1Sidna Ɛisa yenna i inelmaden is imeslayen-agi : -- D lmuḥal ur d-țilint ara sebbat ara yesseɣlin imdanen di ddnub. A nnger n win ara yilin d sebba n uɣelluy ;
1Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!
2axiṛ a s-ɛelqen aɣaṛef n tsirt ɣer temgeṛṭ-is, a t-ḍeggṛen ɣer lebḥeṛ wala ad yesseɣli di ddnub yiwen seg imecṭuḥen-agi.
2Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.
3?adret ɣef yiman-nwen ! Ma yeḍlem gma-k ssefhem-it, ma yendem deg wayen ixdem semmeḥ as.
3Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!
4?as ma yeḍlem-ik sebɛa iberdan deg wass, ma yusa-d ɣuṛ-ek sebɛa tikkal a k-d-yini : « aql-i ndemmeɣ deg wayen xedmeɣ », ilaq a s tsemmḥeḍ.
4Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.
5Ṛṛusul n Sidna Ɛisa nnan-as : A Sidi ssemɣeṛ liman-nneɣ !
5Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!
6Sidna Ɛisa yerra-yasen : Lemmer tesɛam liman ulamma annect n uɛeqqa n yired, aț-țizmirem aț-ținim i ttejṛa-yagi n țut qleɛ sya tṛuḥeḍ aț-țeẓẓuḍ iman-im di lebḥeṛ, a wen-taɣ awal.
6Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.
7Anwa deg-wen ara yesɛun axeddam ikerrzen neɣ ikessen lmal, ara s-yinin m'ara d-yuɣal si lexla : « lɛeslama-inek, qqim aț-țesteɛfuḍ, tura a k-d-awiɣ aț-țeččeḍ ».
7Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?
8Mačči akka ara s-yini, meɛna a s-yini : « ɣiwel beddel lqecc-ik tawiḍ-iyi-d ad ččeɣ ad sweɣ, mi ččiɣ ṛwiɣ, imiren aț-țeččeḍ aț-țesweḍ ula d keččini. »
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?
9Eɛni ad icekkeṛ axeddam-is imi gexdem ayen i s-yumeṛ ?
9Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.
10Kunwi daɣen m'ara txedmem ayen i wen-d yețwamṛen, init : d iqeddacen kan i nella, nexdem ayen ilaqen a t-nexdem.
10Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
11Deg webrid-is ɣer temdint n Lquds, Sidna Ɛisa iɛedda ger tmurt n Samarya akk ț-țmurt n Jlili.
11Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;
12Mi gekcem ɣer yiwet n taddart, mmugren t-id ɛecṛa imuḍan ihelken lbeṛs, bedden mebɛid
12og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,
13ɛeggḍen nnan-as : A Sidna Ɛisa ! A Sidi ḥunn fell-aɣ !
13og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!
14Mi ten-iwala, Sidna Ɛisa yenna yasen : Ṛuḥet a kkun-walin lmuqedmin, a d-cehden belli teḥlam. Deg webrid-nsen mi ṛuḥen, akken walan iman-nsen ḥlan ṣfan,
14Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.
15yiwen deg-sen yuɣal-ed seg webrid-nni yețḥemmid Ṛebbi s kra yellan di taɣect-is.
15Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,
16Yusa-d yeɣli ɣer iḍaṛṛen n Sidna Ɛisa, iseǧǧed zdat-es, icekkeṛ-it, yerna argaz-agi d aṣamari i gella.
16og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
17Sidna Ɛisa yenna i lɣaci : Eɛni ur ḥlin ara di ɛecṛa yid-sen ? I țesɛa nniḍen anda llan ?
17Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?
18Anagar abeṛṛani-agi i d-yuɣalen ad yeḥmed Ṛebbi !
18Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?
19Dɣa yenna i usamari-nni : Kker fell-ak uɣal ɣer wexxam ik, imi tumneḍ yis-i, tețțusellkeḍ.
19Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.
20Ifariziyen steqsan Sidna Ɛisa melmi ara d-tas lḥekma n tgeldit n Sidi Ṛebbi. Sidna Ɛisa yerra-yasen : Lḥekma n Sidi Ṛebbi mačči d ayen țwalint wallen.
20Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;
21Ur nezmir ara a d-nini : ațan dagi neɣ ațan dihin, axaṭer lḥekma n Sidi Ṛebbi ațan gar-wen.
21heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.
22Sidna Ɛisa yenna i inelmaden-is : A d-yas lweqt i deg ara tmennim aț-țeẓrem Mmi-s n bunadem ulamma d yiwen wass lameɛna ur kkun-id-ițṣaḥ ara.
22Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.
23Imiren ma nnan-awen-d : atah dagi neɣ atan dihin ur țṛuḥut ara, ur țțazzalet ara,
23Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!
24axaṭer am lebṛaq m'ara yewwet seg yixef n igenni ɣer wayeḍ, akken ara yili Mmi-s n bunadem ass n tuɣalin-is.
24For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.
25Tazwara ilaq ad yeɛteb aṭas, yerna lǧil-agi ur t-iqebbel ara.
25Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.
26D ayen yedṛan di zzman n Nuḥ ara yedṛun deg ussan n tuɣalin n Mmi-s n bunadem.
26Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:
27Imdanen llan tețțen, țessen, țemyezwaǧen, zeggjen i dderya-nsen, armi d asmi yekcem Nuḥ ɣer lbabuṛ ; yewwet-ed uḥemmal, neflen-d waman ɣef ddunit, imdanen meṛṛa mmuten.
27de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.
28D ayen yedṛan di zzman n Luṭ ara yedṛun daɣen : imdanen tețțen tessen, țțaɣen znuzun, țeẓẓun, bennun ;
28På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;
29asmi d-yeffeɣ Luṭ si temdint n ?udum, teɣli-d seg igenni tmes d ukebri i ten-isnegren akk.
29men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -
30Akken ara d-tedṛu asm'ara d-iban Mmi-s n bunadem.
30således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
31Ass-nni win ara yilin sufella n wexxam ur ilaq ara ad yekcem a d-iddem lqecc-is ; win i d-yufa lḥal di lexla ur ilaq ara ad yuɣal ɣer deffir ;
31På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.
32mmektit-ed tameṭṭut n Luṭ.
32Kom Lots hustru i hu!
33Win ara yebɣun ad isellek tudert-is ad a s-tṛuḥ, win iwumi ara tṛuḥ ɣef ddemma n yisem-iw a ț-isellek.
33Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.
34Qqaṛeɣ-awen : deg iḍ-nni, ger sin ara yilin deg yiwen wusu, yiwen ad ițwarfed wayeḍ a d-yeqqim.
34Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
35Ger snat n tilawin yeẓẓaden, yiwet aț-țețwarfed tayeḍ a d-teqqim.
35To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
36Ger sin yergazen ara yilin di lexla, yiwen ad ițwarfed wayeḍ a d-yeqqim.
36Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
37Inelmaden-is steqsan-t nnan-as : Anda ara yedṛu wayagi a Sidi ? Yenna-yasen : Anda yella umurḍus, dinna ara a d-nejmaɛen igudar.
37Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.