1Ass n lḥedd, ṣṣbeḥ zik qbel ad yali wass, Meryem tamagdalit tṛuḥ ɣer u?ekka. Twala azṛu-nni iqeflen imi n u?ekka yețwakkes.
1Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennu var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven.
2Imiren kan tuzzel aț-țessiweḍ lexbaṛ i Semɛun Buṭrus akk-d unelmad-nni i gḥemmel Sidna Ɛisa. Tenna-yasen : Kksen-d Ssid-nneɣ seg u?ekka, ur neẓri ara anda i t-rran.
2Hun løp da avsted, og kom til Simon Peter og til den andre disippel, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
3Buṭrus d unelmad-nni ddukklen, ṛuḥen ɣer u?ekka.
3Peter og den andre disippel gikk da avsted og kom til graven.
4Uzzlen i sin, lameɛna anelmad-nni yeǧǧa Buṭrus ɣer deffir, yewweḍ d amezwaru.
4Men de to løp sammen, og den andre disippel løp i forveien, hurtigere enn Peter, og kom først til graven,
5Imuqel ɣer daxel n u?ekka, iwala lekfen di lqaɛa, lameɛna ur yekcim ara.
5og da han bøide sig ned, så han linklærne ligge der; men han gikk ikke inn.
6Semɛun Buṭrus i t-id-itebɛen ilḥeq-ed. Yekcem ɣer daxel u?ekka, iwala lekfen di lqaɛa,
6Simon Peter kom da bakefter ham, og han gikk inn i graven, og så at linklærne lå der,
7ma d aceṭṭiḍ s wayes yețțel uqeṛṛuy n Sidna Ɛisa ur yelli ara akk-d lekfen-nni, meɛna yers ɣer rrif, mazal-it deg wemkan-is akken yețțel.
7og at svededuken som hadde vært på hans hode, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for sig selv.
8Anelmad-nni i gewwḍen d amezwaru, yekcem ula d nețța ɣer uẓekka. Mi gwala, yumen.
8Da gikk også den andre disippel inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde;
9Axaṭer armi d imiren, urɛad fhimen belli Sidna Ɛisa ilaq a d yeḥyu si ger lmegtin akken yura di tira iqedsen.
9for de forstod ennu ikke Skriften, at han skulde opstå fra de døde.
10Sin inelmaden-nni uɣalen ɣer yexxamen-nsen.
10Disiplene gikk da hjem igjen.
11Yuɣ lḥal Meryem tella di beṛṛa, tețru tama n u?ekka. Mi tella tețru, tmuqel ɣer daxel,
11Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Som hun nu gråt, bøide hun sig og så inn i graven,
12twala snat lmalayekkat s llebsa tamellalt, qqimen deg wemkan-nni anda akken i ssersen lǧețța n Sidna Ɛisa, yiwen ɣer uqeṛṛuy wayeḍ ɣer iḍaṛṛen,
12og hun fikk se to engler sitte i hvite klær, en ved hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget.
13nnan-as : Acuɣeṛ i tețruḍ ? Meryem tenna-yasen : Wwin Ssid-iw, yerna ur ẓriɣ ara anda i t-rran !
13Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham!
14Urɛad d-tfuk ameslay tmuqel ɣer deffir, twala Sidna Ɛisa ibedd-ed, lameɛna ur teɛqil ara belli d nețța.
14Da hun hadde sagt dette, vendte hun sig om og så Jesus stå der; og hun visste ikke at det var Jesus.
15Sidna Ɛisa yenna-yas : Acuɣeṛ i tețruḍ ? ?ef wanwa i tețqellibeḍ ? Meryem tɣil d aɛessas n tmazirt, tenna-yas : Ma yella d kečč i t-iddmen, ini-yi-d ɣer wanda i t-tewwiḍ akken ad ṛuḥeɣ a t-id-awiɣ.
15Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du efter? Hun trodde at det var urtegårdsmannen, og sa til ham: Herre! dersom du har båret ham bort, da si mig hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!
16Sidna Ɛisa iluɛa-ț-id yenna-yas : Meryem ! Tezzi ɣuṛ-es, dɣa tenna-yas s tɛibṛanit : Rabuni ! ( yeɛni : a Sidi ! )
16Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun sig om og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! det er mester.
