef n taddart n Arimati iṛuḥ yessuter i Bilaṭus a t-yeǧǧ ad yawi lǧețța n Sidna Ɛisa. Nețța daɣen yella d anelmad-is, lameɛna yeffer iman-is axaṭer ițțaggad lecyux n wat Isṛail. Bilaṭus yeqbel wayen i s-d yessuter ; dɣa Yusef iṛuḥ a d-yawi lǧețța n Sidna Ɛisa nețța d Nikudem,
38Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler, dog lønnlig, av frykt for jødene, bad derefter Pilatus at han måtte ta Jesu legeme ned; og Pilatus gav ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned.
39win akken i gṛuḥen deg yiḍ ɣer Sidna Ɛisa. Nikudem yewwi-d yid-es azal n tlatin litrat n leɛṭeṛ ixeddmen i lmegtin.
39Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til ham om natten, og han hadde med sig en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund.
40Di sin yid-sen, wwin-d lǧețța n Sidna Ɛisa xedmen-as leɛṭeṛ akken i tella lɛadda n wat Isṛail, imiren țțlen-t s lekfen.
40De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med de velluktende urter, således som det er skikk hos jødene ved jordeferd.
41Zdat wemkan anda semmṛen Sidna Ɛisa, tella deg yiwet n tmazirt yiwen n yefri yețwaheggan d aẓekka, ulac win i gmeḍlen deg-s.
41Men på det sted hvor Jesus blev korsfestet, var det en have, og i haven en ny grav, som aldri nogen var blitt lagt i;
42Imi i geqṛeb yefri-nni, rran lǧețța n Sidna Ɛisa ɣer daxel, axaṭer ass i d-iteddun d ass n westeɛfu n wat Isṛail.
42der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelses-dag; for graven var nær ved.