1Ɛeddan kra wussan, Sidna Ɛisa yuɣal-ed ɣer Kafernaḥum ; yeffeɣ lexbaṛ belli deg wexxam-nni i gella.
1Og nogen dager derefter gikk han atter inn i Kapernaum, og det spurtes at han var hjemme.
2Aṭas n lɣaci i d-innejmaɛen, armi ur d-yeqqim wemkan ula zdat tewwurt . Nețța yețbecciṛ-asen awal n Sidi Ṛebbi.
2Og mange samlet sig, så de ikke lenger fikk rum, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem.
3A ten-aya ṛebɛa yergazen wwin-d yiwen wukrif i Sidna Ɛisa.
3Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann;
4Akken walan ur zmiren ara a t-ssiwḍen ɣuṛ-es si lɣaci-nni, kkan-d si ssqef, kksen iqermuden sennig wanda yella Sidna Ɛisa, syenna ssadren-d ukrif-nni deg wusu-ines.
4og da de ikke kunde komme frem til ham for folketrengselen, tok de taket av der hvor han var, og brøt hull og firte ned sengen som den verkbrudne lå på.
5Mi gwala liman-nsen, Sidna Ɛisa yenna i wukrif-nni : ?waɛeffan-ak ddnubat-ik a mmi.
5Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn! dine synder er dig forlatt.
6Llan dinna kra lɛulama qqimen țxemmimen deg ulawen-nsen qqaṛen :
6Men nogen skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:
7Amek armi yessaweḍ a d-yini imeslayen-agi ? Wagi d lekfeṛ ! Anwa i gzemren ad yeɛfu ddnubat anagar Sidi Ṛebbi ?
7Hvorfor taler denne mann så? Han spotter Gud; hvem kan forlate synder uten en, det er Gud?
8Imiren kan Sidna Ɛisa yeẓra ayen țxemmimen deg ulawen-nsen, yenna yasen : Acuɣer tețxemmimem akkagi deg ulawen-nwen ?
8Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så ved sig selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker I slikt i eders hjerter?
9D acu i gsehlen a s-t-iniɣ i wukrif-agi : țwaɛfan-ak ddnubat-ik, neɣ kker ddem usu-inek telḥuḍ ?
9Hvad er lettest, enten å si til den verkbrudne: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og ta din seng og gå?
10Ihi bɣiɣ aț-țeẓrem belli Mmi-s n bunadem yezmer ad yeɛfu ddnubat di ddunit. Yenna i wukrif-nni :
10Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sier han til den verkbrudne:
11Kker, ddem usu-inek tṛuḥeḍ ɣer wexxam-ik !
11Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
12Imiren kan, yekker yeddem usu-ines, yeffeɣ zdat-nsen irkul. Lɣaci wehmen deg wayen yedṛan, țḥemmiden Sidi Ṛebbi, qqaṛen : Werǧin ( di leɛmeṛ ) neẓri ayagi !
12Og han stod op og tok straks sin seng og gikk ut for alles øine, så alle blev ute av sig selv av forundring og priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.
13Sidna Ɛisa yuɣal ɣer rrif n lebḥeṛ. Aṭas n lɣaci i d-ițasen ɣuṛ-es dɣa yesselmad-iten.
13Og han gikk atter ut til sjøen, og alt folket kom til ham, og han lærte dem.
14Mi gɛedda, iwala yiwen umekkas yeqqim ițeṭṭef leɣṛama, isem-is Lewwi d mmi-s n ?alfi. Sidna Ɛisa yenna-yas : Ddud-d yid-i ! Lewwi yekker, yedda yid-es.
14Og da han gikk videre, så han Levi, Alfeus' sønn, sitte på tollboden, og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.
15Mi llan tețțen deg wexxam n Lewwi nețța d inelmaden-is, qqimen-d yid-sen imekkasen akk-d yir imdanen, axaṭer aṭas i t-ittabaɛen.
