1Deffir wayagi, Sidna Ɛisa ikemmel abrid-is iteddu di tmurt n Jlili. Ur yebɣi ara ad iṛuḥ ɣer tmurt n Yahuda, axaṭer imeqqranen n wat Isṛail țqelliben fell-as iwakken a t nɣen.
1Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet.
2Lɛid i deg xeddmen wat Isṛail tiɛecciwin iqeṛṛeb-ed.
2Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær.
3Dɣa atmaten is nnan-as : Kker aț-țṛuḥeḍ ɣer tmurt n Yahuda akken inelmaden-ik yellan dinna ad ẓren ayen i txeddmeḍ.
3Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør!
4Win yebɣan ad yețwassen, ur ilaq ara ad iffer wayen i gxeddem. Imi tzemreḍ i lecɣal imeqqranen, sbeggen-ed iman-ik a k-walin akk yemdanen.
4for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden!
5Atmaten-is s yiman-nsen ur uminen ara yis.
5For heller ikke hans brødre trodde på ham.
6Sidna Ɛisa yenna-yasen : Ma yella ɣuṛ-wen iwweḍ-ed lweqt, nekk ɣuṛ-i mazal.
6Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden.
7Medden ur sɛin ara sebba s wayes ara kkun keṛhen, keṛhen-iyi nekk imi d-sbeggneɣ yir lecɣal-nsen.
7Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde.
8Kunwi ṛuḥet aț-țɛeggdem, ma d nekk ur tedduɣ ara, imi lweqt-iw urɛad i d-yusi.
8Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet.
9Mi sen-d-yenna ayagi, yeǧǧa-ten ṛuḥen, nețța yeqqim di tmurt n Jlili.
9Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea.
10Mi ṛuḥen watmaten-is ad ɛeggden, iṛuḥ ula d nețța mbla ma yesseɛlem yiwen.
10Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom.
11Deg ussan n lɛid, imeqqranen n wat Isṛail țnadin fell-as, steqsayen anda yella.
11Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han?
12Lɣaci i d-yusan ad ɛeggden, bdan țmeslayen fell-as. Kra deg-sen qqaṛen : D argaz n lxiṛ ! Wiyaḍ qqaṛen : Awah ! Yețkellix kan ɣef lɣaci !
12Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill.
13Yiwen ur d-yehdiṛ fell-as ɛinani axaṭer uggaden imeqqranen n wat Isṛail.
13Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene.
14Mi gneṣṣef lɛid n iɛecciwen, Sidna Ɛisa yuli ɣer lǧameɛ iqedsen, yebda yesselmad.
14Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte.
15At Isṛail wehmen, qqaṛen : Ur yeɣṛi ara d lɛulama yerna yessen tira iqedsen, ansi i s-d-tekka tmusni-yagi ?
15Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært?
16Sidna Ɛisa yenna yasen : Ayen i sselmadeɣ mačči s ɣuṛ-i i d-yekka, yekka-d s ɣuṛ win i yi-d iceggɛen.
16Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig;
17Win iqesden ad yexdem lebɣi n Ṛebbi ad yeɛqel ma yella wayen i sselmadeɣ yekka-d s ɣuṛ Ṛebbi neɣ d imeslayen-iw kan.
17vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.
18Win iheddṛen s yisem-is yețqellib ad yawi cciɛa i yiman-is. Ma d win yețqelliben a d-yawi cciɛa i win i t-id iceggɛen yeqqaṛ tideț, ulac deg-s lexdeɛ.
18Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.
19Nnbi Musa yeǧǧa-yawen-d ccariɛa, lameɛna ulac gar-awen win i ț-itebɛen ! Acuɣeṛ i tețqellibem a yi tenɣem ?
19Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet?
20Lɣaci nnan-as : Anwa akka i gebɣan a k-ineɣ ? Waqila ikcem-ik lǧen !
20Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet?
21Sidna Ɛisa yenna-yasen : ?ef wayen akka xedmeɣ i twehmem ?
21Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den.
22Meyzet ɣef wayagi : nnbi Musa yeǧǧa-yawen-d lextana (ṭṭhaṛa), lɛadda-agi mačči s ɣuṛ-es i d-tekka meɛna s ɣuṛ lejdud-is. Atan tqeblem tessextanem deg wass n westeɛfu.
22Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten;
23Ma yella tqeblem aț-țesxetnem i weqcic deg ass n westeɛfu, iwakken ur tețxalafem ara ccariɛa n Musa, acuɣeṛ terfam fell-i imi sseḥlaɣ amdan s lekmal-is deg wass n westeɛfu ?
23når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten?
24Beṛkat ! Ur ḥekkmet ara s wayen kan i țwalint wallen-nwen, lemdet aț-țḥekmem s lḥeqq.
24Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom!
25Kra n imezdaɣ n temdint n Lquds wehmen, qqaṛen : Mačči d win akken i țqelliben a t-nɣen ?
25Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet?
26Atan iheddeṛ ɛinani zdat lɣaci, yiwen ur s-yenni acemma ! Ɛeqlen-t lɛulama-nneɣ d nețța i d Lmasiḥ ?
26Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias?
27Argaz-agi neẓra ansi-t, lameɛna Lmasiḥ asm'ara d-yas yiwen ur iẓerr ansi ara d-yekk.
27Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.
28Sidna Ɛisa yenṭeq s ṣṣut ɛlayen, slan-as-d akk deg wefrag n Lǧameɛ iqedsen, yenna : Tessnem-iyi yerna teẓram ansi i d-kkiɣ ! Ur d-usiɣ ara s lebɣi-w, lameɛna d Bab n lḥeqq i yi-d iceggɛen; kunwi ur t-tessinem ara.
28Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner.
29Nekkini ssneɣ-t axaṭer s ɣuṛ-es i d-usiɣ yerna d nețța i yi-d-iceggɛen.
29Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig.
30Bɣan a t-ṭṭfen imiren, meɛna yiwen ur yesris afus-is fell-as imi ass-is urɛad d-yewwiḍ.
30De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet.
31Aṭas n lɣaci si terbaɛt-nni i gumnen yis, qqaṛen : M'ara d-yas Lmasiḥ, eɛni ad ixdem lbeṛhanat yugaren wigi ?
31Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?
32Ifariziyen wwin-d s lexbaṛ s wayen heddṛen lɣaci ɣef Sidna Ɛisa, dɣa lmuqedmin imeqqranen akk-d ifariziyen ceggɛen iɛessasen a t-id ṭṭfen.
32Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham.
33Sidna Ɛisa yenna i lɣaci : Mazal-iyi kra n lweqt yid-wen, syin akkin ad uɣaleɣ ɣer win i yi-d iceggɛen.
33Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig.
34Aț-țqellbem fell-i ur iyi-tețțafem ara imi ur tezmirem ara a d-tasem ɣer wanda ara yiliɣ.
34I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme.
35At Isṛail qqaṛen wway gar-asen : Anda akka ara iṛuḥ armi ur nețțizmir ara a t-naf ? Eɛni ad iṛuḥ ɣer wat Isṛail ițwazerɛen ger leǧnas ? Neɣ ibɣa ad isselmed leǧnas nniḍen ?
35Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne?
36D acu i gebɣa a d-yini mi d-iqqaṛ : « aț-țqellbem fell-i, ur iyi-tețțafem ara axaṭer ur tezmirem ara a d-tasem ɣer wanda ara yiliɣ.»
36Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme?
37Ass aneggaru n lɛid, yellan d ass yesɛan aṭas n lqima ; Sidna Ɛisa ibedden ger lɣaci iɛeggeḍ, yenna : Win iffuden a d-yas ɣuṛ-i ad isew ; win yumnen yis-i a d-yas ad isew.
37Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke!
38Akken yura di lkutub : D isaffen n waman ara d-ițfeggiḍen seg-s.
38Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.
39Sidna Ɛisa yenna-d ayagi ɣef Ṛṛuḥ iqedsen ara yeččaṛen ulawen n wid yumnen yis. Di lweqt-nni, Ṛṛuḥ iqedsen mazal ur d-ițțunefk ara axaṭer Sidna Ɛisa werɛad yekcim tamanegt-is.
39Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.
40Ger lɣaci i s-d-yeslan, llan wid yeqqaṛen : Argaz-agi mbla ccekk d nețța i d nnbi-nni ara d-yasen !
40Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten.
41Wiyaḍ qqaṛen : D nețța i d Lmasiḥ ! Ma d kra nniḍen qqaṛen : Yezmer Lmasiḥ a d-iffeɣ si tmurt n Jlili ?
41Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea?
42Ur yuri ara di tira iqedsen : Lmasiḥ a d-yeffeɣ si dderya n Sidna Dawed, si taddart n Bitlḥem ?
42Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var?
43S wakka i gebda yețțimɣuṛ lxilaf ger lɣaci ɣef Sidna Ɛisa.
43Det blev da splid iblandt folket for hans skyld.
44Kra deg-sen bɣan a t-ḥebsen lameɛna yiwen ur yesris afus-is fell-as.
44Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham.
45Mi yuɣalen iɛessasen i d-yețwaceggɛen a t-ṭṭfen, lmuqedmin imeqqranen d ifariziyen nnan-asen : Iwacu ur t-id-tewwim ara ?
45Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit?
46Nutni rran-asen : Di leɛmeṛ ur nesli i yiwen iheddeṛ am nețța.
46Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann.
47Ifariziyen nnan-asen : Iseḥḥer-ikkun ula d kunwi ?
47Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre?
48Teẓram yiwen si lecyux-nneɣ, neɣ seg ifariziyen i gumnen yis ?
48Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne?
49Anagar lɣaci-agi ur nessin ara ccariɛa... a ten-inɛel Ṛebbi !
49Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet.
50Nikudem yellan d yiwen seg-sen, win akken i gṛuḥen deg iḍ ɣer Sidna Ɛisa, yenna-yasen :
50Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem:
51Tserreḥ-aɣ ccariɛa-nneɣ a neḥkem ɣef yiwen uqbel a s-nsel neɣ uqbel a nẓer d acu n cceṛ i gexdem ?
51Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort?
52Nutni rran-as : Ula d kečč d ajlili ? Qelleb mliḥ di tira iqedsen aț-țafeḍ : « Ulac nnbi ara d-yekken si tmurt n Jlili.»
52De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!
53Imiren, mkul yiwen yuɣal ɣer wexxam-is.
53Og de gikk hver til sitt.