1Di tazwara yella win yellan d Awal n Ṛebbi, yella akk-d Ṛebbi, d nețța i d Ṛebbi.
1I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2Si tazwara, yella akk-d Ṛebbi,
2Han var i begynnelsen hos Gud.
3kullec yețwaxleq seg-s ; deg wayen meṛṛa yețwaxelqen, ulac ayen ur d-nekki ara s ɣuṛ-es.
3Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.
4Deg-s i tella tudert ; tudert-agi tella ț-țafat i yemdanen.
4I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5Tafat tețfeǧǧiǧ di ṭṭlam, yerna ṭṭlam ur ț-iqbil ara.
5Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
6Yella yiwen wergaz yețwaceggeɛ ed s ɣuṛ Ṛebbi, argaz-agi isem-is Yeḥya ;
6Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes;
7yusa-d ad yili d inigi n tafat iwakken imdanen meṛṛa ad amnen s cchada-ines.
7han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham.
8Mačči d nețța i ț-țafat, nețța yusa-d d inigi n tafat.
8Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.
9Tafat-agi ț-țafat n tideț, tusa-d ɣer ddunit iwakken aț-țecṛeq ɣef yal amdan.
9Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.
10Win yellan d Awal n Ṛebbi yella yakan si tazwara di ddunit, imi d nețța i ț-ixelqen lameɛna ddunit ur t- teɛqil ara.
10Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.
11Yusa-d ɣer lumma-s lameɛna nețțat ur t-teqbil ara.
11Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
12Ma d wid i t-iqeblen yumnen yis, widak iɛuzz-iten, uɣalen d arraw n Ṛebbi,
12Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;
13mačči seg wemdan i d-lulen, mačči s lebɣi n tnefsit neɣ s lebɣi n wemdan, lameɛna d Ṛebbi i sen-yefkan tudert tajdiṭ.
13og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
14Win akken yellan d Awal, yuɣal-ed d amdan, iɛac gar-aneɣ, yeččuṛ ț-țideț akk-d ṛṛeḥma. Nețweḥḥid di lqeḍra i d-yefka Baba Ṛebbi i Mmi-s awḥid.
14Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.
15Yeḥya iched-ed fell-as zdat lɣaci yeqqaṛ : D nețța ɣef i wen-d-nniɣ : win ara d-yasen deffir-iw yezwar-iyi-d axaṭer yella uqbel ad iliɣ.
15Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig.
16Yesseṛwa-yaɣ s lxiṛat-is, lbaṛaka ɣef tayeḍ.
16For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde;
17ccariɛa tusa-d s ufus n Sidna Musa, ma d ṛṛeḥma ț-țideț usant-ed s Sidna Ɛisa Lmasiḥ
17for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18Yiwen ur yeẓri Sidi Ṛebbi, Mmi-s awḥid yellan ɣuṛ-es, d nețța i ɣ-t-id isbeggnen.
18Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.
19Atah wamek i geched Yeḥya asmi i d-ceggɛen ɣuṛes lḥekkam n wudayen si temdint n Lquds. Ceggɛen-d ɣuṛes tajmaɛt n lmu-qedmin akk-d yemṛabḍen n at Lewwi akken a t-steqsin, nnan-as : Anwa-k keččini ?
19Og dette er Johannes' vidnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?
20Yenna-yasen tideț mbla tuffra : Mačči d nekk i d Lmasiḥ !
20Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.
21Rnan steqsan-t : Anwa-k ihi ? D kečč i d nnbi Ilyas ? Yeḥya yenna-yasen : Xaṭi mačči d nekk. Nutni rnan nnan-as : D nnbi i telliḍ ? Nețța yerra-yasen : Xaṭi !
21Og de spurte ham: Hvad da? Er du Elias? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei.
22Rnan ḥeṛsen-t nnan-as : Anwa-k ihi ? Ilaq a nerr lexbaṛ i wid i ɣ-d-iceggɛen. D acu i teqqaṛeḍ ɣef yiman-ik ?
