1Mi gɛedda wass n westeɛfu, Meryem tamagdalit d Meryem yemma-s n Yeɛqub d Salumi uɣent-ed leɛṭeṛ iwakken ad dehnent lǧețța n Sidna Ɛisa.
1Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham.
2Ass amezwaru n dduṛt, ṣṣbeḥ zik mi d-yecṛeq yiṭij, ṛuḥent ɣer uẓekka.
2Og meget tidlig på den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk op.
3Qqaṛent wway gar-asent : Anwa ara ɣ-yekksen azṛu-nni ɣef yimi uẓekka ?
3Og de sa til hverandre: Hvem skal velte bort stenen fra døren til graven for oss?
4Mi refdent allen-nsent, walant azṛu-nni ameqqran yegrareb akkin.
4Og da de så op, blev de var at stenen var veltet bort; for den var meget stor.
5Kecment ɣer daxel uẓekka , walant yiwen ilemẓi yeqqim ɣer lǧiha tayeffust, yelsa llebsa tamellalt ; dehcent.
5Og da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høire side, klædd i en hvit, sid kjortel; og de blev forferdet.
6Yenna-yasent : Ur xellɛemt ara ! Tețnadimt ɣef Ɛisa anaṣari win yețwasemmṛen ɣef wumidag ? Ulac-it dagi, yeḥya-d si ger lmegtin. Muqlemt, atan wemkan anda i t-ssersen.
6Men han sier til dem: Forferdes ikke! I søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede; han er opstanden, han er ikke her; se, der er stedet hvor de la ham.
7Ṛuḥemt tura, inimt-asen i inelmaden-is akk-d Buṭrus : atan yezwar ɣer tmurt n Jlili ; dinna ara t-teẓrem akken i wen-t-yenna.
7Men gå bort og si til hans disipler og til Peter at han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham, som han har sagt eder.
8Ffɣent-ed seg uẓekka-nni, rewlent s tergagit d lxelɛa, iffeɣ-itent leɛqel, daymi ur ɛawdent i yiwen ayen yedṛan.
8Og de gikk ut og flydde bort fra graven; for beven og forferdelse var kommet over dem; og de talte ikke et ord til nogen; for de fryktet.
9Sidna Ɛisa yeḥya-d si ger lmegtin ass amezwaru n dduṛt, ass i d-yernan ɣef wass n westeɛfu. Di tazwara isbeggen-ed iman-is i Meryem tamagdalit, seg i d-issufeɣ sebɛa n leǧnun.
9Men efterat han var opstanden tidlig den første dag i uken, åpenbarte han sig først for Maria Magdalena, som han hadde utdrevet syv onde ånder av.
10Wid akk iteddun d Sidna Ɛisa, mazal-iten di leḥzen d imeṭṭawen, mi d-tewwi Meryem lexbaṛ i inelmaden.
10Hun gikk bort og fortalte det til dem som hadde vært med ham og nu sørget og gråt;
11Mi slan yis yeḥya-d si ger lmegtin yerna twala-t, ur ț-uminen ara.
11og da disse hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
12Yesbeggen-ed iman-is s ṣṣifa nniḍen, i sin seg inelmaden iteddun ɣer lexla.
12Derefter åpenbarte han sig i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk ut på landet.
13Uɣalen-d xebbṛen inelmaden nniḍen, lameɛna ula d nutni ur ten uminen ara.
13Også disse gikk bort og fortalte det til de andre; heller ikke dem trodde de.
14Yesbeggen-ed iman-is i ḥdac-nni inelmaden mi llan tețțen. Ilumm-iten ɣef lqella n liman-nsen d wulawen nsen yeqquṛen, imi ur uminen ara wid akk i t-yeẓran yeḥya-d.
14Men til sist åpenbarte han sig for de elleve selv, mens de satt til bords, og han refset dem for deres vantro og hårde hjerte, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham opstanden.
15Dɣa yenna-yasen : Ṛuḥet beccṛet di ddunit meṛṛa, lexbaṛ n lxiṛ i yemdanen di mkul amkan.
15Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!
16Win ara yamnen, ara yețwaɣeḍsen, ad ițțusellek ; ma d win ur nețțamen ara, ur yețwasellak ara.
16Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.
17Atnah lbeṛhanat ara xeddmen wid yețțamnen yis-i : S yisem-iw ad ssufuɣen leǧnun, ad heddṛen timeslayin nniḍen,
17Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med tunger,
18ɣas ṭṭfen izerman neɣ swan ssem, ur sen-ixeddem acemma ; ad srusun ifassen-nsen ɣef yimuḍan a ten sseḥlun.
18de skal ta slanger i hendene, og om de drikker noget giftig, skal det ikke skade dem; på syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.
19Mi gekfa yid-sen ameslay, Sidna Ɛisa yețwarfed ɣer igenni, yeqqim ɣer uyeffus n Sidi Ṛebbi.
19Så blev den Herre Jesus, efterat han hadde talt til dem, optatt til himmelen, og satte sig ved Guds høire hånd.
20Inelmaden ṛuḥen ad beccṛen di mkul amkan ; Sidi Ṛebbi yețțili yid sen, yețbeggin-ed s waṭas lbeṛhanat, tideț n wayen țbecciṛen.
20Men de gikk ut og forkynte ordet allesteds, og Herren virket med og stadfestet ordet ved de tegn som fulgte med.