1Mi d- yuɣal Sidna Ɛisa seg wasif n Urdun, Ṛṛuḥ iqedsen yewwi-t ɣer unezṛuf.
1Men Jesus vendte tilbake fra Jordan, full av den Hellige Ånd, og han blev av Ånden ført om i ørkenen
2Ṛebɛin wussan ur yečči, Cciṭan yețjeṛṛib deg-s. Mi ɛeddan wussan-nni, yuɣal illuẓ.
2og i firti dager fristet av djevelen. Og han åt intet i de dager, og da de var til ende, blev han hungrig.
3Cciṭan yenna-yas : Ma d Mmi-s n Ṛebbi i telliḍ, ini-yas i wedɣaɣ-agi a d-yuɣal d aɣṛum.
3Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, da si til denne sten at den skal bli til brød!
4Sidna Ɛisa yerra-yas : Yura di tektabt iqedsen : amdan ur yețɛic ara s weɣṛum kan meɛna s mkul awal i d-ițțasen s ɣuṛ Sidi Ṛebbi.
4Og Jesus svarte ham: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord.
5Yuɣal Cciṭan yewwi-t ɣer yiwen wemkan eɛlayen, deg yiwet n teswiɛt yesken-as-ed akk tigeldiwin n ddunit,
5Og djevelen førte ham op på et høit fjell og viste ham alle verdens riker i et øieblikk.
6yenna-yas : Ad a k-d-fkeɣ lḥekma d ccan n ddewlat-agi meṛṛa, axaṭer țțunefkent iyi-d. Zemreɣ a tent-fkeɣ i win i yi-ihwan ;
6Og djevelen sa til ham: Dig vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for mig er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil;
7ma tseǧǧdeḍ zdat-i ad uɣalent akk d ayla-k.
7vil nu du falle ned og tilbede mig, da skal det alt sammen være ditt.
8Sidna Ɛisa yerra-yas : Yura : Anagar Sidi Ṛebbi Illu-inek ara tɛebdeḍ, i nețța kan iwumi ara tseǧǧdeḍ.
8Og Jesus svarte ham og sa: Det er skrevet: Du skal tilbede Herren din Gud, og ham alene skal du tjene.
9Cciṭan yewwi-t daɣen ɣer temdint n Lquds, yessers-it ɣef yixef n lǧameɛ iqedsen, yenna-yas : Ma d Mmi-s n Ṛebbi i telliḍ, ḍeggeṛ iman-ik d akessar,
9Og han førte ham til Jerusalem og stilte ham på templets tinde og sa til ham: Er du Guds Sønn, da kast dig ned herfra!
10axaṭer yura : Ad yefk lameṛ i lmalayekkat-is iwakken ad ḥarbent fell-ak,
10for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig,
11yerna a k-awint ger ifassen-nsent, ad ḥadrent iḍaṛṛen-ik ɣef wedɣaɣ.
11og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.
12Sidna Ɛisa yerra-yas : Yura daɣen : Ur țjeṛṛib ara Sidi Ṛebbi, Illu-inek.
12Og Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud.
13Mi i t-ijeṛṛeb s waṭas n tḥila ur s-yufi ara abrid, Iblis yeṭṭaxeṛ fell-as alamma ț-țikkelt nniḍen.
13Og da djevelen hadde endt all fristelse, vek han fra ham for en tid.
14Sidna Ɛisa yuɣal ɣer tmurt n Jlili yeččuṛ ț-țazmert n Ṛṛuḥ iqedsen, slan yis di mkul tama n tmurt-agi.
14Og Jesus vendte i Åndens kraft tilbake til Galilea, og rykte om ham kom ut over hele landet deromkring.
15Ikeččem ɣer leǧwameɛ n wat Isṛail yesselmad, imdanen meṛṛa țcekkiṛen-t.
15Og han lærte i deres synagoger, og blev prist av alle.
16Iṛuḥ ɣer taddart n Naṣaret anda yețțuṛebba ; akken innum, ikcem ɣer lǧameɛ deg wass n westeɛfu.