17Sidna Ɛisa yenna-yas : Ur yi-d-țmassa ara, axaṭer urɛad uliɣ ɣer Baba. Lameɛna ṛuḥ ini-yasen i watmaten-iw : aql-iyi ad aliɣ ɣer Baba yellan d Baba-twen, ɣer Yillu-yiw yellan d Illu-nwen.
17Jesus sier til henne: Rør ikke ved mig! for jeg er ennu ikke faret op til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer op til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!
18Meryem tamagdalit tṛuḥ aț țessiweḍ lexbaṛ i inelmaden. Tenna yasen : ?riɣ Ssid-nneɣ, atah wayen i yi-d-yenna ...
18Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
19Ass n lḥedd tameddit, inelmaden llan deg yiwen wexxam ɣelqen tiwwura axaṭer uggaden at Isṛail. Ataya Sidna Ɛisa ibedd-ed gar-asen, yenna-yasen : Sslam fell-awen !
19Da det nu var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
20Akken i gsellem fell-asen isken asen-d ifassen-is akk-d yidis-is. Inelmaden feṛḥen aṭas imi walan Ssid-nsen.
20Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da blev disiplene glade, da de så Herren.
21Sidna Ɛisa yenna-yasen daɣen : Sslam fell-awen. Akken i yi-d iceggeɛ Baba, nekk daɣen a kkun ceggɛeɣ.
21Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.
22Mi d-yenna annect-agi, isuḍ ɣef yinelmaden-is, yerna yenna-yasen : Stṛeḥbet s Ṛṛuḥ iqedsen.
22Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot den Hellige Ånd!
23Wid iwumi ara tsemḥem ddnubat a sen țwasemḥen, ma d wid iwumi ur tețsemmiḥem ara ddnubat-nsen ad qqimen i yirawen-nsen.
23Dersom I forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt.
24?uma, iwumi qqaṛen Akniw, yellan d yiwen si tnac-nni, ur yelli ara yid-sen mi d-yusa Sidna Ɛisa.
24Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem dengang Jesus kom.
25Inelmaden nniḍen nnan-as : Neẓra Sidna Ɛisa ! Meɛna nețța yerra-yasen : Ma yella ur walaɣ ara ccwami n imesmaṛen deg ifassen-is, ma yella ur sriseɣ ara aḍad-iw anda ntan imesmaṛen, ma yella ur sriseɣ ara afus-iw ɣef yidis-is, ur țamneɣ ara.
25De andre disipler sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Uten at jeg får se naglegapet i hans hender og stikke min finger i naglegapet og stikke min hånd i hans side, vil jeg ingenlunde tro.
26Mi ɛeddan tmanya n wussan, inelmaden nnejmaɛen daɣen deg wexxam. Tikkelt-agi ?uma yella yid-sen. Ataya Sidna Ɛisa yekcem-ed ɣuṛ-sen ɣas akken ɣelqent tewwura. Ibedd gar-asen, yenna-yasen : Sslam fell-awen !
26Og åtte dager derefter var hans disipler atter inne, og Tomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt iblandt dem og sa: Fred være med eder!
27Sidna Ɛisa yenna i ?uma : Awi-d aḍad-ik atnan ifassen-iw, qeṛṛeb-ed afus-ik tserseḍ-t ɣef yidis-iw. Ur jehhel ara, amen !
27Derefter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side, og vær ikke vantro, men troende!
28?uma yerra-yas : A Ssid-iw ! Ay Illu-yiw !
28Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
29Sidna Ɛisa yenna-yas : Armi i yi-twalaḍ i tumneḍ ! Amarezg n win ara yamnen mbla ma iwala.
29Jesus sier til ham: Fordi du har sett mig, tror du; salige er de som ikke ser og dog tror.
30Aṭas n lbeṛhanat i gexdem daɣen Sidna Ɛisa zdat inelmaden-is, ur d-temmeslay ara fell-asen tektabt-agi.
30Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øine, tegn som ikke er skrevet i denne bok;
31Lameɛna ayen akk i d-yețwajemɛen deg-s yura-d iwakken aț-țamnem belli d Ɛisa i d Lmasiḥ, d Mmi-s n Ṛebbi yerna ma tumnem yis aț-țesɛum tudert s yisem-is.
31men disse er skrevet forat I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og forat I ved troen skal ha liv i hans navn.