1Di teswiɛt-nni kan, lɣaci yennejmaɛ-ed s luluf armi țemyeɛfasen. Sidna Ɛisa yenna i yinelmaden-is : ?adret iman-nwen ɣef temtunt ( iɣes ) n yifariziyen, axaṭer d at sin wudmawen.
1Da folket imens hadde samlet sig i tusentall, så de trådte på hverandre, tok han til orde og sa til sine disipler: Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!
2Kra n wayen iɣummen a d-iban, kra n wayen yeffren ad yemẓer.
2Men intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;
3Ayen i thedṛem di ṭṭlam a t-slen di tafat, ayen i tennam ɣer umeẓẓuɣ di texxamt ad ițțuberreḥ deg yizenqan.
3derfor skal alt det som I sier i mørket, bli hørt i lyset, og det som I hvisker i øret inne i kammerne, det skal bli forkynt på takene.
4A wen-d-iniɣ i kunwi yellan d iḥbiben-iw : ur țțagadet ara wid ineqqen lǧețța, sennig lmut ur zmiren ad xedmen acemma nniḍen.
4Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere;
5A wen-d-iniɣ anwa i glaq aț- țaaggadem : aggadet win izemren a kkun-ikkes si ddunit yerna a kkun-iḍeggeṛ ɣer ǧahennama. Atan nniɣ-awen-t-id, d nețța i glaq aț- țaggadem.
5men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå ihjel og til derefter å kaste i helvede! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte.
6D acu i swan xemsa iẓiwcen ? Anaɣ sin iṣurdiyen kan ! Lameɛna Sidi Ṛebbi ur itețțu ula d yiwen deg-sen.
6Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.
7Ula d anẓaden n iqeṛṛay-nwen țwaḥesben yiwen yiwen. Ur țțagadet ara ihi, teswam akteṛ n iẓiwcen.
7Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen; frykt ikke! I er mere enn mange spurver.
8A wen-d-iniɣ : kra n win ara d-icehden zdat yemdanen belli yumen yis-i, Mmi-s n bunadem ur t-inekkeṛ ara zdat lmalayekkat,
8Men jeg sier eder: Hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler;
9ma d win ara yi-nekṛen zdat yemdanen, ula d nekk a t-nekkṛeɣ zdat lmalayekkat n Ṛebbi.
9men den som fornekter mig for menneskene, han skal fornektes for Guds engler.
10Kra n win ara yewten di Mmi-s n bunadem a s-ițusemmeḥ, ma d win ara iregmen Ṛṛuḥ iqedsen ulac fell-as ssmaḥ.
10Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli forlatt; men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, ham skal det ikke bli forlatt.
11M'ara kkun-awin ad ḥekmen fell-awen di leǧwameɛ zdat lecyux d lḥekkam, ur țxemmimet ara amek ara tsellkem iman-nwen neɣ ɣef wayen ara d-tinim,
11Men når de fører eder frem for synagogene og øvrighetene og myndighetene, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si;
12axaṭer d Ṛṛuḥ iqedsen ara wen-d-ifken di teswiɛt-nni ayen ilaqen a t-id-tinim.
12for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si.
13Yiwen wergaz inṭeq-ed si ger n lɣaci yenna i Sidna Ɛisa : A Sidi, ini-yas i gma ad ibḍu yid-i lweṛt i d-iǧǧa baba-tneɣ.
13Og en av folket sa til ham: Mester! si til min bror at han skal skifte arven med mig!
14Sidna Ɛisa yerra-yas : Ay argaz, anwa i yi-sbedden iwakken ad bḍuɣ gar-awen ?
14Men han sa til ham: Menneske! hvem har satt mig til dommer eller skifter over eder?
15Dɣa yenna i lɣaci : ?adret iman-nwen ɣef ṭṭmeɛ imi tudert n wemdan ur d-tekki ara seg wayen yesɛa ɣas akken di rrbeḥ ameqqran i gella.
15Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.
16Imiren yewwi-yasen-d lemtel agi : Yiwen umeṛkanti, yesɛa tamurt tefka-d aṭas n lɣella.
16Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt;
17Ixemmem deg iman-is, yenna : « amek ara xedmeɣ imi ur sɛiɣ ara amkan anda ara jemɛeɣ leṛẓaq-iw ?
17og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i.
18Ad huddeɣ ikuffan-iw, ad bnuɣ wiyaḍ d imeqqranen iwakken ad jemɛeɣ irden-iw d leṛẓaq-iw meṛṛa.
18Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods;
19Imiren ad iniɣ i yiman-iw : « atan tesxezneḍ leṛẓaq i waṭas n iseggasen ; steɛfu tura, ečč, sew tezhuḍ. »
19og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad!