16Og han kom til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk efter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod op for å lese for dem.
17Mi gekker a d-iɣeṛ, fkan-as-d taktabt n nnbi Iceɛya, yeldi-ț, yufa amkan anda yura :
17Og de gav ham profeten Esaias' bok, og da han slo boken op, fant han det sted hvor det var skrevet:
18 Ṛṛuḥ n Sidi Ṛebbi yers-ed fell-i, axaṭer yextaṛ-iyi iwakken ad beccṛeɣ lexbaṛ n lxiṛ i yimeɣban, ad beccṛeɣ i yimeḥbas tilelli, iwakken a d-rreɣ iẓri i yiderɣalen , a d kkseɣ lḥif ɣef wid ițwaḍelmen,
18Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet,
19 ad beccṛeɣ ɣef wuseggas i deg ara d-issers Sidi Ṛebbi ṛṛeḥma ines .
19for å forkynne et velbehagelig år fra Herren.
20Ijmeɛ taktabt-nni, yerra-ț i uqeddac, imiren yeqqim. Wid akk yellan di lǧameɛ ččan-t s wallen.
20Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham.
21Dɣa yenna-yasen : Ayen i wen-d-ɣṛiɣ akka, atan yedṛa-d gar-awen ass-agi !
21Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for eders ører.
22Wehmen atas, tɛeǧǧben deg yimeslayen i d-ițeffɣen seg yimi-s, qqaṛen : Amek ? Mačči d mmi-s n Yusef wagi ?
22Og alle gav ham vidnesbyrd og undret sig over de livsalige ord som gikk ut av hans munn, og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?
23Dɣa yenna-yasen : ?riɣ belli a yi-d-tinim lemtel-agi : « A ṭṭbib sseḥlu iman-ik,» neɣ « xdem dagi di tmurt-ik ayen i nesla txedmeḍ-t di temdint n Kafernaḥum.»
23Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted!
24Yenna-yasen daɣen : S tideț a wen-iniɣ : ulac nnbi yețwaqeblen di tmurt-is.
24Men han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted.
25A wen-iniɣ tideț : Di zzman n nnbi Ilyas, tlata yiseggasen d wezgen ur d-tewwit lehwa dɣa yeɣli-d laẓ d ameqqran ɣef tmurt meṛṛa. Deg wussan-nni, aṭas n tuǧǧal i gellan di tmurt n wat Isṛail.
25Og i sannhet sier jeg eder: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, dengang da himmelen blev lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor hunger over hele landet,
26?as akken, Sidi Ṛebbi ur iceggeɛ ara nnbi Ilyas ɣer yiwet deg-sent, anagar ɣ er yiwet n taǧǧalt yellan di taddart n ?urfat di tmurt n Sidun .
26og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land.
27Llan daɣen aṭas n wid ihelken lbeṛs di tmurt n wat Isṛail di zzman n nnbi Ilyaceɛ , meɛna ula d yiwen deg-sen ur iḥli anagar Neɛman n tmurt n Surya.
27Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem blev renset, men bare syreren Na'aman.
28Mi slan imeslayen-agi, lɣaci meṛṛa yellan di lǧameɛ yenɣa-ten lɣecc.
28Og alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette,
29Kkren ɣuṛ-es, ssufɣen-t si taddart, ssawḍen-t armi d ixef n wedrar i ɣef tebna taddart-nsen iwakken a t-ssegrirben d akessar ;
29og de stod op og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygget på, for å styrte ham ned.
30lameɛna nețța iɛedda gar-asen, iṛuḥ.
30Men han gikk midt gjennem flokken og drog bort.
31Sidna Ɛisa iṣubb ɣer tamdint n Kafernaḥum, illan n at Jlili, anda yesselmad lɣaci deg wass n westeɛfu.
31Og han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem på sabbaten,
32Imdanen wehmen aṭas deg wuselmed-ines axaṭer imeslayen-is sɛan tissas.
32og de var slått av forundring over hans lære; for hans tale var med myndighet.
