Kabyle: New Testament

Norwegian

John

2

1Mi ɛeddan sin wussan, tella-d tmeɣṛa di tmurt n Jlili di taddart Kana, tella dinna yemma-s n Sidna Ɛisa.
1Og på den tredje dag var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der;
2Ula d Sidna Ɛisa yețwaɛṛed nețța d inelmaden-is ɣer tmeɣṛa-nni.
2men også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.
3Imi i ten-ixuṣṣ ccṛab, yemma-s n Sidna Ɛisa tusa-d ɣuṛ-es tenna-yas : Ifuk-asen ccṛab !
3Og da det blev mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.
4Sidna Ɛisa yerra-yas : D nekk neɣ d kemm i teɛna temsalt-agi a tameṭṭut ? Taswiɛt-iw urɛad i d-tusi.
4Jesus sa til henne: Hvad har jeg med dig å gjøre, kvinne? Min time er ennu ikke kommet.
5Dɣa yemma-s tenna i iqeddacen : Xedmet ayen akk ara wen-d yini !
5Hans mor sa til tjenerne: Hvad han sier eder, det skal I gjøre.
6Llant dinna sețța n tsebbalin ( icmuxen ) yețwaxedmen s wedɣaɣ, țțawint si tmanyin ar meyya uɛecrin n litrat, seg-sent i d-țɛemmiṛen wat Isṛail aman i luḍu.
6Nu stod der, efter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av sten, hvert på to eller tre anker.
7Sidna Ɛisa yenna i iqeddacen nni : ?čaṛet ticbayliyin-agi d aman. ?čuṛen-tent armi d imi.
7Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen.
8Dɣa yenna-asen : Ɛemmṛet-ed tura kra n waman seg-sent tawim-ten i bab n tmeɣṛa. Kkren xedmen akken i sen-d-yenna.
8Så sa han til dem: Øs nu op og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham.
9Win iḍebbṛen di leqdic n tmeɣṛa yeɛṛeḍ aman-nni i guɣalen d ccṛab. Nețța ur yeẓri ansi i d-yekka ccṛab-agi, ma d iqeddacen-is ẓran axaṭer d nutni i ten-id-yewwin. Iṛuḥ yessawel i yesli,
9Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det - da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham:
10yenna-yas : Di tmeɣṛiwin, medden srusun-d uqbel ccṛab yelhan, mi ḥman inebgawen rennun-asen-d win ṛqiqen, kečč teǧǧiḍ ccṛab yelhan armi ț-țura !
10Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nu.
11D wagi i d lbeṛhan amezwaru i gexdem Sidna Ɛisa di taddart n Kana di tmurt n Jlili. S wakka i d-ibeggen tamanegt-is i inelmaden-is, dɣa umnen yis.
11Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham.
12Deffir wayagi Sidna Ɛisa iṣubb ɣer temdint n Kafernaḥum. Tedda yid-es yemma-s, atmaten-is akk-d inelmaden-is ; qqimen dinna anagar kra n wussan.
12Derefter drog han ned til Kapernaum, han selv og hans mor og hans brødre og hans disipler, og der blev de nogen få dager.
13Akken i d-yeqṛeb wass n Tfaska n izimer n leslak yellan d lɛid n wat Isṛail, Sidna Ɛisa yuli ɣer temdint n Lquds.
13Og jødenes påske var nær, og Jesus drog op til Jerusalem.
14Yufa deg wefrag n lǧameɛ iqedsen wid yeznuzun izgaren, ulli d yetbiren, yufa daɣen dinna wid yețbeddilen idrimen ; rran lǧameɛ iqedsen d ssuq.
14Og i templet fant han dem som solgte okser og får og duer, og pengevekslerne som satt der,
15Ixdem-ed ajelkwaḍ ( acelliṭ ) s wemrar, yebda itellif-iten s nutni s wulli-nsen akk-d yezgaren-nsen, iqleb-asen ( ițți-yasen ) daɣen ṭṭwabel i wid yețbeddilen idrimen, iḍeggeṛ asen kullec ɣer lqaɛa, issufeɣ-iten meṛṛa seg ufrag n lǧameɛ iqedsen ,
15og han gjorde sig en svepe av rep og drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han,
16yerna yenna i wid yeznuzun itbiren : Kkset syagi ssuq-nwen ! Wagi d axxam n Baba, ur t-țarrat ara d ssuq !
16og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod!
17inelmaden-is mmektan-d ayen yuran di tektabt n ?abur : Leḥmala i sɛiɣ ɣef wexxam-ik am tmes itețțen ul-iw !
17Men hans disipler kom i hu at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære mig.
18Kkren wudayen nnan-as : D acu n lbeṛhan ara ɣ-d-tbeggneḍ akken a neɛqel lḥekma s wayes i txeddmeḍ annect-agi ?
18Da tok jødene til orde og sa til ham: Hvad for tegn viser du oss, siden du gjør dette?
19Sidna Ɛisa yerra-yasen : Huddet lǧameɛ-agi iqedsen, a t-id-sbeddeɣ di tlata wussan.
19Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, og på tre dager skal jeg gjenreise det.
20At Isṛail nnan-as : Wid yebnan lǧameɛ-agi qqimen deg-s sețța uṛebɛin iseggasen, kečč tzemreḍ a s-tɛiwdeḍ lebni di tlata wussan !
20Da sa jødene: I seks og firti år har det vært bygget på dette tempel, og du vil gjenreise det på tre dager?
21Lameɛna « Lǧameɛ » i ɣef d-yehdeṛ Sidna Ɛisa d lǧețța-s.
21Men han talte om sitt legemes tempel.
22Asmi i d-yeḥya Sidna Ɛisa si lmut ɣer tudert, inelmaden-is mmektan-d awal-agi i d-yenna, dɣa umnen s wayen yuran di tira iqedsen d wayen i d-yenna Sidna Ɛisa.
22Da han nu var opstanden fra de døde, kom hans disipler i hu at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ord som Jesus hadde sagt.
23Mi gella Sidna Ɛisa di temdint n Lquds di lweqt n lɛid n Tfaska, aṭas i gumnen yis mi ẓran lbeṛhanat i gxeddem.
23Mens han nu var i Jerusalem i påsken, på høitiden, trodde mange på hans navn da de så de tegn han gjorde;
24Lameɛna Sidna Ɛisa ur yesɛi ara deg-sen laman axaṭer yessen-iten akken ma llan.
24men Jesus selv betrodde sig ikke til dem, fordi han kjente alle,
25Ur yeḥwaǧ ara a s-d-ḥkun ɣef yemdanen imi yessen ayen yellan deg wulawen-nsen.
25og fordi han ikke trengte til at nogen skulde vidne om et menneske; for han visste selv hvad som bodde i mennesket.