1Sidna Ɛisa yenna daɣen i inelmaden-is : -- Yiwen wergaz d ameṛkanti yesɛa lewkil ; lewkil-agi ccetkan fell-as ɣer umɛellem-is nnan-as : « lewkil-ik ițḍeggiɛ ayla-k ».
1Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom.
2Amɛellem-is issawel-as yenna yas : « d acu-ten imeslayen-agi i sliɣ fell-ak ? Efk-iyi-d leḥsab ɣef wayen akk i d-teskecmeḍ d wayen i tessufɣeḍ, axaṭer sya d asawen ur tețțiliḍ ara d lewkil-iw ».
2Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus.
3Lewkil-agi ixemmem deg iman-is yenna : d acu ara xedmeɣ imi amɛellem-iw ad iyi ikkes amkan-iw ? Ad xedmeɣ akal... Ur zmireɣ ara ! Ad țreɣ.... ssetḥaɣ !
3Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge.
4?riɣ d acu ara xedmeɣ, iwakken m'ara yi-istixxeṛ umɛellem-iw, ad afeɣ wid ara yi-iɛiwnen !
4Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.
5Yessawel-asen yiwen yiwen i wid akk yesɛan ṭṭlaba ɣer umɛellem-is. Yenna i umezwaru : « Acḥal i k-ițalas umɛellem-iw ? »
5Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig?
6Argaz-nni yerra-yas-d : « Meyya yecbuyla n zzit uzemmur. » Yenna-yas : « sellek awi-d leḥsab ik, qqim taruḍ xemsin ».
6Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti!
7Yenna daɣen i wayeḍ : « i keččini, acḥal i k-ițalas ? » Yenna-yas-d : « meyya tcekkaṛin n yirden. » Yenna-yas : « awi-d leḥsab-ik, qqim taruḍ tmanyin».
7Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti!
8Amɛellem n lewkil-nni axeddaɛ icekkeṛ-it ɣef tiḥeṛci-ines axaṭer arraw n ddunit-agi ḥeṛcen di lecɣal wway gar-asen akteṛ n warraw n tafat.
8Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn.
9Ma d nekk atan a wen-d iniɣ: sxedmet adrim n ddunit-agi iwakken aț-țesɛum imdukkal, s wakka asm'ara yefnu cci n ddunit, aț-țețțuqeblem di tmezduɣin n dayem.
9Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger!
10Ma nesɛa laman deg yiwen ɣef tɣawsiwin timecṭuḥin, a nețkel fell-as ula ɣef tmeqqranin ; win yellan d axeddaɛ di tɣawsiwin timecṭuḥin, ad yili d axeddaɛ ula di tmeqqranin.
10Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.
11Ma yella tețḍeggiɛem leṛẓaq n ddunit-agi, anwa ara kkun-iwekklen ɣef leṛẓaq n tideț ?
11Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter?
12Ma yella ulac daɣen laman deg-wen ɣef wayen i wen-iwekkel walebɛaḍ, amek ara wen-d-yefk Sidi Ṛebbi ayen i wen-ihegga i kunwi ?
12Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie?
13Ulac aqeddac ara iqedcen ɣef sin yemɛellmen : ma iḥemmel yiwen ad ikṛeh wayeḍ neɣ ma yeṭṭef deg yiwen ur yețțak ara lqima i wayeḍ. Ur tezmirem ara aț-țqedcem ɣef Ṛebbi ma yella tettabaɛem leṛẓaq n ddunit agi.
13Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.
14Ifariziyen i gesmeḥsisen i wayen i d-iqqaṛ Sidna Ɛisa, stehzayen fell-as axaṭer nutni ḥemmlen idrimen ;
14Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.
15ma d nețța yenna-yasen : Tesbegginem-d iman-nwen d iḥeqqiyen zdat medden, meɛna Sidi Ṛebbi yessen ulawen-nwen ; ayen yesɛan ccan ɣer yemdanen di ddunit-agi, d ayen yețwakeṛhen ɣer Sidi Ṛebbi.
15Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud.
