1Sidna Ɛisa yuli s yiɣil uzemmur ;
1Men Jesus gikk til Oljeberget.
2azekka-nni, ssbeḥ zik yuɣal ɣer lǧameɛ iqedsen. Lɣaci meṛṛa uzzlen-d ɣuṛ-es. Sidna Ɛisa yeqqim gar-asen, yebda yesselmad iten deg ufrag n lǧameɛ.
2Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.
3Atnaya lɛulama n ccariɛa akk-d ifariziyen wwin-as-d yiwet n tmeṭṭut ṭṭfen-ț txeddem zzna. Sbedden-ț ger lɣaci akken a ț iwali Sidna Ɛisa.
3Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham
4Nnan-as : A Sidi, neṭṭef tameṭṭut-agi mi txeddem zzna.
4og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.
5Di ccariɛa, Sidna Musa yumeṛ-aɣ-d a neṛjem s yedɣaɣen tameṭṭut am tagi alamma temmut. I keččini d acu ara d-tiniḍ ?
5I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?
6Steqsan-t iwakken a t-jeṛṛben, țnadin sebba s wacu ara ccetkin fell-as. Sidna Ɛisa yekna, yețțaru s uḍad-is di lqaɛa.
6Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.
7Imi t-ḥeṛṣen s usteqsi, yekker yenna-yasen : Win deg-wen werǧin yednib a ț-yeṛjem d amezwaru !
7Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!
8Yekna daɣen yețțaru di lqaɛa.
8Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.
9Lɣaci-nni, mi slan annect-agi, bdan tixxiṛen yiwen yiwen, seg umɣaṛ armi d ameẓyan. ?ǧan dinna Sidna Ɛisa weḥd-es di tlemmast n wefrag n lǧameɛ iqedsen, nețța ț-țmeṭṭut-nni.
9Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.
10Dɣa yerfed allen-is, yenna-yas : A tameṭṭut, anda-ten widak-nni i d-icetkan fell-am ? Ulac win iḥekmen fell-am ?
10Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?
11Tenna-yas : Ulac a Sidi ! Sidna Ɛisa yenna-yas : Ula d nekk ur ḥekkmeɣ ara fell-am. Ṛuḥ, meɛna sya d asawen xḍu i ddnub.
11Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!
12Sidna Ɛisa iheddeṛ i lɣaci yenna yasen : D nekk i ț-țafat n ddunit, win ara yi-tebɛen ur iteddu ara di ṭṭlam, lameɛna ad yesɛu tafat n tudert.
12Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.
13Ifariziyen nnan-as : Tețcehhiḍeḍ ɣef yiman-ik, cchada-inek ur tṣeḥḥa ara.
13Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.
14Sidna Ɛisa yenna-yasen : ?-țideț, țcehhideɣ ɣef yiman-iw, lameɛna cchada-inu tṣeḥḥa, axaṭer ?riɣ ansi d-kkiɣ, ẓriɣ daɣen ɣer wanda tedduɣ. Ma d kunwi ur te?rim ansi d-kkiɣ ur teẓrim anda tedduɣ.
14Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.
15Kunwi tḥekkmem ɣef wiyaḍ s lɛeqliya n wemdan, ma d nekk ur ḥekkmeɣ ɣef yiwen.
15I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.
16Ma yella yewwi-d lḥal ad ḥekmeɣ, ad ḥekkmeɣ s lḥeqq axaṭer ur lliɣ ara weḥd-i, Baba Ṛebbi i yi-d-iceggɛen yella yid-i.
16Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;
17Yura di ccariɛa-nwen belli ma ddukklen sin inigan ɣef yiwet n cchada, cchada-nsen tețwaqbel.
17men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.
18Atan nekk cehdeɣ-ed ɣef yiman-iw, Baba i yi-d-iceggɛen d inigi fell-i.
18Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.
19Nutni nnan-as : Anda yella Baba-k ? Yerra-yasen : Ur iyi-tessinem, ur tessinem Baba. Lemmer i yi-tessinem, tili tesnem Baba.
19De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.
20Sidna Ɛisa yenna-d annect-agi mi gesselmad deg wefrag n lǧameɛ iqedsen, zdat wemkan anda srusun lweɛdat. Ula d yiwen ur yesris afus-is fell-as axaṭer urɛad d-yewwiḍ wass-is.
20Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.
21Sidna Ɛisa yerna yenna-yasen : Atan ad ṛuḥeɣ, aț-țqellbem fell-i lameɛna aț-țemtem di ddnub-nwen, ur tezmirem ara a d-tasem ɣer wanda ara ṛuḥeɣ.
21Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.
22At Isṛail qqaṛen wway gar-asen : Ahat yebɣa ad ineɣ iman-is imi ɣ-d-yenna ur tezmirem ara a d-tasem ɣer wanda ara ṛuḥeɣ ?
22Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?
23Sidna Ɛisa yerra-yasen : Kunwi n lqaɛa nekk n igenwan ; kunwi n ddunit-agi nekk mačči-yines.
23Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
24Daymi i wen-d-nniɣ aț-țemtem di ddnub-nwen. Atan m'ur tuminem ara belli nekk « d Win yellan, » aț-țemtem di ddnub-nwen.
24Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.
25Nnan-as : Anwa-k keččini ? Sidna Ɛisa yerra-yasen : D win akken i wen-d-qqaṛeɣ si tazwara.
25De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.
26?ef wayen i kkun-yeɛnan sɛiɣ aṭas ara d-iniɣ, aṭas ara ḥasbeɣ ; win i yi-d-iceggɛen d Bab n tideț, d ayen i sliɣ ɣuṛ-es i d-țɛawadeɣ di ddunit.
26Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.
27Imi ur fhimen ara belli ɣef Baba Ṛebbi i sen-d-iheddeṛ,
27De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.
28yenna-yasen daɣen : Asm'ara tessaɛlim Mmi-s n bunadem, imiren aț-țfiqem belli nekk « d Win yellan !» Aț-țɛeqlem belli ur xeddmeɣ acemma s yiman-iw, lameɛna qqaṛeɣ-ed ayen i yi-iselmed Baba Ṛebbi.
28Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.
29Win i yi-d-iceggɛen yella yid-i, ur yi-țțaǧa ara weḥd-i imi dayem xeddmeɣ lebɣi-s.
29Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.
30Mi d-yenna imeslayen-agi, aṭas i gumnen yis.
30Da han talte dette, trodde mange på ham.
31Sidna Ɛisa yenna i wat Isṛail i gumnen yis : Ma teṭṭfem s tideț deg awal-iw aț-țilim d inelmaden-iw n ṣṣeḥ.
31Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,
32Aț-țissinem tideț, tideț ara kkun isuffɣen ɣer tlelli.
32og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
33Nnan-as : Nukni ț-țarwa n Sidna Ibṛahim. Di leɛmeṛ ur nelli d aklan n walebɛaḍ ; amek i tzemreḍ a d-tiniḍ : « Aț-țesɛum tilelli »?
33De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?
34Sidna Ɛisa yerra-yasen : S tideț qqaṛeɣ-awen : kra n win ixeddmen ddnub d akli n ddnub.
34Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.
35Aklan ur țwaḥsaben ara n at wexxam ma d mmi-s n wexxam yețwaḥseb dayem n at wexxam.
35Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid.
36Ma yella d Mmi-s i wen-d-yefkan tilelli, aț-țilim s tideț di tlelli.
36Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.
37?riɣ belli kunwi ț-țarwa n Ibṛahim, lameɛna tețnadim a yi tenɣem axaṭer awal-iw ur ikeččem ara ulawen-nwen.
37Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.
38Nekk qqaṛeɣ-ed ayen ẓriɣ ɣer Baba, ma d kunwi txeddmem ayen i tlemdem s ɣuṛ Baba-twen !
38Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.
39At Isṛail rran-as : Baba-tneɣ nukkni, d Sidna Ibṛahim. Sidna Ɛisa yenna-yasen : Lemmer ț-țideț d arraw n Ibṛahim i tellam , tili txeddmem lecɣal i gxeddem Ibṛahim ;
39De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;
40kunwi tețqellibem a yi-tenɣem, acuɣeṛ ? Axaṭer qqaṛeɣ-awen-d tideț akken i ț-sliɣ ɣer Baba Ṛebbi. Ibṛahim di leɛmeṛ ur yexdim am kunwi !