15Og det skjedde at han satt til bords i hans hus; og mange toldere og syndere satt til bords med Jesus og hans disipler; for det var mange av dem, og de fulgte ham.
16Lɛulama d ifariziyen mi t-walan itețț d imekkasen akk-d yir imdanen, nnan i inelmaden-is : Acuɣer Ssid-nwen itețț d imekkasen akk-d imednuben ?
16Og da de skriftlærde og fariseerne så at han åt sammen med toldere og syndere, sa de til hans disipler: Han eter og drikker med toldere og syndere!
17Mi sen-yesla Sidna Ɛisa, yenna yasen : Mačči d wid iṣeḥḥan i geḥwaǧen ṭṭbib, meɛna d imuḍan. Ur d-usiɣ ara ad ssiwleɣ i iḥeqqiyen, meɛna i imednuben.
17Og da Jesus hørte det, sa han til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
18Inelmaden n Yeḥya aɣeṭṭas akk-d ifariziyen llan țțuẓummen. Usan-d ad steqsin Sidna Ɛisa nnan-as : Acuɣer inelmaden n Yeḥya d inelmaden n ifariziyen țțuẓummen, ma d inelmaden-ik ur țțuẓummen ara ?
18Og Johannes' og fariseernes disipler holdt faste, og de kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?
19Sidna Ɛisa yerra-yasen : Eɛni zemren inebgawen n tmeɣṛa ad uẓummen ma yella yid-sen yesli ? Kra ara yekk yesli yid-sen ur zmiren ara ad uẓummen.
19Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene faste så lenge brudgommen er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos sig, kan de ikke faste.
20A d-yas lweqt i deg ara sen yețwakkes yesli, deg wass-nni ad uẓummen.
20Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dag.
21Yiwen ur yețxiḍi tafaweț tajdiṭ i uceṭṭiḍ aqdim, neɣ m'ulac tafaweț-nni ara s-nernu aț-țesseɣṛes aceṭṭiḍ-nni aqdim dɣa acerrig-nni ad innerni.
21Ingen syr en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon, ellers river den nye lapp et stykke med sig av det gamle, og riften blir verre.
22Yiwen ur ițțačaṛ iyeddiden ( tiyelwin ) iqdimen s ccṛab ajdid, neɣ m'ulac ccṛab-nni ad ifelleq iyeddiden ; ccṛab ad inɣel, iyeddiden-nni ad qqeṛsen. Meɛna ccṛab ajdid ilaq ad immir ɣer iyeddiden ijdiden !
22Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil vinen sprenge sekkene og vinen spilles og sekkene ødelegges; men ny vin i nye skinnsekker!
23Yiwen wass n ssebt yellan d ass n westeɛfu , Sidna Ɛisa yezger igran n yirden. Inelmaden-is teddun țekksen tigedrin.
23Og det skjedde at han gikk igjennem en aker på sabbaten, og hans disipler begynte å plukke aks mens de gikk der.
24Ifariziyen nnan-as : Acuɣer xeddmen inelmaden-ik ayen ur nelli ara d leḥlal deg wass n ssebt ?
24Og fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?
25Sidna Ɛisa yerra-yasen : Di leɛmeṛ teɣṛim wayen yexdem ugellid Dawed asmi i ten-yeṭṭef laẓ nețța d irfiqen-is ?
25Og han sa til dem: Har I aldri lest hvad David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham,
26Yekcem ɣer wexxam n Sidi Ṛebbi deg wussan i deg yella Abyaṭar d lmuqeddem ameqqran, yečča nețța d irfiqen-is tiḥbulin-nni n weɣṛum yețțunefken d lweɛda, ɣas akken aɣṛum-nni i lmuqedmin kan iwumi yeḥlel.
26hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham?
27Yenna-yasen : Ass n westeɛfu yețwaxdem i wemdan, mačči d amdan i gețwaxedmen i wass n westeɛfu.
27Og han sa til dem: Sabbaten blev til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.
28Daymi Mmi-s n bunadem yeḥkem ula ɣef wass n westeɛfu.
28Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.