20Lameɛna Sidi Ṛebbi yenna yas-d : « a win iɣeflen ! Iḍ-agi ad a k-ddmeɣ ṛṛuḥ-ik ! Ayen meṛṛa i tjemɛeḍ, iwumi ara d-yeqqim ? »
20Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet?
21Akka i tdeṛṛu d win ijemɛen leṛẓaq i yiman-is, wala ad ixdem ɣef laxeṛt-is, ad yili d ameṛkanti ɣer Ṛebbi.
21Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud.
22Sidna Ɛisa yenna daɣen i yinelmaden-is : ?ef wayagi i wen-d-qqaṛeɣ ur țḥebbiṛet ara ɣef tudert-nwen, ɣef wayen ara teččem d wayen ara telsem.
22Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med!
23Axaṭer tudert-nwen tugar lqut, lǧețța-nwen tugar llebsa.
23Livet er mere enn maten, og legemet mere enn klærne.
24Walit tigerfiwin , ur zerrɛent ur meggrent , ur sɛint akufi ur sɛint acbayli meɛna Sidi Ṛebbi ițɛeyyic itent. Acḥal teswam akteṛ n yefṛax n igenni !
24Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem allikevel. Hvor meget mere er ikke I enn fuglene!
25Anwa deg-wen i gzemren s uḥebbeṛ ad yessiɣzef leɛmeṛ-is ula s yiwen n wass ?
25Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
26Imi ur tezmirem ara i tɣawsiwin timecṭuḥin, acuɣeṛ i tețḥebbiṛem ɣef wayen nniḍen ?
26Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre?
27Walit amek gemmun ijeǧǧigen n lexla ! Ur țellmen ur ẓeṭṭen ! Atan qqaṛeɣ-awen : ula d agellid Sliman s yiman-is di ccan-is, ur yelsi am yiwen seg yijeǧǧigen-agi.
27Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem.
28Ma yella Sidi Ṛebbi yeslusu akka leḥcic yellan ass-agi di lexla, azekka ad iṛeɣ di tmes, amek ur kkun-islusu ara kunwi, ay imdanen ixuṣṣen di liman !
28Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, hvor meget mere skal han da klæ eder, I lite troende!
29Ur țḥebbiṛet ara ihi ! Ur țqellibet ara ɣef wayen ara teččem d wayen ara teswem,
29Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit.
30axaṭer d imdanen ur nețțamen ara s Ṛebbi i gețqelliben ɣef wayagi meṛṛa. Baba-twen yellan deg yigenwan yeẓra ayen teḥwaǧem.
30For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det.
31Qellbet axiṛ ɣef tgeldit n Ṛebbi, ayen nniḍen meṛṛa d nețța ara wen-t-id ifken.
31Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift!
32Ur țțagad ara a taqeḍɛit illan tamecṭuḥt, axaṭer iɛǧeb-as i Baba Ṛebbi a wen-d-yefk tageldit-is.
32Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.
33Zzenzet ayen tesɛam, tsedqem-t. Heggit i yiman-nwen deg yigenwan agerruj ur nkeffu, ur nrekku, dinna ulac imakaren ara t-yakren, ulac ibeɛɛac ara t-iččen.
33Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer!
34Axaṭer anda yella ugerruj-ik, dinna ara yili wul-ik.
34For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være.
35Heggit iman-nwen, ɛiwzet, beggset ɣef yiman-nwen tceɛlem tiftilin-nwen !
35La eders lender være ombundet og eders lys brennende,
36Ilit am wid yețṛaǧun amɛellem nsen ara d-yuɣalen si tmeɣṛa ; akken kan ara d-yesqeṛbeb a s-ldin tawwurt.
36og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke op for ham straks han kommer og banker på!
37Amarezg n yiqeddacen-agi ara d-yaf wemɛellem-nsen ɛawzen. A wen-d iniɣ tideț, ad ibeddel llebsa, a ten isɣim ɣer ṭṭabla iwakken a sen-yefk ad ččen.
37Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde op om sig og la dem sette sig til bords og gå frem og tjene dem.
38Ma yewweḍ-ed di țnaṣfa n yiḍ neɣ akteṛ, amarezg-nsen ma yufa-ten-id mazal țṛaǧun-t !
38Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de.
39Fehmet ayagi : lemmer yeẓra bab n wexxam lweqt i deg ara d-yas umakar, tili a t-iɛass ur t-ițțaǧa ara ad ikcem axxam-is.
39Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da vilde han våke og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.
40Heggit iman-nwen ula d kunwi imi di lweqt i ɣef ur tebnim (tedmim) ara a d-yas Mmi-s n bunadem.
40Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.
41Buṭrus inṭeq yenna-yas : A Sidi, i nukkni iwumi d-tenniḍ lemtel-agi neɣ i lɣaci meṛṛa ?
41Da sa Peter til ham: Herre! er det oss du taler om i denne lignelse, eller alle?
