1Daymi deg wussan-nni, tagelda n igenwan aț-țecbu ɣer ɛecṛa telmeẓyin i geddmen tiftilin-nsent iwakken ad ṛuḥent ad mmagrent isli.
1Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
2Xemsa seg-sent ț-țuḥṛicin, xemsa nniḍen ț-țungifin.
2Men fem av dem var dårlige og fem kloke;
3Mi d-ddment tungifin-nni tiftilin nsent, ur d-wwint ara zzit yid-sent.
3de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;
4Ma ț-țuḥṛicin-nni, wwint-ed yid-sent tiqbucin n zzit.
4men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.
5Imi i gɛeṭṭel yesli, tilmeẓyin-nni nuddment dɣa ṭsent.
5Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.
6Di tlemmast n yiḍ, yiwet n taɣect tɛeggeḍ-ed : Ataya yesli iteddu-d, ffɣemt a t-temmagremt !
6Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!
7Imiren kan ukint-ed akk telmeẓyin-nni, heggant tiftilin-nsent.
7Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
8Tungifin-nni nnant i tuḥṛicin : Fkemt-aɣ-d kra si zzit-nkunt, tiftilin-nneɣ qṛib ad xsint.
8Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.
9Tuḥṛicin rrant-asent : Ulamek, ur aɣ-d-tkeffu ara i nekkunti d kunemti, ṛuḥemt a d taɣemt i yiman-nkunt ɣer wid yeznuzun.
9Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!
10Mi ṛuḥent a d-aɣent, isli yewweḍ-ed, tuḥṛicin-nni iheggan iman-nsent kecment yid-es ɣer wexxam n tmeɣṛa, dɣa rran-d tawwurt.
10Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.
11Mi i d-wwḍent tungifin-nni, bdant țɛeggiḍent : A Sidi, a Sidi ldi-yaɣ-d tawwurt.
11Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!
12Meɛna nețța yerra-yasent-ed : A kunt-iniɣ tideț : ur kkunt ssineɣ ara !
12Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.
13Daymi a wen-iniɣ : Ɛasset, imi ur teẓrim ass, ur teẓrim lweqt.
13Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.
14Ass n tuɣalin n Mmi-s n bunadem ad yili daɣen am yiwen wergaz i gțeddun ad iṛuḥ ɣer lɣeṛba, yesnejmaɛ-ed iqeddacen-is, iwekkel iten ɣef wayen akk yesɛa.
14For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,
15Ifka i umezwaru xemsmeyya twiztin n ddheb, wi sin yefka-yas mitin, wis tlata yefka-yas meyya ; yefka i yal yiwen s wakken tella tezmert-is, dɣa iṛuḥ.
15og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.
16Imiren kan, aqeddac-nni iwumi yefka xemsmeyya twiztin, iṛuḥ yetjeṛ yis-sent, irbeḥ-ed xemsmeyya nniḍen.
16Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.
17Ula d win iwumi yefka mitin, ixdem akken, irbeḥ-ed mitin nniḍen.
17Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.
18Ma d win iwumi yefka meyya, iṛuḥ yeɣza di lqaɛa, yeffer tiwiztin-nni i s-d-ifka umɛellem-is.
18Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19Mi gɛedda lweqt, yuɣal-ed umɛellem-nni, isnejmaɛ-iten-id iwakken ad imḥasab yid-sen.
19Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.
20Win akken iwumi yefka xemsmeyya twiztin, yusa-d yewwi-d yid-es xemsmeyya twiztin nniḍen, yenna-yas : A Sidi tefkiḍ-iyi-d xemsmeyya twiztin n ddheb, a tent-ih xemsmeyya nniḍen i d-rebḥeɣ yis-sent.
20Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
21Amɛellem-is yenna-yas : D ayen yelhan i txedmeḍ ay aqeddac unṣiḥ, imi deg-ek laman ɣef tɣawsiwin timecṭuḥin, sya d asawen a k-wekkleɣ ɣef timeqqranin ! Ili-k di lfeṛḥ yid-i !
21Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
22Aqeddac-nni iwumi yefka mitin twiztin n ddheb, iqeṛṛeb-ed ula d nețța, yenna-yas : A Sidi tefkiḍ-iyi mitin twiztin n ddheb, a tent-ih mitin nniḍen i d-rebḥeɣ yis-sent.
22Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.
23Amɛellem-is yenna-yas : D ayen yelhan i txedmeḍ, ay aqeddac unṣiḥimi deg-k laman ɣef tɣawsiwin timecṭuḥin, sya d asawen a k-wekkleɣ ɣef timeqqranin ! Ili-k di lfeṛḥ yid-i !
23Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
24Iwweḍ-ed win akken iwumi yefka meyya twiztin, yenna yas : A Sidi ẓriɣ-k d argaz iweɛṛen, tmeggreḍ anda ur tezriɛeḍ, tjemmɛeḍ seg wennar ayen ur tesrewteḍ ,
24Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;
25dɣa uggadeɣ-k, daymi i ṛuḥeɣ ffreɣ deg wakal tiwiztin-nni i yi-tefkiḍ. Atan wayla-k, ddem-it !
25derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.
26Amɛellem-is yenna-yas : Ay aqeddac amcum, ameɛdaz ! Imi iyi-teẓriḍ meggreɣ-d anda ur zriɛeɣ, jemmɛeɣ-ed daɣen anda ur srewteɣ,
26Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!
27acuɣeṛ ihi ur tessekraḍ ara idrimin-iw iwakken m'ara d-uɣaleɣ a ten-id-erreɣ s lfayda.
27derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.
28Imiren amɛellem-nni yumeṛ i iqeddacen-is yenna-yasen : Kkset-as meyya-nni twiztin ternum-tent i win yesɛan ɛecṛa alef n twiztin !
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!
29Axaṭer kra win yesɛan, a s-nernu ad yili di tawant, ma d win ur nesɛi ara, a s-nekkes ula d ayen yesɛa.
29For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.
30Ma d aqeddac-agi ur nemɛin, ḍeggṛet-eț ɣer ṭṭlam n beṛṛa anda ara yilin imeṭṭawen d nndama tameqqrant.
30Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
31Asm'ara d-yas Mmi-s n bunadem di tmanegt-is nețța d lmalayekkat meṛṛa, ad iḥkem di lɛaḍima-s ;
31Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
32leǧnas meṛṛa a d-nnejmaɛen zdat-es, a ten-ifṛeq am umeksa iɛeSlen ulli ɣef tɣeṭṭen.
32Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,
33Ad yerr ulli ɣer uyeffus-is, tiɣeṭṭen ɣer uzelmaḍ-is.
33og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.
34Imiren agellid ad yini i wid yellan ɣer uyeffus-is : Aset-ed a kunwi iburek Baba, aț-țweṛtem tagelda i wen-ițțuheggan seg wasmi i tebda ddunit.
34Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!
35Axaṭer lliɣ lluẓeɣ tefkam-iyi ččiɣ, ffudeɣ tefkam-iyi swiɣ, usiɣ-ed d abeṛṛani testeṛḥbem yis-i,
35For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;
36lliɣ d aɛeryan tesselsem-iyi, d amuḍin telham-d yid-i, lliɣ daɣen d ameḥbus tusam-d teẓram-iyi.
36jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.
37Imiren iḥeqqiyen a s-d-rren : A Sidi melmi i k-neẓra telluẓeḍ, nefka-yak teččiḍ ? Neɣ neẓra-k teffuḍeḍ nefka-yak teswiḍ ?
37Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?
38Melmi daɣen i d-tusiḍ d abeṛṛani nesṭeṛḥeb yis-ek, neɣ melmi i k-nwala d aɛeryan, nessels-ik ?
38Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?
39Melmi i k-neẓra d amuḍin neɣ di lḥebs nusa-d ɣuṛ-ek ?
39Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?
40Agellid a sen-d-yerr : A wen-iniɣ tideț, yal tikkelt i deg txedmem ayagi i yiwen seg imecṭuḥen-agi yellan d atmaten-iw, i nekk iwumi t-txedmem.
40Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.
41Imiren ad yini i wid yellan ɣer uẓelmaḍ-is : Beɛdet akkin fell-i a kunwi yețwaneɛlen, ṛuḥet ɣer tmes n dayem yețwaheggan i Cciṭan d wid i t- tebɛen.
41Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!
42Axaṭer lliɣ lluẓeɣ ur iyi tesseččem ara, ffudeɣ ur iyi-tefkim ara ad sweɣ,
42For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;
43usiɣ-ed d abeṛṛani ur tesṭerḥbem ara yis-i, lliɣ d aɛeryan ur iyi tesselsem ara, lliɣ daɣen d amuḍin, d ameḥbus, ur d-tusim ara aț-țesteqsim fell-i.
43jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.
44Imiren ula d nutni a s-d-rren : A Sidi, melmi i k-neẓra telluẓeḍ neɣ teffudeḍ d abeṛṛani neɣ d aɛeryan, d amuḍin neɣ d ameḥbus, ur d-nelhi ara yid-ek ?
44Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?
45Nețța a sen-d-yerr : A wen-iniɣ tideț : yal tikkelt i deg ur texdimem ara ayagi i yiwen seg imecṭuḥen-agi, i nekk iwumi ur t-texdimem ara.
45Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.
46Imiren widak-agi ad kecmen ɣer lɛiqab ur nfennu, ma d iḥeqqiyen ad kecmen ɣer tudert n dayem !
46Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.