1Yiwen wass, Sidna Ɛisa yella ɣef rrif n lebḥeṛ n Jiniṣaret. Lɣaci meṛṛa zzin-as-d, mčuččaɛen-d akken ad slen i wawal n Ṛebbi.
1Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen,
2Iwala snat n teflukin rrif n lebḥeṛ, iḥewwaten rsen-d iwakken ad ssirden icebbaken nsen.
2da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.
3Sidna Ɛisa yuli ɣer yiwet si teflukin-nni, tin yellan n Semɛun, yenna-yas ad ibɛed acemma ɣef rrif. Yeqqim , yebda yesselmad-ed lɣaci syenna.
3Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.
4Mi gfukk aselmed yenna i Semɛun : Sbeɛdet taflukt ɣer wemkan lqayen, tḍeggṛem icebbaken-nwen aț-țṣeggdem.
4Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!
5Semɛun yenna-yas : A Sidi, iḍ kamel nukni d aṣeggeḍ ur d-neṭṭif acemma ; lameɛna ɣef wawal-ik a nexdem akken i d-tenniḍ, a nḍeggeṛ icebbaken.
5Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.
6Mi xedmen akken i sen-yenna Sidna Ɛisa, ṭṭfen-d aṭas n iselman ( lḥut ), armi qṛib ad qeṛsen icebbaken nsen.
6Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.
7Ssawalen, țwehhin i yemdukkal nsen yellan di teflukt nniḍen a d-asen a ten-ɛiwnen. Mi d-usan, ččuṛen snat-nni n teflukin armi qṛib ad ɣeṛqent.
7Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
8Semɛun-Buṭrus, mi gwala ayagi, yuɣal ɣef tgecrar zdat Sidna Ɛisa, yenna-yas : Beɛɛed fell-i a Sidi axaṭer d amednub i lliɣ.
8Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.
9Ikcem-it lxuf nețța d wid yellan yid-es, dehcen imi i d-ṭṭfen annect-nni n yiselman.
9For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;
10Ula d Yeɛqub akk-d Yuḥenna, arraw n Zabadi yellan d imdukkal n Semɛun wehmen. Sidna Ɛisa yenṭeq ɣer Semɛun yenna-yas : Ur țțagad ara, sya d asawen mačči d iselman ara d-țṣeggideḍ, meɛna d imdanen.
10likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.
11Imiren rran-d tiflukin-nsen ɣer rrif, ǧǧan kullec dinna, ddan d Sidna Ɛisa.
11Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.
12Mi gella Sidna Ɛisa deg yiwet n taddart n at Jlili, yusa-d yiwen wergaz ihelken lbeṛs, mi gwala Sidna Ɛisa, yuzzel ɣuṛ-es yeɣli ɣer iḍaṛṛen-is, yenna-yas : A Sidi, ma tebɣiḍ, tzemreḍ a yi-tesseḥluḍ.
12Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig.
13Sidna Ɛisa issers afus-is fell-as, yenna-yas : Bɣiɣ ! Ili-k teḥliḍ ! Imiren kan, argaz-nni ikkes-as lbeṛs, yeṣfa weglim-is.
13Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.
14Sidna Ɛisa iweṣṣa-t ur iqqaṛ i yiwen ayen yedṛan yid-es. Yenna-yas : Ṛuḥ ɣer lmuqeddem a k-iwali, tefkeḍ lweɛda ɣef ṣeffu-inek, akken yura di ccariɛa n Musa. Lweɛda-nni a sen-tili d țbut ɣef ḥellu-inek.
14Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
15Simmal ițwassen Sidna Ɛisa, simmal țnejmaɛen-d ɣuṛ-es lɣaci iwakken ad slen i wawal-is yerna a ten-isseḥlu si lehlakat-nsen ;
15Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;
16meɛna nețța iṭeṛṛif iman-is, ițṛuḥu ɣer yimukan yexlan iwakken ad iẓẓall.
16men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn.
17Yiwen wass Sidna Ɛisa yella yesselmad. Llan dinna ifariziyen d lɛulama n ccariɛa, usan-d si tuddar n at Jlili, n at Yahuda akk ț-țemdint n Lquds, qqimen smeḥsisen-as. Tazmert n Sidi Ṛebbi yellan yid-es tesseḥlay imuḍan.
17Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:
18Atnaya kra n yemdanen wwin-d yiwen wukrif akken deg wusu-ines. ?qelliben amek ara t-skecmen iwakken a t-ssersen zdat Sidna Ɛisa.
18se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham.
