1Yella yiwen wergaz isem-is Nikudem i gellan si tejmaɛt n ifariziyen, d yiwen seg imeqqranen n wat Isṛail.
1Og det var en mann av fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer;
2Iṛuḥ-ed deg iḍ ɣer Sidna Ɛisa yenna-yas : A Sidi neẓra belli d Sidi Ṛebbi i k-id-iceggɛen iwakken a ɣ-teslemdeḍ, axaṭer yiwen ur izmir ad yexdem lbeṛhanat i txeddmeḍ m'ur yelli ara Ṛebbi yid-es.
2han kom til ham om natten og sa til ham: Rabbi! vi vet at du er en lærer kommet fra Gud; for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.
3Sidna Ɛisa yerra-yas : S tideț a k-d-iniɣ : yiwen ur izmir ad iẓer tagelda n Ṛebbi m'ur d-iɛawed ara talalit.
3Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.
4Nikudem yenna-yas : Amek i gezmer yiwen a d iɛiwed talalit ma yella d amɣaṛ ? Izmer ad yuɣal ɣer tɛebbuṭ n yemma-s a d iɛiwed talalit ?
4Nikodemus sier til ham: Hvorledes kan et menneske fødes når han er gammel? kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og fødes?
5Sidna Ɛisa yerra-yas : Nniɣ-ak s tideț : m'ur d-ilul ara yiwen seg waman akk-d Ṛṛuḥ, ur ițțizmir ara ad ikcem tagelda n Ṛebbi.
5Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.
6Win i d-ilulen seg wemdan ț-țaṛwiḥt n wemdan, win i d-ilulen s Ṛṛuḥ iqedsen d Ṛṛuḥ.
6Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd.
7Ur țțawham ara imi i k-d-nniɣ « ilaq a d-tɛiwdem talalit.»
7Undre dig ikke over at jeg sa til dig: I må fødes på ny!
8Aḍu yețsuḍu ɣer wanda i s-yehwa, tselleḍ i ṣṣut-is lameɛna ur tẓerreḍ ara ansi d-yekka neɣ anda iteddu. Akka daɣen i gella ɣef kra n win i d-ilulen s Ṛṛuḥ iqedsen.
8Vinden blåser dit den vil, og du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen; således er det med hver den som er født av Ånden.
9Nikudem yenna-yas : Amek ara yedṛu wayagi ?
9Nikodemus svarte og sa til ham: Hvorledes kan dette skje?
10Sidna Ɛisa yerra-yas : Tesselmadeḍ ccariɛa i wat Isṛail ur tessineḍ ara annect-agi ?
10Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette?
11A k- iniɣ tideț: neqqaṛ-ed ayen kan i nessen, nețcehhid-ed s wayen i nwala, lameɛna kunwi ur teqbilem ara cchada-nneɣ.
11Sannelig, sannelig sier jeg dig: Vi taler det vi vet, og vi vidner det vi har sett, og I tar ikke imot vårt vidnesbyrd.
12M'ur tuminem ara mi wen-d-hedṛeɣ ɣef temsalin n ddunit-agi amek ara tamnem s tid n igenwan ?
12Når jeg har sagt eder de jordiske ting, og I ikke tror, hvorledes skal I da tro om jeg sier eder de himmelske?
13Yiwen ur yuli ɣer igenwan anagar Mmi-s n bunadem i d-iṣubben seg igenwan.
13Og dog er ingen steget op til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen.
14Akken i gɛelleq Musa azrem n nnḥas ɣef tgejdit deg unezṛuf, i glaq ad ițțuɛelleq daɣen Mmi-s n bunadem
14Og likesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen ophøies,
15iwakken kra n win yumnen yis, ad yesɛu tudert n dayem.
15forat hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
16Sidi Ṛebbi iḥemmel imdanen n ddunit meṛṛa armi i d-yefka Mmi-s awḥid iwakken kra n win yumnen yis ur yețmețțat ara meɛna ad yesɛu tudert n dayem.
16For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv;
17Sidi Ṛebbi ur d-iceggeɛ ara Mmi-s ɣer ddunit iwakken ad iḥaseb imdanen meɛna iwakken a ten-isellek.
17for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham.
18Win yumnen yis ur yețțuḥaseb ara, ma d win ur numin ara atan yețțuḥaseb yakan, imi ur yumin ara s Mmi-s awḥid n Sidi Ṛebbi.
18Den som tror på ham, blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
19Atah lḥisab yellan fell-as : « tafat tusa-d ɣer ddunit meɛna imdanen ḥemmlen ṭṭlam axiṛ n tafat, axaṭer lecɣal-nsen diri-ten. »
19Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset; for deres gjerninger var onde.