42Sidna Ɛisa yerra-yas : Anwa i d lewkil iḥeṛcen i ɣef yella lețkal, ara iwekkel bab n wexxam ɣef wayla-s, iwakken ad ifṛeq i yiqeddacen amur-nsen n yirden di lweqt ilaqen ?
42Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?
43Amarezg n wuqeddac agi ara d-yaf bab-is ibedd ɣer cceɣl-is !
43Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
44A wen-d-iniɣ tideț, a t iwekkel ɣef wayen akk yesɛa.
44Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
45Lameɛna aqeddac-nni ma yeqqaṛ deg wul-is : « amɛellem-iw iɛeṭṭel ur d yuɣal ara» ! Yebda iḥeqqeṛ iqeddacen ț-țqeddacin, yekkat-iten, iteț itess alamma yeskkeṛ.
45Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig,
46A d-yas umɛellem-is deg wass i ɣef ur yebni ara, di lweqt ur yessin ara, a t-iɛaqeb s lmut akken țțuɛaqben wid iɛuṣan Ṛebbi.
46da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med de utro.
47Aqeddac yessnen lebɣi n bab-is yerna ur t-ixdim ara, ad yečč tiɣṛit tameqqrant,
47Men den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han vilde, han skal få mange slag;
48ma d win ur nessin ara lebɣi n bab-is, ixdem ayen yuklalen tiɣṛit, ad yečč tiɣṛit tamecṭuḥt. Win iwumi nefka aṭas a s-nessuter aṭas, ma d win i ɣef nețkel aṭas a neṛǧu deg-s akteṛ.
48men den som ikke kjente den, men gjorde det som er slag verd, han skal få færre. Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mere fordres.
49Usiɣ-ed a d-awiɣ yiwet n tmes ɣer ddunit ! Acḥal ɣeṣbeɣ melmi ara tecɛel !
49Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor gjerne jeg vilde den alt var tendt!
50Yella yiwen n weɣḍas i yi-țṛaǧun... D leɛtab ameqqran yerna ɣeṣbeɣ melmi ara d-yas wass-nni !
50Men en dåp har jeg å døpes med; og hvor jeg gruer til den er fullført!
51Tɣilem d lehna i d-wwiɣ ɣer ddunit ? Xaṭi, d beṭṭu i d-wwiɣ !
51Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid.
52Sya ɣer zdat ma llan xemsa deg yiwen wexxam, ad bḍun ; tlata a d-kkren ɣer sin, sin a d-kkren ɣer tlata.
52For fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre,
53Ababat a d-innaɣ d mmi-s, mmi-s a d-yekker ɣer baba-s ; tayemmaț aț-țennaɣ d yelli-s, yelli-s akk-d yemma-s ; tamɣaṛt aț-țennaɣ ț-țeslit-is, tislit akk-d temɣaṛt-is.
53far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
54Sidna Ɛisa yenna daɣen i lɣaci : M'ara twalim asigna yekka-d si lɣeṛb, teqqaṛem atan a d-tewwet lehwa ; d ayen i gdeṛṛun.
54Men han sa også til folket: Når I ser det stiger en sky op i vest, sier I straks: Det kommer regn, og det skjer så;
55M'ara d-iṣuḍ waḍu seg usammer teqqaṛem ad iḥmu lḥal ; d ayen i d-ideṛṛun daɣen.
55og når I ser det blåser sønnenvind, sier I: Det blir hete, og det blir så.
56Ay at sin wudmawen ! Imi tessnem aț-țɛeqlem lḥal n yigenni d lqaɛa, amek ur tezmirem ara aț-țɛeqlem zzman-agi ?
56I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde; hvorfor kan I da ikke tyde denne tid?
57Acuɣeṛ ur tețmeyyizem ara s yiman-nwen ɣef wayen yellan d lḥeqq ?
57Hvorfor dømmer I da ikke også av eder selv hvad rett er?
58M'ara k-yessiweḍ wexṣim-ik ɣer ccṛeɛ, eɛṛeḍ a ț-tefruḍ yid-es uqbel aț-țawḍem ɣer dinna, neɣ m'ulac a k-yawi ɣer lḥakem, lḥakem a k-yefk i uɛessas, aɛessas a k-iḍeggeṛ ɣer lḥebs.
58For når du går avsted til øvrigheten med din motstander, da gjør dig umak for å bli forlikt med ham mens du er på veien, forat han ikke skal dra dig frem for dommeren, og dommeren overgi dig til fangevokteren, og fangevokteren kaste dig i fengsel.
59A k-d-iniɣ : ur d-tețțeffɣeḍ ara syenna alamma txellṣeḍ aṣurdi aneggaru n ṭlaba-inek.
59Jeg sier dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt til siste øre.