1Akka i gebda lexbaṛ n lxiṛ yeɛnan Ɛisa Lmasiḥ, Mmi-s n Ṛebbi.
1Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.
2Am akken yura di tektabt n nnbi Iceɛya : Ad zzewreɣ zdat-ek amceggeɛ-iw, a k-ifres abrid.
2Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;
3 ?-țaɣect n win yețɛeggiḍen deg unezṛuf : heggit abrid i Sidi Ṛebbi, ssemsawit iberdan-is !
3det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!
4Iban-ed Yeḥya aɣeṭṭas deg unezṛuf , yesseɣḍas lɣaci deg waman, yeqqaṛ-asen : Beddlet tikli, aset-ed aț-țețwaɣeḍsem iwakken a wen-yeɛfu Sidi Ṛebbi.
4- således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,
5Imezdaɣ meṛṛa n tmurt n Yahuda d wid n temdint n Lquds țṛuḥun-d ɣuṛ-es, țqiṛṛin s ddnubat-nsen zdat lɣaci dɣa Yeḥya yeṣṣeɣḍas-iten deg wasif n Urdun.
5og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.
6Yelsa llebsa yețwaxedmen s ccɛeṛ n welɣem, yebges tabagust n weglim ɣef wammas-is. Lqut-is d ajṛad akk-d țament n lexla.
6Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.
7Yețbecciṛ yeqqaṛ : Win ara d-yasen deffir-i yugar iyi, yesɛa tazmert akteṛ-iw ; ur uklaleɣ ara ad knuɣ a s-fsiɣ ula d lexyuḍ n warkasen-is.
7Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.
8Nekk sseɣḍaseɣ-kkun deg waman, lameɛna nețța a kkun-isseɣḍes s Ṛṛuḥ iqedsen.
8Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.
9Deg wussan-nni, Sidna Ɛisa yusa-d si taddart n Naṣaret ɣer tmurt n Jlili. Yesseɣḍes-it Yeḥya deg wasif n Urdun.
9Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;
10Akken i d-iffeɣ seg waman, iwala igenwan ldin, Ṛṛuḥ iqedsen iṣubb-ed fell-as s ṣṣifa n tetbirt.
10og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.
11Yiwet n taɣect tekka-d seg igenwan tenna-d : Kečč d Mmi eɛzizen ; deg-k i gella lfeṛḥ-iw !
11Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.
12Imiren kan, Ṛṛuḥ iqedsen yewwi-t ɣer uneẓruf,
12Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,
13anda i t-ijeṛṛeb Cciṭan ṛebɛin wussan. Yețɛic ger lewḥuc n lɣaba, lmalayekkat qeddcent fell-as.
13og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.
14Mi gețwaḥbes Yeḥya, Sidna Ɛisa iṛuḥ ɣer tmurt n Jlili ; yețbecciṛ lexbaṛ n lxiṛ n Sidi Ṛebbi, yeqqaṛ :
14Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,
15Tageldit n Ṛebbi tqeṛṛeb-ed ! Yewweḍ-ed lweqt-is ! Uɣalet-ed ɣer webrid tamnem s lexbaṛ n lxiṛ !
15og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!
16Mi gella ileḥḥu rrif n lebḥeṛ n tmurt n Jlili, iwala Semɛun akk-d gma-s Andriyus ṭeggiṛen acebbak ɣer lebḥeṛ, axaṭer d iṣeggaḍen i llan.
16Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;
17Sidna Ɛisa yenna-yasen : Ddut-ed yid-i, a kkun-rreɣ d iṣeggaḍen n yemdanen.
17og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!
18Imiren kan, ǧǧan icebbaken nsen, ddan yid-es.
18Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.
19Ikemmel abrid-is, iwala Yeɛqub akk-d gma-s Yuḥenna yellan d arraw n Zabadi, qqimen di teflukt-nsen țxiḍin icebbaken.
19Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,
20Yessawel-asen, imiren kan ǧǧan baba-tsen akk-d ixeddamen-is di teflukt, ddan d Sidna Ɛisa.
20og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.
21Sidna Ɛisa d inelmaden-is wwḍen ɣer temdint n Kafernaḥum. Deg wass n ssebt yellan d ass n westeɛfu, Sidna Ɛisa yekcem ɣer lǧameɛ yebda yesselmad.
21Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.
22Lɣaci i s-ițḥessisen wehmen deg uselmed ines axaṭer imeslayen-is sɛan tissas ( lhiba ), mačči am uselmed n lɛulama n ccariɛa.
22Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.
23Yella di lǧameɛ-nni yiwen n wergaz i gezdeɣ uṛuḥani, yebda yețɛeggiḍ yeqqaṛ :
23Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte:
24D acu tebɣiḍ ɣuṛ-nneɣ a Ɛisa anaṣari ? Tusiḍ-ed a ɣ-tesnegreḍ ? ?riɣ d acu-k, kečč d Imqeddes n Ṛebbi !
24Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!
25Sidna Ɛisa iɛeggeḍ fell-as yenna : Ssusem ! Effeɣ seg wergaz-agi !
25Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham!
26Aṛuḥani ihucc argaz-nni s lǧehd, yeffeɣ seg-s s leɛyaḍ.
26Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham.
27Lɣaci meṛṛa xelɛen, wa yeqqaṛ i wa : D acu-t wayagi ? D acu-t uselmed-agi ajdid yesɛan lhiba ? Argaz-agi yeḥkem ula ɣef yiṛuḥaniyen yerna țțaɣen-as awal !
27Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige!
28Seg imiren, Sidna Ɛisa yețwassen di tmurt n Jlili meṛṛa.
28Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.
29Mi d-ffɣen si lǧameɛ, ṛuḥen ɣer wexxam n Semɛun d Andriyus, yedda Yeɛqub d Yuḥenna.
29Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes.
30Taḍeggalt n Semɛun tuḍen, tuɣ-iț tawla ; hedṛen-as fell-as i Sidna Ɛisa.
30Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.
31Iqeṛṛeb ɣuṛ-es, yeṭṭef-as afus, yeskker-iț-id. Imiren kan teffeɣ-iț tawla-nni, tekker tqeddec-asen.
31Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.
32Tameddit mi geɣli yiṭij, wwin-as-d aṭas n imuḍan akk-d wid zedɣen iṛuḥaniyen.
32Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;
33Lɣaci n temdint meṛṛa nnejmaɛen-d zdat tewwurt.
33og hele byen var samlet for døren.
34Sidna Ɛisa yesseḥla aṭas n imuḍan i ghelken yal aṭan ; yessufeɣ aṭas n iṛuḥaniyen yerna ur ten-yețțaǧa ara a d-mmeslayen, axaṭer nutni ẓran d acu-t.
34Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.
35?ṣbeḥ zik uqbel ad yali wass, Sidna Ɛisa yeffeɣ ɣer lexla iwakken ad yedɛu ɣer Sidi Ṛebbi.
35Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.
36Semɛun d imdukkal-is ffɣen ad nadin fell-as ;
36Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.
37mi t-ufan, nnan-as : A Sidi, medden akk țnadin fell-ak.
37Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.
38Sidna Ɛisa yerra-yasen : Eyyaw a nṛuḥet ɣer tudrin iqeṛben axaṭer ilaq ad beccṛeɣ daɣen dinna. ?ef wannect-agi i d-usiɣ.
38Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.
39Dɣa iṛuḥ ɣer tmurt n Jlili, yețbecciṛ di leǧwameɛ, yessufuɣ leǧnun.
39Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.
40Yiwen wergaz ihelken lbeṛs yusa-d ɣer Sidna Ɛisa, yeɣli ɣef tgecrar, iḥellel-it yenna-yas : A Sidi, ma tebɣiḍ, tzemreḍ a yi-tesseḥluḍ.
40Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig.
41Sidna Ɛisa iɣaḍ-it wergaz-nni, dɣa yeẓẓel afus-is innul-it, yenna yas : Bɣiɣ, ili-k teḥliḍ !
41Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!
42Imiren kan, yeḥla si lbeṛs-nni, yuɣal yeṣfa.
42Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset.
43Sidna Ɛisa iserreḥ-as ad iṛuḥ, iweṣṣa-t s lḥeṛs yenna-yas :
43Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut,
44Sel-iyi-d mliḥ ! Ur țɛawad i yiwen ayen yedṛan, lameɛna ṛuḥ a k-iẓer lmuqeddem, tawiḍ asfel ɣef ṣeffu-inek akken i t-id-iweṣṣa Musa.
44og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
45Meɛna akken kan iṛuḥ, argaz-nni yebda yețberriḥ di mkul amkan, ayen yedṛan yid-es. Daymi Sidna Ɛisa ur yezmir ara a d-isbeggen iman-is di temdint, meɛna yețɣimi di beṛṛa deg imukan iḍeṛfen. Lɣaci țțasen-d ɣuṛ-es si mkul tama.
45Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.