16Uqbel lweqt n Yeḥya aɣeṭṭas, kullec iteddu s ccariɛa n Musa d wayen i d-xebbṛen lenbiya. Tura, lexbaṛ n lxiṛ yeɛnan tgelda n Ṛebbi ițțubecceṛ ; mkul yiwen yekkat amek ara ț-ikcem s ddreɛ.
16Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger sig inn i det med makt;
17Yeshel i igenni d lqaɛa ad fnun, ma d ccariɛa n Sidi Ṛebbi ur ițțanqas seg-s ula d yiwen n usekkil.
17men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort.
18Kra n win ara yebrun i tmeṭṭut-is iɛawed zzwaǧ, yezna ; kra n win ara yaɣen tameṭṭut yennebran, yezna daɣen.
18Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
19Yiwen wergaz d ameṛkanti, ițlusu anagar llebsa ifazen n leḥrir aṛqaq ; mkul ass ixeddem tameɣṛa, ițɛici di zzhu d lfeṛḥ.
19Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede.
20Yiwen igellil isem-is Laɛẓar, iččuṛ d ideddiyen, ițɣimi ɣer tewwurt n umeṛkanti-nni,
20Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår,
21iṭṭamaɛ deg-s ad yečč ɣas d ayen i gɣellin ɣer lqaɛa ; ula d iqjan țțasen-d ad mecḥen ideddiyen-is.
21og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår.
22Asmi yemmut uẓawali-nni, ddment-eț lmalayekkat wwint-eț ɣer igenni ɣer wanda yella Ibṛahim. Ameṛkanti-nni yemmut ula d nețța, meḍlen-t.
22Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet.
23Di laxeṛt yenɛețțab aṭas, yerfed allen-is, iwala mebɛid Ibṛahim akk-d Laɛẓar ɣer tama-s.
23Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød.
24Iɛeggeḍ yenna-yas : « A baba Ibṛahim, ḥunn fell-i ceggeɛ-ed Laɛẓar ad iger ulamma d ixef n uḍad-is deg waman ad issismeḍ iles-iw, aql-i nneɛtabeɣ aṭas deg uḥǧaǧu-yagi n tmes. »
24Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue.
25Ibṛahim yerra-yas : A mmi, mmekti-d belli tewwiḍ amur-ik di ddunit ; ma d Laɛẓar yeṛwa lehmum. Tura nețța yețțuṣebbeṛ yufa dagi lfeṛḥ, kečč iṣaḥ-ik-id lqeṛḥ.
25Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines.
26Yerna yella gar-aneɣ yiwen yeɣzeṛ annect ila-t, wid yebɣan ad zegren sya ɣuṛ-wen, ur zmiren ara ; kunwi daɣen ur tezmirem ara a d-zegrem ɣuṛ-nneɣ.
26Og dessuten er et stort svelg festet mellem oss og eder, forat de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og forat heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss.
27Ameṛkanti-nni yenna-yas : Ihi a baba Ibṛahim di leɛnaya-k ceggeɛ Laɛẓar ɣer wexxam n baba ;
27Da sa han: Så ber jeg dig, fader, at du sender ham til min fars hus
28ad iɛeggen i xemsa-nni wayetma, iwakken ur d-țțasen ara ula d nutni ɣer wemkan-agi n leɛtab.
28- for jeg har fem brødre - forat han kan vidne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.
29Ibṛahim yerra-yas : Atmaten-ik ɣuṛ-sen ccariɛa n Musa d lenbiya, a ten-tebɛen !
29Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem!
30Ameṛkanti-nni yenna-yas-d : A baba Ibṛahim, ur țḥessisen ara i ccariɛa d lenbiya lameɛna ma yuɣal ɣuṛ-sen yiwen syagi, ad beddlen tikli.
30Men han sa: Nei, fader Abraham! men om nogen fra de døde kommer til dem, da omvender de sig.
31Ibṛahim yerra-yas : M'ur semḥessen ara i ccariɛa n Musa d lenbiya, atan ɣas ma yuɣal yiwen si lmegtin ur as-smeḥsisen ara.
31Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om nogen står op fra de døde.