1Sidna Ɛisa yerfed allen-is, iwala imeṛkantiyen srusun lewɛadi deg usenduq n lǧameɛ.
1Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
2Ațaya yiwet n taǧǧalt taẓawalit tger sin iṣurdiyen ɣer usenduq-nni,
2Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.
3dɣa yenna : A wen-iniɣ tideț : lweɛda n taǧǧalt-agi taẓawalit tugar akk tiyaḍ ;
3Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
4axaṭer wiyaḍ fkan seg wayen sɛan d zzyada ma d nețțat tefka ciṭṭuḥ-nni s wacu ara tɛic.
4For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
5Kra n yemdanen țmeslayen ɣef lǧameɛ iqedsen qqaṛen wway gar-asen : Acḥal yecbeḥ lebni n lǧameɛ-agi akk-d țɣawsiwin i s-d-yețțunefken d lweɛda ! Sidna Ɛisa yenna-yasen :
5Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
6Deg wayen akka i tețwalim, a d-awḍen wussan anda kullec ad ihudd, ur d-yețɣimi wedɣaɣ ɣef wayeḍ.
6Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
7Steqsan-t nnan-as : A Sidi, melmi ara d-yedṛu wannect-a ? Anta licaṛa ara d isbegnen belli qṛib a d-yedṛu waya ?
7Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?
8Yenna-yasen : ?uṛ-wat a kkun-kellxen, axaṭer aṭas ara d-yasen s yisem-iw a d inin : d nekk i d Lmasiḥ ! Neɣ a wen-d-inin : lweqt yewweḍ-ed ! Ur ten-țțamnet ara !
8Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!
9M'ara teslem heddṛen ɣef tegrawliwin d ṭradat ur țțagadet ara, axaṭer ilaq a d-yedṛu uqbel wayagi, lameɛna mačči imiren i ț-țaggara n ddunit.
9Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.
10Yenna-yasen daɣen : A d-yekker wegdud ɣer wayeḍ, a d-tekker tagelda ɣer tayeḍ.
10Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
11A d-tilint zzelzlat timeqqranin, a d-ɣlin di yal lehlakat i gderrɛen ( i gneṭṭḍen) akk-d laẓ, a d-tilint leɛǧubat yessexlaɛen akk-d licaṛat timeqqranin deg igenni.
11og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
12Lameɛna uqbel a d-yedṛu wannect-a, kunwi s inelmaden-iw a kkun-ṭṭfen, a kkun qehṛen, ad ḥekmen fell-awen di leǧwameɛ, a kkun-ḍeggṛen ɣer leḥbus, a kkun-sbedden zdat igelliden d lḥekkam ɣef ddemma n yisem-iw.
12Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;
13A d-yedṛu wannect-a yid-wen iwakken aț-țilim d inigan-iw zdat-sen.
13det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
14Ur țḥebbiṛet ara amek ara tsellkem iman-nwen,
14Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!
15axaṭer a wen-d-fkeɣ imeslayen d leɛqel s wacu ara tqablem iɛdawen nwen, ur țizmiren ara ad bedden zdat-wen neɣ a kkun-xalfen.
15for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.
16Ula d imawlan-nwen akk-d atmaten-nwen d imdukkal-nwen a kkun-zzenzen yerna ad nɣen aṭas seg-wen.
16Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,
17A kkun-keṛhen yemdanen meṛṛa ɣef ddemma-w,
17og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
18lameɛna yiwen wenẓad n uqeṛṛuy-nwen ur yețṛuḥu.
18Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
19?ebṛet, axaṭer s ṣṣbeṛ-nwen ara tsellkem tiṛwiḥin-nwen.
19Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
20M'ara teẓrem tamdint n Lquds zzin-as-d lɛeskeṛ n yeɛdawen-is, ḥṣut belli nnger-is yewweḍ-ed.
20Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.
21Ass-nni ilaq wid ara yilin di temdint n Lquds ad ffɣen, wid ara yilin di lexla ur keččmen ara ɣer temdint, wid ara yilin di tmurt n Yahuda ad rewlen ɣer idurar.
21Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;
22Axaṭer ussan-nni d ussan n twaɣit deg wacu ara yedṛu meṛṛa wayen yuran.
22for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
23A nnger n tilawin ara yilin s tadist neɣ tid ara yessuṭuḍen deg ussan-nni axaṭer a d-teɣli cedda ț-țameqqrant ɣef tmurt, a d-yeɣli wurrif n Sidi Ṛebbi ɣef wegdud,
23Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,
24imezdaɣ-is ad mmten s ujenwi, a ten-awin d imeḥbas ɣer tmura nniḍen. Tamdint n Lquds a ț-ṛekḍen leǧnas ur nețțamen ara s Sidi Ṛebbi, alamma yețwakemmel lweqt i sen-d-yefka Sidi Ṛebbi, imiren ad yezzi ɣef leǧnas-nni, a ten-iɛaqeb.
24og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
25A d-tbanent licaṛat deg iṭij, deg waggur d yitran. Di ddunit, imdanen meṛṛa a ten-iffeɣ leɛqel, ur ẓerren ara d acu ara xedmen m'ara slen i ṣṣut n lemwaji d lebḥuṛ.
25Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,
26Ad ilin wid ara yemten si lxuf m'ara walin lmuṣibat ara d-yeɣlin ɣef ddunit ; igenwan d kra yellan deg-sen ad rgagin.
26mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
27Imiren imdanen ad walin Mmi-s n bunadem iteddu-d ɣef wusigna s tezmert d lɛaḍima tameqqrant.
27Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
28M'ara yebdu wannect-agi iḍeṛṛu, sbeddet lqedd-nwen trefdem iqeṛṛay-nwen axaṭer leslak-nwen yewweḍ-ed.
28Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
29Yewwi-yasen-d lemtel-agi : Walit taneqleț neɣ ttjuṛ nniḍen !
29Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:
30M'ara bdunt fessunt, teẓram qṛib a d-yaweḍ unebdu.
30Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.
31Kunwi daɣen m'ara twalim yewweḍ-ed wannect-agi ḥṣut belli tageldit n Ṛebbi teqṛeb-ed.
31Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
32A wen-iniɣ tideț: lǧil-agi ur yețmețțat ara alamma yedṛa wannect-agi meṛṛa.
32Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.
33Igenni d lqaɛa ad fnun ma d awal-iw ur ifennu ara.
33Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
34Ɛasset ɣef yiman-nwen, ḥadret a kkun-iɣuṛṛ zzhu n ddunit ; ɛasset iman-nwen ɣef tissit n ccṛab d iɣeblan, neɣ m'ulac a d-yeɣli fell awen wass-nni ur tebnim fell-as.
34Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!
35Ass-nni a d-yeɣli am ucebbak ɣef yemdanen n ddunit meṛṛa.
35for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
36Ɛiwzet ihi, deɛɛut dayem ɣer Sidi Ṛebbi a wen-d-yefk tazmert ara kkun-imenɛen seg wayen i d-iteddun, s wayes ara tbeddem zdat Mmi-s n bunadem.
36Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!
37Deg wass, Sidna Ɛisa yesselmad di lǧameɛ iqedsen ma deg iḍ, yețṛuḥu ad yens deg yiwen yiɣil ițțusemman : «Iɣil n uzemmur ».
37Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.
38?ṣbeḥ zik, lɣaci meṛṛa țṛuḥun ɣuṛ-es ɣer lǧameɛ iqedsen iwakken ad slen i wawal-is.
38Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.