33Di lǧameɛ, yella yiwen wergaz izdeɣ-it uṛuḥani, iɛeggeḍ s lǧehd n taɣect-is :
33Og i synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høi røst:
34D acu i tebɣiḍ ɣuṛ-nneɣ a Ɛisa Anaṣari ? Tusiḍ-ed iwakken ad aɣ tesnegreḍ ? ?riɣ d acu-k , kečč d Imqeddes n Ṛebbi !
34Å, hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!
35Sidna Ɛisa yenṭeq ɣuṛ-es yenna-yas : Ssusem ! Effeɣ seg wergaz-agi ! Aṛuḥani iḍeggeṛ argaz-nni ɣer lqaɛa di tlemmast-nsen, dɣa iffeɣ seg-s mbla ma iḍuṛṛ-it.
35Og Jesus truet den og sa: Ti, og far ut av ham! Og den onde ånd kastet ham ned midt iblandt dem og fór ut av ham uten å skade ham.
36Lɣaci ikcem-iten akk lxuf, qqaṛen wway gar-asen : D acu-ten yimeslayen-agi ? Yesɛa tazmert s wayes iḥekkem ula ɣef leǧnun ! Akken kan ara sen-yefk lameṛ ad ffɣen !
36Og redsel kom over alle, og de talte med hverandre og sa: Hvad er dette for et ord? for med myndighet og makt byder han de urene ånder, og de farer ut!
37Di yal tama n tmurt slan s lexbaṛ n Sidna Ɛisa.
37Og rykte om ham kom ut til hvert sted i landet deromkring.
38Iffeɣ-ed si lǧameɛ, yerra ɣer wexxam n Semɛun. Yuɣ lḥal taḍeggalt n Semɛun tuɣ-iț tawla ț-țameqqrant, ḥellelen Sidna Ɛisa iwakken a ț-yesseḥlu.
38Og han stod op og forlot synagogen, og gikk inn i Simons hus. Men Simons svigermor lå i sterk feber, og de bad ham hjelpe henne.
39Yekna ɣuṛ-es, yumeṛ i tawla aț-țeffeɣ seg-s, dɣa teffeɣ-iț ; imiren kan tekker teqdec-asen-d.
39Og han stod over henne og truet feberen, og den forlot henne; og straks stod hun op og tjente dem.
40Tameddit mi geɣli yiṭij, kra n win yesɛan amuḍin n mkul aṭan, yewwi-yas-t-id. Mkul win i ɣef yessers afus-is yeḥla ! Yesseḥla-ten meṛṛa !
40Men da solen gikk ned, kom alle som hadde syke som led av forskjellige sykdommer, og førte dem til ham; og han la sine hender på hver især av dem og helbredet dem.
41Llan daɣen leǧnun i d-ițeffɣen seg waṭas n yemdanen, țɛeggiḍen qqaṛen : « Kečč d Mmi-s n Ṛebbi ! » Lameɛna Sidna Ɛisa ițɛeggiḍ fell- asen, ur ten-ițțaga ara a d-hedṛen, axaṭer nutni ẓran d nețța i d Lmasiḥ.
41Også onde ånder fór ut av mange, og de ropte: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias.
42Mi guli wass, iffeɣ si temdint, yerra ɣer yiwen wemkan yexlan. Aṭas n lɣaci ṛuḥen țqelliben fell-as. Mi t-ufan, ḥellelen-t iwakken ad yeqqim ɣuṛ-sen, ur ițṛuḥu ara.
42Men da det var blitt dag, gikk han ut og drog til et øde sted, og folket lette efter ham, og de kom like til ham og holdt på ham, forat han ikke skulde gå fra dem.
43Lameɛna nețța yenna-yasen : Ilaq-iyi ad ṛuḥeɣ ad beccṛeɣ lexbaṛ n lxiṛ n tgeldit n Ṛebbi i temdinin nniḍen ! ?ef wayagi i d țțuceggɛeɣ !
43Men han sa til dem: Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds rike; for dertil er jeg utsendt.
44Imiren iṛuḥ ițbecciṛ di leǧwameɛ n tmurt n Yahuda.
44Og han forkynte ordet i synagogene i Galilea.