1Ifariziyen slan s Sidna Ɛisa yesɛa aṭas n inelmaden yerna yesseɣḍas imdanen akteṛ n Yeḥya.
1Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes
2Lameɛna Sidna Ɛisa mačči d nețța s yiman-is i gesseɣḍasen lɣaci, ccɣel-agi yeǧǧa-t i inelmaden-is. Mi geẓra Sidna Ɛisa belli slan yis,
2- dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -
3yeffeɣ si tmurt n at Yahuda. Iwakken ad yuɣal ɣer tmurt n Jlili,
3da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.
4ilaq-as ad iɛeddi ɣef tmurt n Samarya.
4Han måtte da reise gjennem Samaria.
5Yelḥeq ɣer taddart n Sicar iqeṛben akal i d-yeǧǧa Sidna Yeɛqub i mmi-s Yusef ;
5Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;
6dinna i gella lbir n Sidna Yeɛqub. Sidna Ɛisa yeqqim ɣef yiri n lbir akken ad yesteɛfu. Aț-țili d tnac n wass.
6og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.
7Yiwet n tmeṭṭut n Samarya tusa-d aț-țagem ; Sidna Ɛisa iluɛa-ț, yenna yas : A tameṭṭut, ma ulac aɣilif efk- yi-d ad sweɣ !
7En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!
8Yuɣ lḥal inelmaden-is ṛuḥen ɣer temdint a d-aɣen ayen ara ččen.
8Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.
9Tameṭṭut-nni tasamarit tenna-yas : Amek, kečč yellan n wat Isṛail tessutreḍ-iyi-d aț-țesweḍ i nekk yellan ț-țasamarit ? (axaṭer at Isṛail ur țemsaɛaden ara yerna ur țemxalaḍen ara d isamariyen).
9Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.
10Sidna Ɛisa yerra-yas : Lemmer teẓriḍ ayen i gebɣa Ṛebbi a m-t-id yefk akk-d win i m-d-yessutren aman, tili d kemm ara s-yessutren a m-d-yefk aț țesweḍ ; nețța, d aman yessidiren ara m-d-yefk.
10Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.
11Tameṭṭut-nni tenna-yas : A Sidi, ur tesɛiḍ ara s wacu ara d-tessaliḍ aman yerna lbir-agi lqay. Ansi ara k-d-kken waman-agi yessidiren ?
11Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?
12Tebɣiḍ eɛni a d-tiniḍ tɛeddaḍ jeddi-tneɣ Yeɛqub i ɣ-d yeǧǧan lbir-agi, i geswan seg-s nețța d warraw-is akk țqeḍɛiyin-is ?
12Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?
13Sidna Ɛisa yerra-yas : Kra n win ara yeswen seg waman-agi ad yuɣal ad iffad,
13Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;
14lameɛna win ara yeswen seg waman ara s-d-fkeɣ ur yețțuɣal ara ad iffad. Yerna aman ara s-d-fkeɣ ad uɣalen deg-s ț-țaɛwint ur nețɣaṛ ara, a d-tețfeggiḍ seg-s tudert n dayem.
14men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.
15Tameṭṭut-nni tenna-yas : A Sidi, efk-iyi-d seg waman-agi iwakken ur țțuɣaleɣ ara ad ffadeɣ neɣ a d-aseɣ ɣer lbir-agi ad agmeɣ.
15Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!
16Sidna Ɛisa yenna-yas : Ṛuḥ ssiwel-as i wergaz-im tuɣaleḍ-ed ɣer dagi !
16Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!
17Tameṭṭut-nni terra-yas : Ur sɛiɣ ara argaz ! Sidna Ɛisa yenna-yas : Tesɛiḍ lḥeqq imi d-tenniḍ ur sɛiɣ ara argaz.
17Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;
18Axaṭer xemsa iberdan i tzewǧeḍ, win yellan yid-em tura mačči d argaz-im ; deg wannect-agi ț-țideț i d-tenniḍ !
18for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.
19Nețțat tenna-yas : A Sidi, ɛeqleɣ-k d nnbi i telliḍ.
19Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.
20Ini-yi-d anwa i gesɛan lḥeqq : lejdud nneɣ isamariyen ɛebbden Ṛebbi ɣef wudrar-agi, ma d kunwi s wat Isṛail teqqaṛem amkan anda i glaq a neɛbed Ṛebbi, d Lquds.
20Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.
21Sidna Ɛisa yenna-yas : A tameṭṭut, amen s wayen ara m-d-iniɣ ! Iteddu-d lweqt anda mačči ɣef wedrar-agi neɣ di Lquds ara yețwaɛbed Baba Ṛebbi.
21Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.
22Kunwi s isamariyen tɛebbdem ayen ur tessinem ara, ma d nukkni nɛebbed ayen nessen axaṭer leslak ițekk-ed seg wegdud n Isṛail.
22I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;
23Lameɛna iteddu-d lweqt yerna yewweḍ-ed, anda lmumnin n ṣṣeḥ ad ɛebbden Baba Ṛebbi s Ṛṛuḥ, s tideț, axaṭer d lmumnin-agi n ṣṣeḥ i gebɣa Baba Ṛebbi.
23men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.
24Imi Ṛebbi d Ṛṛuḥ i gella, ilaq wid ara t-iɛebden a t-ɛebden s Ṛṛuḥ ț-țideț.
24Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.
25Tameṭṭut-nni tenna-yas : ?riɣ a d-yas win i gextaṛ Sidi Ṛebbi, win ițțusemman « Lmasiḥ ». Asm'ara d-yas a ɣ-d-yessefhem kra yellan.
25Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.
26Sidna Ɛisa yerra-yas : Lmasiḥ, d nekk s yiman-iw !
26Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!
27Imiren kan wwḍen-d inelmaden is. Wehmen imi i t-id-ufan yețmeslay ț-țmeṭṭut ; lameɛna yiwen deg-sen ur s-yenni : d acu i tebɣiḍ ɣuṛ-es, neɣ iwacu i tețmeslayeḍ yid-es ?
27Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?
28Dɣa tameṭṭut-nni teǧǧa tacmuxt-is dinna, tuzzel ɣer taddart tenna i lɣaci :
28Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:
29Eyyaw aț-țe?rem yiwen yenna-yi-d akk ayen xedmeɣ ! Ad yili d nețța i d Lmasiḥ !
29Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?
30Lɣaci ffɣen-d si taddart ṛuḥen ad ẓren Sidna Ɛisa.
30De gikk ut av byen og var på veien til ham.
31Uqbel a d-yaweḍ lɣaci, inelmaden-is ḥeṛsen-t ad yečč, nnan-as : A Sidi ɛeddi-d aț-țeččeḍ !
31Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!
32Yenna-yasen : Sɛiɣ lqut ara ččeɣ meɛna kunwi ur teẓrim ara d acu-t.
32Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.
33Inelmaden qqaṛen wway gar asen : Ahat yella win i s-d-yewwin ad yečč.
33Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?
34Sidna Ɛisa yenna : Lqut-iw, d m'ara xedmeɣ lebɣi n win i yi-d-iceggɛen akken ad kemmleɣ ccɣel i ɣef i yi-iwekkel.
34Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.
35Kunwi teqqaṛem mazal ṛebɛa wagguren i tmegra ma d nekk a wen-d-iniɣ: ldit allen-nwen aț-țwalim igran weṛṛaɣ-it, wejden i tmegra !
35Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!
36Win imeggren yewwi lexlaṣ-is, ijemmeɛ lɣella i tudert n dayem. Akka lfeṛḥ yesdukkel win izerrɛen d win imeggren.
36Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen;
37Axaṭer ț-țideț lemtel-agi i d-yeqqaṛen : « Yiwen izerreɛ wayeḍ imegger » !
37for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.
38Nekk ceggɛeɣ-kkun aț-țmegrem anda ur tezriɛem ara, anda i nɛețțaben wiyaḍ ; nutni nɛețțaben, kunwi tɣelltem lɣella n leɛtab-nsen.
38Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.
39Aṭas n isamariyen n taddart-nni i gumnen s Sidna Ɛisa mi d-tcehhed fell-as tmeṭṭut-nni s imeslayen-agi : «yenna-yi-d akk ayen i xedmeɣ !»
39Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.
40Mi wwḍen ɣuṛ-es isamariyen-nni, ḥellelen Sidna Ɛisa ad iqqim yid-sen. Dɣa yeqqim yid-sen sin wussan.
40Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.
41Aṭas nniḍen i gumnen yis mi slan i imeslayen-is.
41Og mange flere trodde for hans ords skyld,
42Nnan-as i tmeṭṭut-nni : Tura numen yis mačči kan ɣef wayen i ɣ-d-tenniḍ fell-as, nesla yas s yiman-nneɣ, neẓra belli d nețța i d amcafeɛ n ddunit.
42og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.
43Mi ɛeddan sin wussan, Sidna Ɛisa iṛuḥ syenna ɣer tmurt n Jlili.
43Efter de to dager drog han derfra til Galilea;
44Yenna-yasen : « Ulac nnbi yesɛan leqdeṛ di tmurt-is. »
44for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.
45Mi gewweḍ ɣer tmurt n Jlili, lɣaci sṭreḥben yis s lfeṛḥ d ameqqran imi ula d nutni ḥedṛen i lɛid n Tfaska di temdint n Lquds, ẓran akk lbeṛhanat i gexdem dinna.
45Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.
46Yuɣal iɛedda ɣef taddart n Kana di tmurt n Jlili anda akken i gerra aman d ccṛab. Yella yiwen lḥakem n ddewla n temdint n Kafernaḥum yesɛa mmi-s yuḍen yenṭer.
46Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;
47Mi gesla s Sidna Ɛisa yuɣal-ed si tmurt n Yahuda ɣer tmurt n Jlili, iṛuḥ-ed ɣuṛ-es, iḥellel-it iwakken a d yas ad yesseḥlu mmi-s yețmețțaten.
47da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.
48Sidna Ɛisa yenna-yas : M'ur twalam ara licaṛat d lbeṛhanat ur tețțamnem ara ?
48Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.
49Lḥakem n ddewla yenna-yas : A Sidi, di leɛnaya-k ɣiwel uqbel ad yemmet mmi !
49Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!
50Sidna Ɛisa yerra-yas : Ṛuḥ, atan mmi-k yeḥla ! Argaz-nni yumen s wayen i s-d yenna Sidna Ɛisa, dɣa yuɣal
50Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.
51ɣer wexxam-is. Mi gteddu ɣer wexxam, mmugren-t-id iqeddacen-is nnan-as : Mmi-k yeḥla !
51Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.
52Yesteqsa-ten anta ssaɛa i deg yeḥla, rran-as-ed : Iḍelli ɣef lweḥda n tmeddit i t-teffeɣ tawla.
52Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.
53Baba-s n weqcic-nni yewwi-d s lexbaṛ belli di ssaɛa-nni i s-d-yenna Sidna Ɛisa « Mmi-k yeḥla » i geḥla mmi-s, seg imiren yumen nețța d wat wexxam-is meṛṛa.
53Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.
54D wagi i d lbeṛhan wis sin i gexdem Sidna Ɛisa di tmurt n Jlili mi d-yuɣal si tmurt n Yahuda.
54Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.