1Mi d-iffeɣ si lǧameɛ iqedsen, Sidna Ɛisa iteddu ad iṛuḥ. Inelmaden-is qeṛṛben-d ɣuṛ-es, țwehhin-as iwakken ad yerr ddehn-is ɣer cbaḥa akk-d lebni n lǧameɛ iqedsen.
1Og Jesus gikk ut av templet og drog derfra, og hans disipler kom til ham for å vise ham templets bygninger.
2Meɛna Sidna Ɛisa yenna-yasen : Twalam annect-agi meṛṛa ? A wen-iniɣ tideț : ur d-yețɣimi wezṛu ɣef wayeḍ, kullec ad ihudd.
2Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
3Yuli ɣer yiɣil n uzemmur iqqim weḥd-es, inelmaden-is usan-d a t-steqsin nnan-as : Melmi ara d-idṛu wayen i d tenniḍ, amek ara neɛqel ass ameqqran n tuɣalin-ik akk-d taggara n ddunit ?
3Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enrum og sa: Si oss: Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?
4Sidna Ɛisa yenna-yasen : Ɣuṛ-wat win ara wen-ikellxen !
4Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!
5Axaṭer aṭas n yemdanen ara d-yasen s yisem-iw, a d-inin : «` D nekk i d Lmasiḥ ! » Yerna ad kellxen aṭas n lɣaci.
5For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill.
6Aț-țeslem s ṭradat ț-țegrawliwin, meɛna ɣuṛ-wat a kkun-iffeɣ leɛqel. Ur țțaggadet ara, axaṭer ilaq a d-yedṛu wannect-a, meɛna mazal mačči d nnger n ddunit.
6Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.
7Agdud ad yennaɣ d wayeḍ, tagelda aț-țeẓdem ɣef tayeḍ, a d-yili laẓ d zzelzlat deg waṭas n imukan.
7For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der.
8Ayagi akk ara yedṛun, ad yili am lqeṛḥ amezwaru n tmeṭṭut iṭṭfen addud.
8Men alt dette er begynnelsen til veene.
9Imiren a kkun-fken iwakken aț-țețțuɛetbem, a kkun-nɣen, leǧnas meṛṛa a kkun-keṛhen ɣef ddemma n yisem-iw.
9Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.
10Aṭas ara yeǧǧen liman-nsen, ad msekṛahen, ad țemyexdaɛen wway gar-asen.
10Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre;
11A d-nnulfun lenbiya n lekdeb, ad ɣuṛṛen aṭas n lɣaci,
11og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill.
12simmal ad yețzad lbaṭel, simmal lmaḥibba n waṭas n yemdanen aț-țenqes.
12Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste.
13Ma d win ara yeṭṭfen di liman-is alamma ț-țaggara, ad ițțusellek.
13Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.
14Lexbaṛ-agi n lxiṛ ɣef tgelda n Sidi Ṛebbi, ad ițțubecceṛ di ddunit meṛṛa iwakken leǧnas ad slen yis. Imiren ara d-taweḍ taggara n ddunit.
14Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.
15M'ara twalim deg wemkan iqedsen win iwumi semman lmuṣiba issengaren i ɣef d-ihḍeṛ nnbi Danyel ; ( win ara yeɣṛen taktabt-agi n nnbi Danyel ad ifhem !)
15Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn - den som leser det, han se til å skjønne det! -
16Imiren, wid ara yilin di tmurt n Yahuda ilaq ad rewlen ɣer idurar,
16da må de som er i Judea, fly til fjells,
17win ara yilin s ufella n ssqef, ur ilaq ara ad ikcem ɣer wexxam iwakken a d-iddem lqecc-is,
17og den som er på taket, ikke stige ned for å hente noget fra sitt hus,
18win daɣen ara yilin di lexla, ur ilaq ara ad yuɣal ɣer deffir iwakken a d-iddem abeṛnus-is !
18og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.
19A tawaɣit n tilawin ara yilin s tadist akk-d țid ara yessuṭuḍen deg ussan-nni !
19Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!
20Dɛut ɣer Ṛebbi iwakken tarewla agi-nwen ur d-tdeṛṛu ara di ccetwa neɣ deg wass n westeɛfu.
20Men bed at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten!
21Axaṭer « ad yili yiwen n leɛtab ur d-nelli seg wasmi d-tebda ddunit ar ass-a yerna ur ițțuɣal ara a d-yili ! »
21for da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu, og heller ikke skal bli.
22Lemmer ur issenqes ara Sidi Ṛebbi deg wussan-nni, tili yiwen ur imenneɛ, meɛna ɣef ddemma n wid yextaṛ ara yeṣṣenqes i wussan-agi.
22Og blev ikke de dager forkortet, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.
23Imiren ma yenna-yawen-d yiwen : Lmasiḥ atan dagi neɣ atan, dihin, ur țțamnet ara !
23Om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller der, da skal I ikke tro det.
24Axaṭer a d-asen wid ara yerren iman-nsen d Lmasiḥ neɣ d lenbiya, ad xedmen lbeṛhanat d leɛǧayeb akk-d licaṛat iwakken ad kelxen ma zemren ula d wid yextaṛ Sidi Ṛebbi.
24For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulde føres vill, om det var mulig.
25Atan nniɣ-awen-t-id ihi :
25Se, jeg har sagt eder det forut.
