1Mi qṛib ad awḍen ɣer temdint n Lquds, zdat n tuddar n Bitfaji akk-d Bitanya ɣer tama n yiɣil n uzemmur, Sidna Ɛisa iceggeɛ sin seg inelmaden-is
1Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
2yenna-yasen : Ṛuḥet ɣer taddart-nni yellan zdat-wen, m'ara tawḍem aț-țafem aɣyul d amecṭuḥ yeqqen, leɛmeṛ yerkeb fell-as ula d yiwen. Fsit-as-ed cced tawim-t-id.
2Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
3Ma yella win i wen-d-yennan : « acimi txeddmem ayagi ? » Innit-as : « yeḥwaǧ-it Ssid-nneɣ, taswiɛt kan a wen-t id-yerr. »
3Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
4Ṛuḥen inelmaden-nni ufan aɣyul deg webrid yeqqen ɣer tewwurt n yiwen n wexxam, fsin-as ccedd.
4Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
5Kra seg wid yellan dinna nnan asen : D acu txeddmem akka ? Acuɣer i d-tserḥem i weɣyul-agi ?
5Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
6Rran-asen akken i sen-d-yenna Sidna Ɛisa, dɣa ǧǧan-ten.
6Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
7Wwin-d aɣyul-nni i Sidna Ɛisa, ssersen fell-as llebsa-nsen iwakken ad yerkeb fell-as.
7Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
8Aṭas i s-ițessun llebsa-nsen deg webrid, ma d wiyaḍ țessun-as tiseḍwa i d-ge?men si lexla.
8Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
9Wid yezwaren d wid yettabaɛen țɛeggiḍen : « ?usana, ad yețțubarek win i d-yusan s ɣuṛ Sidi Ṛebbi !
9Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
10Tețțubarek tgeldit i d-yusan, tageldit n Sidna Dawed baba-tneɣ ! ?usana ( tamanegt ) deg imukan ɛlayen. »
10Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
11Sidna Ɛisa yewweḍ ɣer temdint n Lquds, yekcem ɣer lǧameɛ iqedsen. Imuqel ayen akk i gdeṛṛun dina, imiren mi geẓra ifut lḥal, iṛuḥ ɣer taddart n Bitanya nețța d tnac inelmaden-is.
11Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
12Azekka-nni akken ffɣen si taddart n Bitanya, Sidna Ɛisa yelluẓ.
12Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
13Iwala si lbeɛd tameɣṛust yesɛan iferrawen, iṛuḥ ad iqelleb kra ibakuṛen ara yečč. Mi gqeṛṛeb ɣuṛ-es, yufa deg-s anagar iferrawen, axaṭer mačči d lawan n lexṛif.
13Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
14Yenṭeq ɣuṛ-es zdat n inelmaden-is, yenna-yas : Ur tețțuɣaleḍ ara a d-tefkeḍ lfakya !
14Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det.
15Mi wwḍen ɣer temdint n Lquds, Sidna Ɛisa yekcem ɣer lǧameɛ iqedsen, yebda itellif wid yețțaɣen znuzun dinna. Yeqleb ṭṭwabel d ikersiyen n wid ițbeddilen idrimen akk-d wid yeznuzun itbiren.
15Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
16Ur yeǧǧi ula d yiwen ad yawi yid-es lḥaǧa ɣer daxel n lǧameɛ.
16og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
17Dɣa yesselmed lɣaci s imeslayen-agi : Eɛni ur yețwakteb ara : Axxam-iw ad ițțusemmi d axxam n tẓallit i leǧnas meṛṛa, ma d kunwi terram-t d axxam n imakaren !
17Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
18Mi s-slan, lmuqedmin imeqqranen d lɛulama uggaden-t, imiren țnadin amek ara t-nɣen, axaṭer lɣaci meṛṛa wehmen deg uselmed-ines.
18Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
19Mi d-yeɣli yiḍ, Sidna Ɛisa d inelmaden-is ffɣen si temdint.
19Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
20Azekka-nni ṣṣbeḥ mi d-ɛeddan syenna, inelmaden-is walan tameɣṛust nni teqquṛ armi d iẓuran.
20Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
21Buṭrus yemmekta-d ayen iɛeddan, yenna i Sidna Ɛisa : A Sidi, muqel ! Tameɣṛust-nni iwumi tedɛiḍ teqquṛ !
21Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
22Sidna Ɛisa yenṭeq yenna : A wen-d-iniɣ tideț :
22Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
23ma yenna walebɛaḍ i wedrar-agi « qleɛ syenna tḍeggṛeḍ iman-ik ɣer lebḥeṛ» ma yumen ur icukket ara, atan a d-yedṛu wayen i d-yenna.
23Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
24Daymi i wen-qqaṛeɣ : kra wayen ara tessutrem i Ṛebbi di tẓallit, amnet belli yewweḍ-ikkun-id yerna a wen-d-ițțunefk.
24Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
25M'ara tekkrem aț-țẓallem yili teṭṭfem cceḥna i walebɛaḍ, semmḥet-as, iwakken baba-twen yellan deg igenwan a wen-isemmeḥ ula i kunwi ddnubat nwen.
25Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
26[ Meɛna ma yella ur tețsemmiḥem ara i wiyaḍ, baba-twen yellan deg igenwan ur wen-ițsemmiḥ ara ddnubat-nwen daɣen i kunwi. ]
26Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
27Uɣalen ɣer temdint n Lquds. Di teswiɛt-nni, Sidna Ɛisa yella itezzi di Lǧameɛ iqedsen ; lmuqedmin imeqqranen d lɛulama akk-d lecyux, qeṛṛben-d ɣuṛ-es
27Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
28nnan-as : Ansi i k-d-tekka lḥekma-agi ? Anwa i k-d-yefkan tazmert aț- țxedmeḍ ayagi ?
28og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
29Sidna Ɛisa yerra-yasen : Ula d nekk a kkun-steqsiɣ s yiwen usteqsi kan, ma terram-iyi-d, a wen-d-iniɣ ansi i yi-d-tekka lḥekma s wayes i xeddmeɣ ayagi :
29Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
30Anwa i d-iceggɛen Yeḥya ad isseɣḍes deg waman, d Ṛebbi neɣ d imdanen ? Erret-iyi-d !
30Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
31Bdan țemcawaṛen wway gar asen qqaṛen : ma nerra-yas : « d Ṛebbi i t-id iceggɛen», a ɣ-d-yini : « acimi ihi ur tuminem ara s Yeḥya ? »
31De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
32Ma nenna-d : « d imdanen i t-id iceggɛen... » Uggaden ma nnan-d akken, axaṭer lɣaci umnen akk belli Yeḥya d nnbi.
32Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
33Ihi rran-as i Sidna Ɛisa : Ur neẓri ara ! Sidna Ɛisa yerra-yasen : Ula d nekk ur wen-d-qqaṛeɣ ara ansi i yi-d-tekka lḥekma s wayes xeddmeɣ ayagi.
33De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.