22De sa da til ham: Hvem er du? så vi kan gi dem svar som har sendt oss; hvad sier du om dig selv?
23Yeḥya yenna-yasen : Nekk d win akken ɣef i d-yenna nnbi Iceɛya : ț-țaɣect tețɛeggiḍ deg unezṛuf : Heggit abrid i Sidi Ṛebbi !
23Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Esaias har sagt.
24Wid i d-yusan ɣuṛ-es i gellan di tejmaɛt n ifariziyen,
24Og de som var utsendt, var fariseere,
25rnan steqsan-t nnan-as : Imi ur telliḍ ara d Lmasiḥ neɣ d nnbi Ilyas neɣ d nnbi nniḍen, iwacu ihi i tesseɣḍaseḍ lɣaci deg waman ?
25og de spurte ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elias, og heller ikke profeten?
26Yeḥya yerra-yasen : Nekk sseɣḍaseɣ-kkun deg waman ; yella gar-awen yiwen ur t-tessinem ara,
26Johannes svarte dem: Jeg døper med vann; midt iblandt eder står den I ikke kjenner,
27usiɣ-ed uqbel-is, lameɛna ur uklaleɣ ara ad fsiɣ ulamma d lexyuḍ n warkasen-is.
27han som kommer efter mig, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse.
28Annect-agi meṛṛa yedṛa di taddart n Bitanya ɣer tama n cceṛq n wasif n Urdun anda i gesseɣḍas Yeḥya lɣaci.
28Dette skjedde i Betania på hin side Jordan, hvor Johannes døpte.
29Azekka-nni, Yeḥya iwala Sidna Ɛisa iteddu-d ɣuṛ-es, yenṭeq s ṣṣut ɛlayen : Atan Izimer n Ṛebbi, d win ițekksen ddnub n ddunit.
29Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!
30Fell-as i wen-d-nniɣ : « a d-yas yiwen, zwareɣ-t-id meɛna yella uqbel a d iliɣ.»
30Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig.
31Nekk s yiman-iw ur ẓriɣ ara anwa-t meɛna usiɣ-ed ad sɣeḍseɣ deg waman akken a t-issinen wat Isṛail .
31Og jeg kjente ham ikke; men forat han skulde åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.
32Atan wayen i d-yenna Yeḥya Aɣeṭṭas fell-as : Walaɣ Ṛṛuḥ iqedsen iṣubb-ed seg igenni s ṣṣifa n tetbirt yers-ed fell-as.
32Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham.
33Nekk ur ẓriɣ ara belli d nețța, meɛna Sidi Ṛebbi i yi-d iceggɛen iwakken ad sɣeḍseɣ deg waman, yenna-yi-d : « Aț-țwaliḍ Ṛṛuḥ iṣubb-ed seg igenni, a d-yers ɣef yiwen wergaz, d nețța ara yesɣeḍsen imdanen s Ṛṛuḥ iqedsen. »
33Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd;
34Ayagi d ayen i ẓrant wallen-iw, daymi i d-cehdeɣ fell-as qqaṛeɣ : « Argaz-agi d Mmi-s n Ṛebbi.»
34og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.
35Azekka-nni, Yeḥya mazal-it dinna nețța d sin seg inelmaden-is.
35Dagen efter stod atter Johannes og to av hans disipler der,
36Akken i gwala Sidna Ɛisa iɛedda-d, yenna-yasen : Atan izimer n Ṛebbi !
36og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam!
37Mi slan i imeslayen-agi, inelmaden-nni tebɛen Sidna Ɛisa.
37Og de to disipler hørte hans ord, og de fulgte efter Jesus.
38Sidna Ɛisa mi geẓra tebɛen-t-id, yezzi-d ɣuṛ-sen, yenna-yasen : D acu tebɣam ? Nutni nnan-as : Ṛabi ( yeɛni : a Sidi ), anda tzedɣeḍ ?