40men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.
41Kunwi txeddmem akken i gxeddem Baba twen ! Nutni rran-as : Ur nelli ara d arraw n leḥṛam ; nesɛa yiwen n Baba-tneɣ kan : d Ṛebbi !
41I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.
42Sidna Ɛisa yenna-yasen : Lemmer ț-țideț d Ṛebbi i d Baba twen tili tḥemmlem-iyi axaṭer s ɣuṛ-es i d-kkiɣ, s ɣuṛ-es i d-usiɣ ɣuṛ-wen. Ur d-usiɣ ara s yiman-iw lameɛna d nețța i yi-d-iceggɛen.
42Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.
43Acuɣeṛ ur tfehhmem ara ayen i wen-d-qqaṛeɣ ? Axaṭer ur tezmirem ara aț-țqeblem imeslayen-iw.
43Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.
44Baba-twen d Cciṭan yerna tebɣam aț-țxedmem lebɣi-s. Nețța d bu-tmegṛaḍ si tazwara, ur yeṭṭif ara di tideț axaṭer ulac deg-s tideț. M'ara yeskiddib, yețmeslay-ed seg ul-is imi d ameskaddab i gella ; d nețța i d bab n lekdeb.
44I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
45Lameɛna nekk qqaṛeɣ-d tideț, daymi ur iyi-tețțamnem ara.
45Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.
46Anwa deg-wen ara yi-d-issuksen ula yiwet n lɣelṭa ? Ma nniɣ-ed tideț, iwacu ur iyi-tețțamnem ara ?
46Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?
47Win yellan n Ṛebbi yesmeḥsis i wawal n Ṛebbi. Kunwi ur tellim ara n Ṛebbi, daymi ur tesmeḥsisem ara i wawal-is.
47Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.
48At Isṛail nnan-as : Nesɛa lḥeqq mi d-nenna kečč d asamari, yerna izdeɣ-ik uṛuḥani !
48Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?
49Sidna Ɛisa yerra-yasen : Ur iyi-izdiɣ ara uṛuḥani. Nekk țɛuzzuɣ Baba Ṛebbi, kunwi tḥeqṛem-iyi.
49Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.
50Ur țqellibeɣ ara ccan i yiman-iw, yella win yețḥebbiṛen fell-i, d nețța ara yi-d-yefken lḥeqq.
50Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.
51A wen-iniɣ tideț : win iḥerzen awal-iw ur yețmețțat ara maḍi.
51Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.
52At Isṛail nnan-as : Atan tura iban izdeɣ-ik uṛuḥani ! Sidna Ibṛahim yemmut, lenbiya mmuten, kečč teqqaṛeḍ : win iḥerzen awal-iw ur yețmețțat ara maḍi !
52Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden!
53Tugareḍ baba-tneɣ Ibṛahim neɣ lenbiya meṛṛa i gemmuten ? D acu i tḥesbeḍ iman-ik ?
53Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?
54Sidna Ɛisa yerra-yasen : Ma fkiɣ ccan i yiman-iw, ccan-iw ur yesɛi ara azal. Win i yi-d-yețțaken ccan d Baba, win akken i teqqaṛem « d Ṛebbi-nneɣ.»
54Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.
55Kunwi ur t-tessinem ara, nekkini ssneɣ-t. Ma nniɣ-ed ur t-ssineɣ ara ad uɣaleɣ d akeddab am kunwi. Lameɛna ssneɣ-t yerna xeddmeɣ lebɣi-s.
55Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
56Baba-twen Ibṛahim yefṛeḥ mi geẓra iteddu-d wass-iw, tura mi t-yeẓra yefṛeḥ aṭas.
56Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.
57At Isṛail nnan-as : Amek, urɛad tesɛiḍ xemsin iseggasen teqqaṛeḍ walaɣ Ibṛahim ?
57Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?
58Sidna Ɛisa yenna-yasen : Uqbel a d-ilal Ibṛahim, lliɣ !
58Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.
59?ef wannect-agi i d-ddmen wat Isṛail iblaḍen iwakken a t-ṛeǧmen. Sidna Ɛisa yekcem ger lɣaci, yeffeɣ seg wefrag n lǧameɛ iqedsen.
59Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.