1Yiwen wass, Sidna Ɛisa akk-d inelmaden-is zegren igran n yirden deg wass n westeɛfu. Tekksen d tigedrin, țḥukkun-tent ger ifassen nsen, tețțen-tent.
1Det skjedde på den næst-første sabbat at han gikk gjennem en aker, og hans disipler plukket aks og gned dem ut med hendene og åt.
2Kra n ifariziyen nnan-asen : Acuɣeṛ i txeddmem ayen ur neḥlil deg wass n westeɛfu ?
2Da sa nogen av fariseerne: Hvorfor gjør I det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten?
3Sidna Ɛisa yerra-yasen : Ur teɣṛim ara ayen yexdem ugellid Dawed asmi yelluẓ nețța d imdukkal-is,
3Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham,
4d wamek i gekcem ɣer wexxam iqedsen anda keččmen anagar lmuqedmin ! Iddem-ed aɣṛum n lweɛda, yečča yerna yefka i wid yellan yid-es ɣas akken aɣṛum-nni i lmuqedmin kan iwumi yeḥlel !
4hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene.
5Sidna Ɛisa yerna-yasen-d : Mmi-s n bunadem, d nețța i gḥekkmen ɣef wass n westeɛfu !
5Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.
6Ass n westeɛfu nniḍen, Sidna Ɛisa yekcem ɣer lǧameɛ, yebda yesselmad. Yella dinna yiwen wergaz iwumi yekref ufus ayeffus.
6Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann hvis høire hånd var vissen.
7Lɛulama n ccariɛa d ifariziyen țɛassan Sidna Ɛisa, ad ẓren ma ad isseḥlu deg wass n westeɛfu iwakken a s-d-afen sebba s wacu ara ccetkin fell-as.
7Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham.
8Lameɛna Sidna Ɛisa yessnen ixemmimen-nsen, yekker yenna i wergaz-nni iwumi yekref ufus : Ekker tbeddeḍ dagi di tlemmast n lɣaci. Argaz-nni yekker ibedd.
8Men han visste deres tanker, og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han stod op og trådte frem.
9Sidna Ɛisa yenna : A kkun-steqsiɣ : d acu yellan d leḥlal deg wass n westeɛfu, a nexdem lxiṛ neɣ a nexdem cceṛ ? A nsellek amdan neɣ a t-neǧǧ ad immet ?
9Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det?
10Yerfed allen-is ɣer wid akk i s-d-yezzin , dɣa yenna i wergaz nni : Eḍleq afus-ik ! Ukrif-nni yeḍleq afus-is, yeḥla.
10Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd blev frisk igjen.
11Nutni yenɣa-ten lɣecc, bdan țemcawaṛen wway gar-asen amek ara xedmen i Sidna Ɛisa.
11Men de blev rent rasende, og talte med hverandre om hvad de skulde gjøre med Jesus.
12Deg ussan-nni, Sidna Ɛisa yuli ɣer wedrar akken ad iẓẓall. Yeqqim iḍ kamel nețța ideɛɛu ɣer Sidi Ṛebbi.
12Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud.
13Mi yuli wass, yessawel i yinelmaden is, yextaṛ seg-sen tnac iwumi isemma « ṛṛusul» yeɛni « imceggɛen.»
13Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler:
14Yella Semɛun iwumi isemma Buṭrus akk-d gma-s Andriyus, Yeɛqub, Yuḥenna, Filbas, Bartelmay,
14Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus
15Matta, ?uma, Yeɛqub mmi-s n ?alfi, Semɛun iwumi qqaṛen awaṭani,
15og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kaltes ivreren,
16Yahuda mmi-s n Yeɛqub d Yudas n taddart n Qeṛyut win yuɣalen d axeddaɛ.
16og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder.
17Sidna Ɛisa iṣubb-ed yid-sen seg wedrar, ḥebsen di luḍa anda nnejmaɛen aṭas n yinelmaden-is d waṭas n lɣaci i d-yusan si tmurt n Yahuda, si temdint n Lquds, si temdinin n ?ur akk-d Sidun yellan rrif n lebḥeṛ.
17Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon,
18Usan-d iwakken ad slen i wawal-is yerna a ten-isseḥlu si lehlakat-nsen ; wid akk zedɣen leǧnun, ḥlan.
18som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet.
19Lɣaci meṛṛa țqelliben a t-nalen ( a t-massen ) axaṭer tețțeffeɣ-ed seg-s tezmert i ten-isseḥlayen akk.
19Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.
20Sidna Ɛisa yerfed allen-is ɣer inelmaden-is yenna : Amarezg-nwen kunwi yellan d iẓawaliyen, tagelda n Sidi Ṛebbi d ayla-nwen.
20Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders.
21Amarezg-nwen kunwi yelluẓen tura, a d-yas wass i deg ara teṛwum. Amarezg-nwen kunwi yețrun tura, a d-yas wass i deg ara tilim di lfeṛḥ.
21Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le.
22D iseɛdiyen ara tilim m'ara kkun-keṛhen yemdanen, m'ara kkun-qecɛen, m'ara kkun-regmen, ad rren isem-nwen amzun d lɛaṛ ɣef ddemma n Mmi-s n bunadem.
22Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld.
23Ass-nni ilit di lfeṛḥ, friwset s lfeṛḥ axaṭer d ṛṛezq ameqqran i kkun-ițṛaǧun deg igenni ! Imi akka i xedmen lejdud-nsen i lenbiya.
23Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene.
24Ma d kunwi ay imeṛkantiyen, a tawaɣit-nwen axaṭer rrbeḥ-nwen tesɛam-t tura.
24Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst.
25A tawaɣit-nwen kunwi yeṛwan tura, aț-țuɣalem aț-țellaẓem. A tawaɣit-nwen kunwi yețțaḍṣan tura axaṭer aț-țilim di leḥzen d yimeṭṭawen.
25Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte.
26A tawaɣit nwen asm'ara kkun-cekkṛen yemdanen, axaṭer akka i xedmen lejdud-nsen i lenbiya n lekdeb.
26Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter.
27Ma d nekk a wen-iniɣ i kunwi i d-ițḥessisen : ḥemmlet iɛdawen-nwen, xedmet lxiṛ i wid i kkun-ikeṛhen.
27Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder,
28Barket wid i kkun-ineɛlen, dɛut s lxiṛ i wid i kkun-iḍelmen.
28velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder!
29Ma yewwet-ik yiwen ɣer lḥenk, sendi-yas lḥenk nniḍen. Ma yekkes-ak yiwen abeṛnus-ik, anef-as ad yernu ula d aqenduṛ-ik.
29Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen!
30Efk-as ayen yuḥwaj i win i k-id-yessutren ; win i k-ikksen kra, ur țṛaǧu ara a k-t-id-yerr.
30Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen!
31Xedmet i wiyaḍ ayen i tebɣam a wen-t xedmen i kunwi.
31Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.
32Ma yella tḥemmlem kan wid i kkun-iḥemmlen, d acu n lxiṛ i txedmem ? Ula d imcumen ḥemmlen wid i ten-iḥemmlen.
32Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker.
33Ma yella txeddmem lxiṛ i wid kan i wen ixeddmen lxiṛ, d acu n lxiṛ i txedmem ? Ula d imcumen xeddmen akka.
33Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme.
34Ma yella tṛeṭṭlem i wid kan i teẓram a wen-d-rren, d acu i trebḥem ɣer Sidi Ṛebbi ? Imcumen daɣen ṛeṭṭlen i imddukal-nsen iwakken ad afen aṛeṭṭal ula d nutni.
34Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen.
35Lameɛna kunwi : ḥemmlet iɛdawen-nwen, xedmet lxiṛ, ṛeḍlet mbla ṭṭmeɛ, akka ara tesɛum lfayda tameqqrant, ara tilim d arraw n Sidi Ṛebbi ɛlayen. Axaṭer Ṛebbi d aḥnin ula ɣef yemcumen akk-d wid inekkṛen lxiṛ.
35Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.
36Iḥninet, sɛut ṛṛeḥma akken i ț-isɛa Baba-twen.
36Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig,
37Ur țḥasabet ara wiyaḍ iwakken Sidi Ṛebbi ur kkun-ițḥasab ara. Ur ḥekkmet ara ɣef wiyaḍ iwakken Sidi Ṛebbi ur iḥekkem ara fell-awen. Semmḥet i wiyaḍ iwakken a wen isameḥ Sidi Ṛebbi.
37og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates;
38Seddqet, a wen d-yuɣal s ɣuṛ Ṛebbi. Ma tseddqem mbla lkil, a wen-d yuɣal s ɣuṛ Ṛebbi mbla lkil ; axaṭer a wen-d-ițwaktal s lkil s wacu tektalem.
38gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
39Yewwi-yasen-d lemtel nniḍen, yenna-yasen : Aderɣal ur izmir ara ad iṭṭef afus i uderɣal nniḍen, neɣ m'ulac ad grirben i sin ɣer yeɣzeṛ ;
39Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften?
40anelmad werǧin yugar ccix-is, lameɛna anelmad ara yawḍen am ccix-is di tmusni, ad yili am nețța.
40En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester.
41Acuɣeṛ tețwaliḍ axeclaw yellan di tiṭ n gma-k ur tețwaliḍ ara tigejdit yellan di tiṭ-ik ?
41Og hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
42Amek ara tiniḍ i gma-k : eǧǧ-iyi ad kkseɣ axeclaw yellan di tiṭ-ik kečč ur neẓri tigejdit yellan di tiṭ-ik ? A bu sin wudmawen, ekkes uqbel tigejdit yellan di tiṭ-ik, imiren aț-țwaliḍ amek ara tekkseḍ axeclaw yellan di tiṭ n gma-k.
42Hvorledes kan du si til din bror: Bror! la mig dra ut splinten som er i ditt øie, du som ikke ser bjelken i ditt eget øie? Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra ut splinten som er i din brors øie!
43Ulac ttejṛa lɛali i d-ițțaken lfakya n diri. Ulac daɣen ttejṛa n diri i d-ițțaken lfakya lɛali.
43For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt.
44Ihi mkul ttejṛa, tețwaɛqal s lfakya-ines. Ur d-ntekkes ara lexṛif seg isennanen, ur d-ntekkes ara daɣen tiẓurin seg inijel.
44For hvert tre kjennes på sin frukt; en sanker jo ikke fiken av tornebusker, og en plukker ikke vindruer av tornekratt.
45Argaz yelhan issufuɣ-ed ayen yelhan seg wugerruj yellan deg wul-is, ma d amcum d ayen n diri yellan deg ul-is i d-issufuɣ. Axaṭer d ayen yellan deg wul n wemdan i d-ițeffɣen seg imi-s.
45Et godt menneske bærer det gode frem av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd; for hvad hjertet flyter over av, det taler hans munn.
46Acuɣer i yi-d-tessawalem « A Sidi, a Sidi », ur txeddmem ara ayen i wen-d-qqaṛeɣ ?
46Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
47A wen-d-iniɣ ar wuɣuṛ ițemcabi wemdan i d-ițțasen ɣuṛ-i, isellen i wawal-iw yerna yeṭṭafaṛ-it :
47Hver den som kommer til mig og hører mine ord og gjør efter dem - hvem han er lik, vil jeg vise eder.
48ițemcabi ɣer yiwen n wemdan yebnan axxam. Yeɣza, yeɣza deg wakal iwakken ad issers lsas-is ɣef wezṛu ; iḥmel-ed wasif, infel-ed ɣef wexxam-nni, meɛna ur t-issenhezz ara imi lsas-is yerṣa, yebna ɣef wezṛu akken ilaq.
48Han er lik et menneske som skulde bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det blev flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget.
49Ma d win isellen i wawal-iw ur netbiɛ ara ayen i d-nniɣ, ițemcabi ɣer wemdan yebnan axxam ɣef ṛṛmel mbla lsas : iḥmel-ed wasif, infel-ed ɣef wexxam-nni, imiren kan yeɣli , lexsaṛa-s ț-țameqqrant !
49Men den som hører og ikke gjør derefter, han er lik et menneske som bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll; og strømmen brøt imot det, og det falt straks, og det blev et stort fall da det hus falt.