38Da vendte Jesus sig om, og da han så de fulgte efter ham, sa han til dem:
39Yenna-yasen : Ddut yid-i aț-țeẓrem. Inelmaden-nni ddan yid-es, ẓran anda yezdeɣ. Aț-țili d ṛebɛa n tmeddit, qqimen yid-es armi yekfa wass.
39Hvad søker I? De sa til ham: Rabbi! det er utlagt: mester! hvor har du ditt herberge?
40Andriyus, gma-s n Semɛun Buṭrus d yiwen seg inelmaden-nni i gtebɛen Sidna Ɛisa m'akken i sen-d-yehdeṛ fell-as Yeḥya ;
40Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de blev hos ham den dag; det var omkring den tiende time.
41iṛuḥ uqbel ɣer gma-s Semɛun, yenna-yas : Nufa Lmasiḥ ! Win i gextaṛ Ṛebbi.
41En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte efter ham, var Andreas, Simon Peters bror;
42Andriyus yewwi Semɛun ɣer Sidna Ɛisa. Akken i t-iwala Sidna Ɛisa, imuqel-it yenna-yas : Kečč i d Semɛun mmi-s n Yunes. Sya d asawen aț-tețțusemmiḍ Sifas yeɛni : Buṭrus.
42han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.
43Azekka-nni, Sidna Ɛisa yeqsed ad iṛuḥ ɣer tmurt n Jlili. Deg ubrid yemmuger-ed Filibus, yenna-yas : Ddu-d yid-i !
43Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.
44Filibus, d yiwen si taddart n Bitsayda, anda akken zedɣen Buṭrus d Andriyus.
44Dagen efter vilde han dra derfra til Galilea, og han traff Filip. Og Jesus sa til ham: Følg mig!
45Syenna Filibus yeẓra-d Natanahil, yenna-yas : Nufa win ɣef i d-yehdeṛ Sidna Musa di ccariɛa, win akken i ɣef d-xebbṛen lenbiya. D Ɛisa, mmi-s n Yusef n taddart n Naṣaret.
45Men Filip var fra Betsaida, Andreas' og Peters by.
46Natanahil yerra-yas : Amek, yezmer a d-iffeɣ wayen yelhan si taddart n Naṣaret ? Filibus yerra-yas : Eyya-d aț-țwaliḍ s wallen-ik !
46Filip traff Natanael, og sa til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret!
47Sidna Ɛisa mi gwala Natanahil iteddu-d ɣuṛ-es, yenna : Atah yiwen n wat Isṛail n tideț, ulac deg-s leɣdeṛ.
47Og Natanael sa til ham: Kan det komme noget godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!
48Natanahil yenna i Sidna Ɛisa : Anda i yi-tesneḍ ? Sidna Ɛisa yerra-yas : Uqbel a k-d-yessiwel Filibus, mi telliḍ ddaw n tneqleț, walaɣ-k-in !
48Jesus så Natanael komme bortimot sig, og sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i.
49Dɣa Natanahil yenna-yas : A Sidi, kečč d Mmi-s n Ṛebbi ! D agellid n wat Isṛail !
49Natanael sa til ham: Hvor kjenner du mig fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på dig, mens du var under fikentreet, så jeg dig.
50Sidna Ɛisa yerra-yas : Tumneḍ imi i k-d-nniɣ walaɣ k-in seddaw n tneqleț ; sya ɣer zdat aț-țeẓred ayen yugaren annect-a !
50Natanael svarte ham: Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge!
51S tideț qqaṛeɣ-awen : aț-țwalim igenni yeldi, lmalayekkat n Sidi Ṛebbi țțalint țṣubbunt sennig Mmi-s n bunadem.
51Jesus svarte og sa til ham: Fordi jeg sa dig at jeg så dig under fikentreet, derfor tror du? Du skal få se det som er større enn dette.
52Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal se himmelen åpnet og Guds engler stige op og stige ned over Menneskesønnen.