19Imi aṭas n lɣaci i gellan, ur ufin ara ansi ara t-sɛeddin ; ulin ɣef ssqef, kksen kra n iqermuden, ṣubben-t-id s wusu-ines ɣer tlemmast n lɣaci, zdat Sidna Ɛisa.
19Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus.
20Mi gwala liman-nsen, yenna i umuḍin-nni : Ay argaz, țwaɛeffan-ak ddnubat ik !
20Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt.
21Lɛulama akk-d ifariziyen bdan țxemmimen qqaṛen : Amek yezmer a d-yini imeslayen agi ? Wagi d lekfeṛ ! Anwa i gzemren ad iɛfu ddnubat anagar Sidi Ṛebbi ?
21Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?
22Sidna Ɛisa yeẓran ayen i țxemmimen, yenna-yasen : Acuɣeṛ tețxemmimem akka deg ulawen-nwen ?
22Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter?
23D acu i gsehlen a s-t-iniɣ ? « ?waɛeffan-ak ddnubat-ik» neɣ « ekker telḥuḍ ? »
23Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?
24Ilaq-awen aț-țeẓrem belli Mmi-s n bunadem yesɛa tazmert ad yeɛfu ddnubat di ddunit-agi ! Yezzi ɣer wukrif-nni, yenna-yas : Kker ddem usu-inek tuɣaleḍ ɣer wexxam-ik !
24Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
25Imiren kan ukrif-nni yekker zdat-sen, yeddem usu i deg yeḍleq, yuɣal ɣer wexxam-is, ițḥemmid Sidi Ṛebbi.
25Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud.
26Wehmen meṛṛa lɣaci, țḥemmiden Sidi Ṛebbi, ikcem-iten lxuf qqaṛen : Ass-agi neẓra ayen werǧin neẓri !
26Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!
27Mi geffeɣ Sidna Ɛisa, iwala yiwen umekkas isem-is Lewwi yeqqim di texxamt anda țxelliṣen tabzert ( leɣṛama ), iqeṛṛeb ɣuṛ-es yenna-yas : Ddu yid-i.
27Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!
28Lewwi yekker, yeǧǧa kullec yedda yid-es.
28Og han forlot alt og stod op og fulgte ham.
29Lewwi yeɛṛeḍ Sidna Ɛisa ɣer wexxam-is, ihegga-yas imensi. Aṭas n yimekkasen d yemdanen nniḍen i geqqimen yid-sen ad ččen.
29Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem.
30Ifariziyen d lɛulama n ukabar-nsen iɣaḍ-iten lḥal, nnan i yinelmaden is : Acuɣeṛ i tețțem, tessem akk-d imekkasen imakaren d imednuben ?
30Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere?
31Sidna Ɛisa yerra-yasen : Mačči d wid iṣeḥḥan i geḥwaǧen ṭṭbib, i t-iḥwaǧen d imuḍan.
31Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt;
32Ur d-usiɣ ara ad ssiwleɣ i iḥeqqiyen, usiɣ-ed ɣer yimednuben iwakken a d-uɣalen ɣer webrid.
32jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
33Nnan-as daɣen : Inelmaden n Yeḥya d wid n ifariziyen țțuẓummen acḥal d abrid yerna țẓallan, ma d inelmaden-ik tețțen tessen.
33De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker.
34Sidna Ɛisa yenna yasen : Eɛni tzemrem a sen-tinim i yinebgawen n yesli ad uẓummen ass n tmeɣṛa ? Ur tezmirem ara !
34Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?
35Ad asen wussan i deg ara sen-ițwakkes yesli, ass-nni ad uẓummen.
35Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager.
36Yerna-yasen-d lemtel-agi : Yiwen ur d-itekkes tafaweț si llebsa tajdiṭ iwakken a ț-ixiḍ ɣef llebsa taqdimt , neɣ m'ulac llebsa-nni tajdiṭ aț-țcerreg ; tafaweț-nni tajdiṭ ur d-țezgay ara ɣef llebsa-nni taqdimt.
36Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.
37Daɣen yiwen ur ismaray ccṛab ajdid ɣer yiyeddiden iqdimen , neɣ m'ulac ccṛab-nni ajdid ad icerreg iyeddiden nni ; ur d-ițɣimi ccṛab ur d-țɣimin iyeddiden.
37Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges;
38Ihi ccṛab ajdid, ilaq a t-nesmir ɣer iyeddiden ijdiden.
38men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.
39Akken daɣen win yennumen d ccṛab aqdim ur issutur ara ajdid axaṭer yeqqaṛ « d aqdim i gelhan. »
39Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.