1Di lweqt-nni, kra n yemdanen usan-d a s-ḥkun i Sidna Ɛisa ɣef kra n yergazen n tmurt n Jlili i genɣa Bilaṭus, d wamek issexleḍ dammen-nsen d idammen n iseflawen nsen.
1På samme tid kom nogen og fortalte ham om de galileere hvis blod Pilatus hadde blandet med deres offer.
2Sidna Ɛisa yenna-yasen : Tɣilem belli imezdaɣ-agi n Jlili ițțuɛetben akka d imednuben akteṛ n wiyaḍ ?
2Han svarte da og sa til dem: Tenker I at disse galileere var syndere fremfor alle andre galileere, fordi de har lidt dette?
3Xaṭi, meɛna a wen-d-iniɣ : m'ur tbeddlem ara tikli aț-țemtem ula d kunwi.
3Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme likedan.
4Neɣ am tmenṭac-nni yergazen yemmuten mi d-yeɣli fell-asen ṣṣuṛ n Silwi, tɣilem d imednuben akteṛ n imezdaɣ nniḍen n temdint n Lquds ?
4Eller hine atten som tårnet ved Siloa falt over og slo ihjel, tenker I at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem?
5Xaṭi, meɛna nniɣ-awen : m'ur tbeddlem ara tikli aț-țemtem ula d kunwi.
5Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme på samme vis.
6Yewwi-yasen-d lemtel-agi : Yiwen wergaz yesɛa taneqleț teẓẓa deg yiger n tẓurin. Yusa-d iwakken a d-ikkes tibexsisin lameɛna ur yufi ara.
6Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen.
7Yenna i uxeddam n yiger-nni : tlata n yiseggasen aya nekk țțaseɣ ed iwakken a d-kkseɣ lexṛif si tneqleț agi meɛna ur d-țțafeɣ ara, gzem-iț ihi ! Acuɣeṛ ara teṭṭef akal mbla nnfeɛ ?
7Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte?
8Axeddam-nni yerra-yas : a Sidi, eǧǧ-iț aț-țernu aseggas-a ; aț-țneqceɣ, a s-rreɣ leɣbaṛ,
8Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på,
9sya d asawen ma tefka-d lfakya eǧǧ-iț, m'ulac qeleɛ -iț.
9om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.
10Sidna Ɛisa yesselmad deg yiwen n lǧameɛ deg wass n westeɛfu.
10Og han holdt på å lære i en av synagogene på sabbaten;
11Tella dinna yiwet n tmeṭṭut ihelken tmenṭac yiseggasen aya ; d yiwen uṛuḥani i ț-ikerfen ur tezmir ara aț-țesbedd lqedd-is.
11og se, der var en kvinne som hadde hatt en vanmakts-ånd i atten år, og hun var krumbøid og kunde ikke rette sig helt op.
12Mi ț-iwala Sidna Ɛisa, iluɛa-ț yenna-yas : A tameṭṭut, teḥliḍ seg wekraf-im.
12Da Jesus så henne, kalte han henne til sig og sa til henne: Kvinne! du er løst fra din vanmakt.
13Issers ifassen-is fell-as , imiren kan tesbedd lqedd-is, teḥmed Sidi Ṛebbi.
13Og han la sine hender på henne, og straks rettet hun sig op og priste Gud.
14Ccix-nni n lǧameɛ iɣaḍ-it lḥal imi i ț-isseḥla Sidna Ɛisa deg wass n westeɛfu, yenna i lɣaci : Llan sețța wussan i deg ilaq a nexdem ; aset-ed ihi deg ussan-nni iwakken a kkun-isseḥlu mačči deg wass n westeɛfu !
14Da tok synagoge-forstanderen til orde - han var vred over at Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i; kom derfor på dem og la eder helbrede, og ikke på sabbatsdagen!
15Sidna Ɛisa yerra-yas : Ay at sin wudmawen ! Anwa deg-wen ur d-nețserriḥ i wezger-ines neɣ i weɣyul-is iwakken a t-yawi a d-isew ɣas deg wass n westeɛfu ?
15Men Herren svarte ham og sa: I hyklere! vil ikke enhver av eder på sabbaten løse sin okse eller sitt asen fra krybben og gå bort og vanne dem?
16I tmeṭṭut-agi yellan si dderya n Ibṛahim, i gekref Cciṭan tmenṭac n yiseggasen aya, eɛni ur ilaq ara a s-nekkes akraf ɣas akka d ass n westeɛfu ?
16Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulde ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?
17Mi d-yenna imeslayen-agi, ixṣimen-is meṛṛa nneḥcamen ma d lɣaci feṛḥen s leɛǧayeb i gxeddem.
17Da han sa dette, blev de til skamme alle som stod ham imot, og alt folket gledet sig over alle de herlige gjerninger han gjorde.
18Yenna daɣen : ?er wacu i tețțemcabi tgeldit n Ṛebbi ? ?er wacu ara ț-metleɣ ?
18Derfor sa han: Hvad er Guds rike likt, og hvad skal jeg ligne det med?
