1Ɛeddan kra n wussan, Sidna Ɛisa yuli ɣer temdint n Lquds akken ad yeḥdeṛ i lɛid n wat Isṛail.
1Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.
2Di temdint-agi, zdat n tewwurt yețțusemman « tawwurt n wulli, »tella yiwet n temda n waman qqaṛen-as s tɛibṛanit : « Bitesda ». Zzin-as-d xemsa ifragen yesɛan ssqef.
2Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;
3Deg ifragen-agi aṭas n imuḍan i gḍelqen, iderɣalen, iɛibanen d wukrifen țṛaǧun akk ad ḥerrken waman.
3i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.
4Axaṭer tiswiɛin yețṣubbu-d yiwen n lmelk ɣer temda, yețḥerrik aman-nni ; win ara ikecmen d amezwaru ɣer temda m'ara ḥerrken waman ad yeḥlu si lehlak-is akken yebɣu yili.
4For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.
5Yella dinna yiwen wergaz tmanya utlatin iseggasen nețța di lehlak.
5Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;
6Sidna Ɛisa mi t-iwala yeḍleq, yeẓra belli aṭas aya segmi yuḍen, yenna-yas: Tebɣiḍ aț-țeḥluḍ ?
6da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?
7Amuḍin-nni yerra-yas-ed : A Sidi, ur sɛiɣ ara win ara yi gren ɣer temda m'ara ḥerken waman ; m'ara ɛeṛdeɣ ad kecmeɣ wayeḍ a yi-izwir.
7Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.
8Sidna Ɛisa yenna-yas : Ekker fell-ak, ddem tagertilt-ik telḥuḍ !
8Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!
9Imiren kan argaz-nni yeḥla, yeddem tagertilt-is yebda tikli. Ayagi yedṛa deg wass n ssebt yellan d ass n westeɛfu.
9Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.
10Lecyux n wat Isṛail nnan-as i wergaz-nni yeḥlan : Ass-agi d ass n westeɛfu, d leḥṛam fell-ak aț-țebbibeḍ tagertilt-ik !
10Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.
11Nețța yerra-yasen : Win i yi-sseḥlan d nețța i yi-d yennan : « Ddem tagertilt-ik telḥuḍ. »
11Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!
12Steqsan-t nnan-as : Anwa i k-d-yennan akka ?
12De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?
13Lameɛna argaz-nni yeḥlan ur yeẓri ara anwa-t, axaṭer Sidna Ɛisa yekcem ger lɣaci ițemdeḥḥasen dinna.
13Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.
14Taswiɛt kan, Sidna Ɛisa yemlal-it-id deg wefrag n lǧameɛ iqedsen yenna yas : Aql-ik teḥliḍ, sya d asawen xḍu i ddnub iwakken ur ideṛṛu ara yid-ek akteṛ n wannect-nni !
14Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!
15Argaz-nni iṛuḥ ad ixebbeṛ lecyux n wat Isṛail belli d Sidna Ɛisa i t-yesseḥlan.
15Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
16Lecyux n wat Isṛail bdan accetki ɣef Sidna Ɛisa imi i gexdem ayagi deg wass n westeɛfu.
16Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.
17Sidna Ɛisa yenna yasen : Baba Ṛebbi ixeddem ar tura, nekk daɣen aql-i xeddmeɣ !
17Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.
18?ef wawal-agi lecyux-nni ufan-as-ed sebba nniḍen, țqelliben amek ara t-nɣen, mačči kan imi ur iqudeṛ ara ass n westeɛfu meɛna imi gerra Ṛebbi d Baba-s yerna yesseɛdel iman-is d Ṛebbi.
18Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.
19Sidna Ɛisa yerra-yasen : S tideț qqaṛeɣ-awen : Mmi-s n Ṛebbi ur ixeddem acemma s yiman is, ixeddem ala ayen yeẓra ixeddem-it Baba-s. Kra n wayen ixeddem Baba-s ixeddem-it Mmi-s daɣen.
19Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;
20Axaṭer Baba-s iḥemmel Mmi-s, yesbeggin-as-d lecɣal-is meṛṛa. Ad as-yernu tazmert s wacu ara yexdem ayen yugaren kra n wayen teẓram ar ass-a, aț-țwehmem di lecɣal-is.
20for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.
21Akken Baba Ṛebbi yeskkaray-ed lmegtin ițțarra-yasen tudert, akken daɣen Mmi-s yețțak tudert i win yebɣa.
21For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.
22Baba Ṛebbi ur iḥekkem ɣef yiwen, lameɛna yerra lḥekma ger ifassen n Mmi-s
22For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,
23iwakken imdanen meṛṛa ad qadṛen Mmi-s akken țqadaṛen Baba-s. Win ur nqudeṛ ara Mmi-s ur iqudeṛ ara Baba-s i t-id iceggɛen.
23forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.
24S tideț nniɣ-awen : « kra n win yesmeḥsisen i wawal-iw, yumnen s win i yi-d-iceggɛen yesɛa tudert n dayem yerna ulac fell-as lḥisab, lameɛna iɛedda yakan si lmut ɣer tudert.
24Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.
25S tideț nniɣ-awen : « iteddu-d lweqt yerna yewweḍ-ed anda lmegtin ad slen i ṣṣut n Mmi-s n Ṛebbi, yerna wid akk ara s-yeslen ad idiren.
25Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.
26Akken yesɛa Baba Ṛebbi tudert deg yiman-is i gefka daɣen i Mmi-s ad yesɛu tudert deg yiman-is.
26For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,
27Yerra ger ifassen-is lḥekma imi d Mmi-s n bunadem i gella.
27og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.
28Ur țțawhamet ara, axaṭer lweqt iteddu-d, wid akk yellan deg i?ekwan ad slen i ṣṣut n Mmi-s n bunadem,
28Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,
29imiren a d-kkren ; wid ixedmen lxiṛ a d-ḥyun ɣer tudert n dayem ma d wid ixedmen cceṛ a d-ḥyun iwakken ad țțuḥasben.
29og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.
30Ur xeddmeɣ acemma s lebɣi-w lameɛna ḥekkmeɣ s lebɣi n Baba Ṛebbi. Lḥekma-inu d lḥeqq axaṭer ur țqellibeɣ ara ad xedmeɣ lebɣi-w, lameɛna lebɣi n win i yi-d-iceggɛen. »
30Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.
31Ma yella d nekk kan i d icehden ɣef yiman-iw cchada-inu ur tețwaqbal ara.
31Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;
32Lameɛna sɛiɣ inigi nniḍen, yerna cchada-ines tṣeḥḥa.
32det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.
33Tceggɛem ɣer Yeḥya testeqsam-t, nețța icehhed-ed ɣef tideț.
33I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;
34Nekk ur țkileɣ ara ɣef cchada n wemdan, nniɣ-awen-d annect-agi akken aț-țețwasellkem.
34jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.
35Yeḥya yusa-d ț-țaftilt yețfeǧǧiǧen ger yemdanen, ma d kunwi tebɣam aț-țferḥem taswiɛt kan di tafat-is.
35Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.
36Tella fell-i cchada nniḍen yugaren tin n Yeḥya : d lecɣal i yi d-yefka Baba Ṛebbi a ten-xedmeɣ. Lecɣal-agi țcehhiden-d fell-i belli d Baba Ṛebbi i yi-d-iceggɛen.
36Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.
37Ula d Baba Ṛebbi i yi d-iceggɛen icehhed-ed fell-i, meɛna kunwi leɛmeṛ ur teslim i ṣṣut-is, ur teẓrim udem-is.
37Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,
38Awal-is ur yezdiɣ ara deg wulawen nwen imi ur tuminem ara s win i d-iceggeɛ.
38og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.
39Tețnadim di tektabin iqedsen tɣilem aț-țafem deg-sent tudert n dayem. Tiktabin-agi d nutenti i-d-icehden fell-i.
39I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig;
40Lameɛna kunwi tugim a d-tasem ɣuṛ-i aț-țesɛum tudert.
40og I vil ikke komme til mig for å få liv.
41Ur țqellibeɣ ara ad sɛuɣ cciɛa ɣer yemdanen,
41Jeg tar ikke ære av mennesker;
42?riɣ belli deg wulawen-nwen ur tḥemmlem ara Ṛebbi.
42men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.
43Nekk usiɣ-ed s yisem n Baba Ṛebbi, kunwi ur iyi-teqbilem ara. Lemmer a d-yas wayeḍ a d-icehhed ɣef yiman-is a t-tqeblem !
43Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.
44Amek ara tesɛum liman ma yella tețnadim aț-țemyeɛǧabem wway gar awen wala aț-țɛeǧbem kan i Ṛebbi ?
44Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?
45?adret aț-țɣilem d nekk ara iccetkin fell-awen zdat Baba Ṛebbi ! D Musa ara iccetkin fell-awen, d Musa-nni ɣef i tețțeklem.
45I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.
46Lemmer ț-țideț tumnem s Musa tili tumnem yis-i, axaṭer yura-d fell-i di tira iqedsen.
46For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;
47Ma yella ur tuminem ara s wayen i d-yura, amek ara tamnem s wawal-iw ?
47men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?