20Kra n win ixeddmen cceṛ, yekṛeh tafat yerna ur ițqeṛṛib ara ɣuṛ-es, ițțaggad a d-tessedheṛ yir lecɣal-is.
20For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli refset;
21Ma d win iteddun di tideț yețțas-ed ɣer tafat akken a d-iban belli kra n wayen ixeddem, ixeddem it di lebɣi n Sidi Ṛebbi.
21men den som gjør sannheten, han kommer til lyset, forat hans gjerninger må bli åpenbaret; for de er gjort i Gud.
22Syenna Sidna Ɛisa d inelmaden is ṛuḥen ɣer tmurt n Yahuda, qqimen dinna kra n wussan, sseɣḍasen lɣaci deg waman.
22Derefter kom Jesus og hans disipler til Judea, og han blev der sammen med dem og døpte.
23Yeḥya daɣen yella yesseɣḍas lɣaci di Ɛinun ț-țama n Salim imi qwan waman dinna. Aṭas lɣaci i d-ițasen ɣuṛ-es iwakken a ten-isseɣḍes.
23Men også Johannes døpte, i Ænon, nær ved Salim, fordi det var meget vann der, og folk kom dit og lot sig døpe;
24Di lweqt-nni urɛad i skecmen Yeḥya ɣer lḥebs.
24for Johannes var enda ikke kastet i fengsel.
25Yiwen wass kra seg inelmaden n Yeḥya hedṛen d yiwen wergaz n wat Isṛail ɣef luḍu.
25Det blev nu en trette mellem Johannes' disipler og en jøde om renselsen,
26Ṛuḥen ɣer Yeḥya, nnan-as : A Sidi, win yellan yid-ek mi telliḍ agemmaḍ i wasif n Urdun, win akken i ɣef d-tcehdeḍ, atan yesseɣḍas ula d nețța, lɣaci meṛṛa țṛuḥun ɣuṛ-es.
26og de kom til Johannes og sa til ham: Rabbi! han som var hos dig på hin side Jordan, han som du har gitt vidnesbyrd, se, han døper, og alle kommer til ham!
27Yeḥya yerra-yasen : Yiwen ur izmir ad ixdem ccɣel nniḍen sennig wayen i s-d-yefka Sidi Ṛebbi.
27Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noget uten at det er gitt ham fra himmelen.
28Aql-ikkun s yiman-nwen d inigan, acḥal d abrid i wen-d nniɣ : mačči d nekk i d Lmasiḥ, țwaceggɛeɣ d kan uqbel-is .
28I er selv mine vidner at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men: Jeg er utsendt foran ham.
29Iwumi tewjed teslit ? Anaɣ i yesli ! Ma d aḥbib n yesli d win yețɣimin ɣer tama-s, ifeṛṛeḥ m'ara isel i ṣṣut n yesli. Ula d nekk tura lfeṛḥ-iw yennekmal.
29Den som har bruden, han er brudgom; men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder sig storlig over brudgommens røst. Denne min glede er nu blitt fullkommen.
30Ilaq nețța ad yețțimɣuṛ nekk ad țțim?iyeɣ.
30Han skal vokse, jeg skal avta.
31Win i d-yusan seg igenni yella nnig n wayen yellan meṛṛa, ma d win yellan n ddunit-agi iheddeṛ anagar ɣef wayen yellan di ddunit. Win i d-yusan seg igenni yella sennig-nsen meṛṛa.
31Han som kommer ovenfra, er over alle; den som er av jorden, er av jorden og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle;
32Icehhed-ed ɣef wayen yeẓra d wayen yesla, lameɛna yiwen ur iqbil cchada-ines.
32det han har sett og hørt, det vidner han, og ingen tar imot hans vidnesbyrd;
33Win ara iqeblen cchada-ines, yetḥeqqeq belli Sidi Ṛebbi yeqqaṛ tideț.
33den som har tatt imot hans vidnesbyrd, han har stadfestet at Gud er sanndru.
34S tideț amceggeɛ n Ṛebbi iheddeṛ imeslayen i s-d-yefka Ṛebbi, imi i t-yeččuṛ s Ṛṛuḥ iqedsen.
34For han som Gud har utsendt, taler Guds ord; for Gud gir ikke Ånden efter mål.
35Baba Ṛebbi iḥemmel Mmi-s, yerra kullec ger ifassen-is.
35Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd.
36Win yumnen s Mmi-s yesɛa tudert ur nfennu ; ma d win ur numin ara s Mmi-s ur yețwali ara tudert, urrif n Ṛebbi yezga fell-as.
36Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.