19Tețțemcabi ɣer uɛeqqa amecṭuḥ n zerriɛa n uxerḍel i geẓẓa yiwen wergaz di tebḥirt-is. Mi d-imɣi yuɣal d ttejṛa, ifṛax n igenni bnan leɛcuc deg ifurkawen-is.
19Det er likt et sennepskorn som en mann tok og la i sin have; og det vokste og blev til et tre, og himmelens fugler bygget rede i dets grener.
20Yenna daɣen : ?er wacu i zemreɣ ad metleɣ tageldit n Ṛebbi ?
20Og atter sa han: Hvad skal jeg ligne Guds rike med?
21Tețțemcabi ɣer ciṭṭuḥ yiɣes n temtunt i d-teddem tmeṭṭut, tger-it di tlata lkilat n uwren dɣa teǧǧa-t armi yuli meṛṛa.
21Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.
22Deg webrid-is ɣer temdint n Lquds, Sidna Ɛisa ițɛedday ɣef temdinin ț-țudrin, isselmad.
22Og han gikk omkring og lærte rundt om I byer og landsbyer, og tok veien til Jerusalem.
23Isteqsa-t yiwen yenna-yas : A Sidi, drus n yemdanen ara yețțuselken ?
23En sa da til ham: Herre! er det få som blir frelst? Da sa han til dem:
24Yenna-yasen : Qellbet amek ara tkecmem si tewwurt iḍeyqen ; a wen-d-iniɣ : aṭas ara yebɣun ad kecmen lameɛna ur țțizmiren ara.
24Strid for å komme inn igjennem den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.
25M'ara d-yekker bab n wexxam ad isekkeṛ tawwurt, wid i d-yufa lḥal di beṛṛa a d-bdun asqeṛbeb ad qqaṛen : « A Sidi ! A Sidi ! Ldi-yaɣ tawwurt» ! Nețța a wen-d-yerr : ur kkun-ssineɣ ur ẓriɣ ansi i d-tekkam !?
25Fra den stund av da husbonden har reist sig og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk op for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra.
26Kunwi ad as-tinim : « anaɣ nečča neswa yid-ek, teslemdeḍ deg yizenqan nneɣ ! »
26Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øine, og du lærte på våre gater!
27Nețța a wen-d-yerr : Nniɣ-awen ur kkun-ssineɣ ara, beɛdet akkin fell-i a kunwi ixeddmen cceṛ !
27Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra mig alle I som gjorde urett!
28Dinna ara yilin yimeṭṭawen d nndama tameqqrant m'ara twalim Ibṛahim, Isḥaq, Yeɛqub akk-d lenbiya di tgelda n yigenwan, ma d kunwi aț-țeqqimem di beṛṛa.
28Der skal være gråt og tenners gnidsel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor.
29A d-asen si cceṛq d lɣeṛb, seg umalu d usammer, ad ṭṭfen imukan di tmeɣṛa n tgelda n igenwan.
29Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte til bords i Guds rike.
30Imiren ad ilin ineggura ara yuɣalen d imezwura, am akken daɣen ara yilin imezwura ara yuɣalen d ineggura.
30Og se, der er de som er mellem de siste og skal bli de første, og der er de som er mellem de første og skal bli de siste.
31Di teswiɛt-nni, kra n ifariziyen usan-d ɣer Sidna Ɛisa nnan-as : Ṛuḥ tixxeṛ syagi, atan Hiṛudus ițqellib a k-ineɣ.
31I samme stund kom nogen fariseere og sa til ham: Gå bort og dra herfra! for Herodes har i sinne å slå dig ihjel.
32Yenna-yasen : Ṛuḥet init-as i wuccen-agi : ass-a d uzekka ad ssufɣeɣ leǧnun, ad sseḥluɣ imuḍan , ass wis tlata ad fakeɣ cceɣl-iw.
32Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelser idag og imorgen, og på den tredje dag er jeg ved enden;
33Lameɛna ilaq ad kemmleɣ tikli-inu ass-a, azekka d sellazekka, axaṭer ur s-ilaq ara i nnbi ad immet beṛṛa n temdint n Lquds.
33men jeg må vandre idag og imorgen og dagen derefter; for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem.
34A tamdint n Lquds ! A tamdint n Lquds ineqqen lenbiya, iṛeǧǧmen wid i m-d-ițwaceggɛen s ɣuṛ Ṛebbi ! Acḥal d abrid i ɛerḍeɣ a d-jemɛeɣ arraw-im am tyaziṭ i d-ijemɛen ifṛax-is seddaw wafriwen-is, lameɛna ur tebɣim ara.
34Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.
35Atan ihi, axxam-nwen ad ixlu yerna nniɣ-awen, ur iyi-tẓerrem ara alamma d asmi ara tinim : Ad ițțubarek win i d-yusan s yisem n Sidi Ṛebbi.
35Se, eders hus skal overlates eder selv. Jeg sier eder at I ikke skal se mig før den stund kommer da I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!