1Mi d-iffeɣ Sidna Ɛisa si lǧameɛ iqedsen, yiwen seg inelmaden-is yenna-yas : A Sidi, muqel acḥal yecbeḥ lebni-agi ! Acḥal cebḥen yedɣaɣen-is !
1Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger!
2Sidna Ɛisa yerra-yas : Deg wayagi irkul i tețwaliḍ, ur d-yețɣimi yiwen wedɣaɣ ɣef wayeḍ ; kullec ad ihudd.
2Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
3Sidna Ɛisa yeqqim deg iɣil uzemmur iqublen lǧameɛ iqedsen. Buṭrus, Yeɛqub, Yuḥenna akk-d Andriyus i gellan yid-es, steqsan-t :
3Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum:
4Ini-yaɣ-d melmi ara d-yedṛu wayagi ; d acu ara ɣ-d-isbeggnen lweqt i deg ara yedṛu wannect-a.
4Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?
5Imiren, Sidna Ɛisa yebda yețweṣṣi ten : ?uṛ-wat win ara kkun-ikellxen !
5Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!
6Axaṭer aṭas ara d-yasen s yisem-iw, a wen-d-inin : « D nekk i d Lmasiḥ » ad kellxen i waṭas n lɣaci.
6For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill.
7M'ara teslem s tegrawliwin i d-ideṛṛun di mkul amkan akk-d țid i d-iteddun, ur țțaggadet ara axaṭer ilaq a d-yedṛu wannect-nni, lameɛna mačči ț-țaggara n ddunit i d-yewḍen.
7Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.
8 Agdud a d-yekker ɣer wayeḍ, tageldit aț-țennaɣ ț-țayeḍ, a d-ilint zzelzlat di kra imukan, a d-yili laẓ ; akkagi ara d-yebdu leɛtab di ddunit.
8For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene.
9?adret ɣef yiman-nwen ; atan a kkun-caṛɛen zdat lɛulama n ccariɛa, a kkun-wten di leǧwameɛ. ?ef ddemma-w, a kkun-sbedden zdat wid i gḥekmen tamurt akk-d igelliden iwakken aț-țilim d inigan-iw zdat-nsen.
9Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem.
10Lameɛna di tazwara ilaq lexbaṛ n lxiṛ ad ițwabecceṛ uqbel i leǧnas meṛṛa.
10Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.
11M'ara kkun-ẓẓuɣṛen a kkun awin ɣer ccṛeɛ, ur xeddmet ara anezgum ɣef wayen ara tinim ; init-ed kan ayen ara wen-d-yasen di teswiɛt-nni, axaṭer mačči d kunwi ara imeslayen lameɛna d Ṛṛuḥ iqedsen.
11Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd.
12Yiwen ad yefk gma-s ɣer lmut, wayeḍ ad yefk mmi-s ; dderya a d-kkren ɣer imawlan-nsen a ten-ssiwḍen ɣer lmut.
12Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død.
13A kkun-keṛhen irkul ɣef ddemma n yisem-iw. Lameɛna win ara yeṭṭfen alamma ț-țaggara ad ițwasellek.
13Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.
14Ass m'ara twalim lmuṣiba tameqqrant tella deg umkan anda ur ilaq ara aț-țili, « win ara yeɣṛen ayagi ilaq ad imeyyez ! » ass-nni wid ara yilin di tmurt n Yahuda ad rewlen ɣer idurar ;
14Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells,
15win ara yilin s ufella n ssqef, ur ikeččem ara ɣer wexxam-is iwakken a d-iddem leḥwayeǧ-is.
15og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus,
16Akken daɣen win ara yilin di lexla, ur yețțuɣal ara ɣer deffir iwakken a d-yawi abeṛnus-is.
16og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.
17A tawaɣit n tilawin ara yilin s tadist akk-d țid ara yeṣṣuṭuḍen deg wussan-nni.
17Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!
18Dɛut ɣer Ṛebbi iwakken ur d-ideṛṛu ara wannect-nni di ccetwa,
18Men bed at det ikke må skje om vinteren!
19axaṭer deg wussan-nni, ad yili yiwen n leɛtab ur neẓri seg wasmi i d-texleq ddunit ar ass-a, yerna d ayen ur nețțuɣal a d-yedṛu.
19for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli.
20Lemmer ur yessenqes ara Sidi Ṛebbi kra seg wussan-nni, yiwen ur yezmir ad imneɛ. Meɛna issenqes seg-sen ɣef ddemma n wid yextaṛ.
20Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.
21Di lweqt-nni ma yenna-yawen walebɛaḍ : « Lmasiḥ atah dagi » neɣ «atan dihin», ur t-țțamnet ara.
21Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det.
22Axaṭer a d-asen wid ara yerren iman-nsen d Lmasiḥ neɣ d lenbiya, ad xeddmen lbeṛhanat akk-d licaṛat, iwakken ad kellxen ma zemren ula d wid yextaṛ Sidi Ṛebbi.
22For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig.
23Atah nniɣ-awen-d annect-agi uqbel a d-yeḍru. --
23Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.
24 M'ara ɛeddin wussan n twaɣit-nni, tafat n yiṭij aț-țenqes, aggur ur d-yețțak ara tiziri-ines,
24Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn,
25 itran daɣen a d-ɣlin seg igenni, t inezmarin n igenwan ad rgagint .
25og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
26Imiren, ad anwali Mmi-s n bunadem yusa-d s ufella n usigna s tezmert tameqqrant d lɛaḍima.
26Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet.
27A d-iceggeɛ lmalayekkat-is ɣer yal amkan n ddunit, a d-snejmaɛen seg yixfawen n ddunit wid i gextaṛ meṛṛa.
27Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.
28Meyyzet ihi ɣef lemtel n tmeɣṛust : mi lqaqit isegman-is, fsan, fkan-d iferrawen, teẓram iqeṛṛeb-ed unebdu.
28Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;
29Akken ula d kunwi, m'ara twalim ayagi meṛṛa yewweḍ-ed, ḥṣut belli yusa-d lweqt, Mmi-s n bunadem atan ɣer tewwurt.
29således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren.
30A wen-d-iniɣ tideț : lǧil-agi ur ițɛeddi ara alamma yedṛa-d wayagi meṛṛa.
30Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.
31Igenni d lqaɛa ad fnun ma d imeslayen-iw ur fennun ara.
31Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
32?ef wayen yeɛnan ass akk-d lweqt-nni yiwen ur ten-yessin, ama d lmalayekkat deg igenwan ama d Mmi-s n bunadem, anagar Baba Ṛebbi i ten-isnen.
32Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.
33Ur gganet ara, ɛasset iman-nwen imi ur teẓrim ara melmi ara d-yaweḍ lweqt-nni.
33Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er.
34Ad yili wass-nni am yiwen wergaz ara yinigen ɣer lebɛid, ad iwekkel axxam-is i iqeddacen-is, yal yiwen s ccɣel-is, imiren ad iweṣṣi aɛessas n tewwurt ad iɛiwez.
34Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke,
35Ɛiwzet ihi, axaṭer ur teẓrim ara melmi ara d-yas bab n wexxam, ama tameddit neɣ țnaṣfa n yiḍ, m'ara yeskkuɛ uyaziḍ neɣ taṣebḥit.
35således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen -
36?adret a kkun-id-yaf teṭṭsem imi ur teẓrim ara melmi ara d-yas.
36forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende.
37Ayen akka i wen-d-nniɣ, nniɣ t-id i mkul yiwen deg-wen : ɛiwzet !
37Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!