26ma nnan-awen Lmasiḥ atan deg unezṛuf, ur țṛuḥut ara, neɣ ma nnan-awen walit, atan deg umkan-ihin yeffren, ur țțamnet ara.
26Om de da sier til eder: Se, han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, han er inne i kammerne, da tro det ikke!
27Axaṭer asm'ara d-yas Mmi-s n bunadem, ad yili am tafat n lbeṛeq m'ara d-tfeǧǧeǧ si cceṛq alamma d lɣeṛb.
27For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, således skal Menneskesønnens komme være.
28Anda yella umuṛḍus ( lǧifa ), dinna ara nnejmaɛen igudar.
28Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.
29M'ara ɛeddin wussan-nni n leɛtab, iṭij ad inqes, aggur ur d-ițțak ara tiziri-ines, itran a d-ɣlin seg igenni, tizmar n igenwan ad rgagint.
29Men straks efter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
30Imiren a d-iban Mmi-s n bunadem deg igenni, leɛṛac meṛṛa n ddunit ad meǧden, a d wwten deg idmaren-nsen m'ara walin Mmi-s n bunadem deg igenwan, yusa-d ɣef wusigna s tezmert akk-d lɛaḍima tameqqrant.
30Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre sig, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet.
31A d-iceggeɛ lmalayekkat-is ad berrḥent s ṣṣut n lbuq, a d snejmaɛent wid akk yextaṛ Sidi Ṛebbi, si yal amkan, seg ixef n ddunit ɣer wayeḍ.
31Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn.
32Meyzet ɣef lemtel n tneqleț : mi lqaqit isegman-is, fsan wafriwen-is, teḥsam yewweḍ-d unebdu !
32Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;
33Ula d kunwi, m'ara twalim yewweḍ-ed wannect-agi meṛṛa, ḥṣut belli Mmi-s n bunadem ițeddu-d, atan ɣer tewwurt.
33således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren.
34A wen-d-iniɣ tideț : lǧil-agi ur ițɛedday ara alamma ideṛṛu-d wannect agi meṛṛa.
34Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.
35Igenni d lqaɛa ad fnun, ma d imeslayen-iw ur fennun ara !
35Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
36Meɛna ɣef wayen yeɛnan ass neɣ ssaɛa n wannect-agi meṛṛa, yiwen ur ten-issin, ama d lmalayekkat n igenwan, ama d Mmi-s n Ṛebbi, anagar Baba Ṛebbi i geẓran.
36Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader.
37Am akken i tedṛa di zzman n nnbi Nuḥ, akken daɣen ara tedṛu di lweqt n Mmi-s n bunadem.
37Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være;
38Axaṭer deg ussan-nni uqbel a d-neflen waman ɣef ddunit, imdanen llan tețțen, tessen, țemyezwaǧen, zeggjen i warraw-nsen, armi d ass i deg yekcem nnbi Nuḥ ɣer lbabuṛ.
38for likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken,
39Yiwen ur ifaq s wacemma armi d-ḥemlen waman i ten-yewwin, snegren-ten akk. AAkken ara tedṛu di lweqt n tuɣalin n Mmi-s n bunadem !
39og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.
40Imiren, ger sin yergazen ara yilin deg iger, yiwen ad ițwarfed wayeḍ a d-iqqim.
40Da skal to være ute på marken; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.
41Ger snat n tilawin yeẓẓaden s tsirt, yiwet aț-țețwarfed tayeḍ a d-teqqim !
41To kvinner skal male på kvernen; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.
42Ɛasset ihi ur ɣefflet ara ! Axaṭer ur teẓrim ara lweqt i deg ara d-yas Ssid-nwen !
42Våk derfor! for I vet ikke hvad dag eders Herre kommer.
43Rret ddehn-nwen ɣer wayagi : lemmer yeẓri bab n wexxam lweqt i deg ara d-yas umakar, tili ad iɛiwez ur iggan ara, iwakken ur t-țțakren ara.
43Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da vilde han våke, og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.
44Daymi ula d kunwi heggit iman-nwen axaṭer di lweqt i ɣef ur tebnim ara, ara d-yas Mmi-s n bunadem.
44Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.
45Anwa i d aqeddac aɛeqli i ɣef ara yețkel bab n wexxam ? D win ara iwekkel ɣef wat wexxam-is meṛṛa, iwakken a sen-yefk lqut-nsen di lawan.
45Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?
46Amarezg n uqeddac-agi ara d-yaf bab n wexxam m'ara d-yaweḍ, yelha d ccɣel-nni.
46Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
47A wen-iniɣ tideț : a t-yerr d lewkil ɣef wayla-s meṛṛa !
47Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
48Meɛna ma yella axeddam-agi diri-t, ad yini deg ul-is : bab n wexxam iɛeṭṭel, mazal ur d-ițas ara ;
48Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir sig tid,
49dɣa ad ibdu ad ikkat iqeddacen n wexxam-nni, ad iteț, ad itess nețța d isekṛanen.
49og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne,
50Bab n wexxam a d-yas deg wass i ɣef ur ibni ara uqeddac-nni, di lawan ur yeẓri.
50da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet,
51A t-iqecceɛ, a t-iɛaqeb akken țwaɛaqben at sin udmawen : imiren ara yilin imeṭṭawen d nndama tameqqrant.
51og hugge ham sønder og gi ham Iodd og del med hyklerne; der skal være gråt og tenners gnidsel.