1Mi gfukk Sidna Ɛisa imeslayen-agi, yenna i inelmaden-is : --
1Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
2Mazal sin wussan i lɛid n Tuffɣa, Mmi-s n bunadem ad ițțuzenz iwakken ad ițuṣemmer ɣef wumidag.
2I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
3Dɣa lmuqedmin imeqqranen akk-d imeqqranen n wegdud nnejmaɛen deg ufrag n Kayef, i gellan d lmuqeddem ameqqran.
3Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
4Msefhamen ad ṭṭfen Sidna Ɛisa s tḥila iwakken a t-nɣen.
4og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
5Meɛna nnan : « mačči deg ussan-agi n lɛid n Tuffɣa ara t-neḥbes, neɣ m'ulac ad yekker ccwal ger lɣaci .»
5Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
6Mi gella Sidna Ɛisa di taddart n Bitanya, deg wexxam n Semɛun abeṛsi,
6Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
7ațaya yiwet n tmeṭṭut tewwi-d tabuqalt yețwaxedmen s wedɣaɣ amellal, teččuṛ d leɛṭeṛ ɣlayen. Mi geqqim Sidna Ɛisa ɣer ṭṭabla, tameṭṭut-nni tusa-d tesmar leɛṭeṛ-nni ɣef wuqeṛṛuy-is.
7da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
8Mi walan ayagi, inelmaden iɣaḍ-iten lḥal, nnan : Iwumi lexsaṛa-yagi ?
8Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
9Lemmer nezzenz leɛṭeṛ-nni, tili yewwi-d ssuma tameqqrant ara nefṛeq i igellilen !
9Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
10Sidna Ɛisa yeẓran wayen nnan wway-gar-asen, yenna-yasen : Acuɣeṛ i tesḥeznem tameṭṭut agi ? D ayen yelhan i yi-texdem !
10Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
11Axaṭer aț-țesɛum daymen igellilen yid-wen, meɛna nekk ur țțiliɣ ara daymen yid-wen.
11For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
12Mi d-tesmar leɛṭeṛ-agi fell-i, d lǧețța-w i thegga i temḍelt-iw.
12For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
13A wen-iniɣ tideț : di yal amkan n ddunit i deg ara ițțubecceṛ lexbaṛ n lxiṛ, a d țmektayen tameṭṭut-agi d wayen texdem.
13Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
14Imiren Yudas n Qeṛyut, yiwen si tnac-nni inelmaden n Sidna Ɛisa, iṛuḥ ɣer lmuqedmin imeqqranen,
14Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
15yenna yasen : Ma wwiɣ-kkun ɣuṛ-es a t-id teṭṭfem, d acu ara yi-tefkem ? FFkan-as tlatin iṣurdiyen n lfeṭṭa.
15og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
16Seg imiren, Yudas yețɛassa tagniț i deg ara yizmir ad izzenz Sidna Ɛisa.
16Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
17Ass amezwaru n lɛid n weɣṛum mbla iɣes n temtunt , inelmaden usan-d ɣer Sidna Ɛisa nnan-as : A Sidi, anda tebɣiḍ a k-nheggi imensi n lɛid n Izimer n leslak ?
17Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
18Yerra-yasen : Ṛuḥet ɣer temdint, ɣer leflani, init-as : yenna-yak Ssid-nneɣ, lweqt-iw yewweḍ-ed, deg uxxam-ik ara sɛeddiɣ lɛid n Izimer n leslak nekk d inelmaden-iw.
18Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
19Inelmaden-nni xedmen ayen i sen-yenna Sidna Ɛisa, heggan imensi n lɛid n Izimer n leslak.
19Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
20Mi d-teɣli tmeddit, Sidna Ɛisa yeqqim ad yečč nețța d inelmaden-is.
20Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
21Mi llan tețțen yenna-yasen : A wen-iniɣ tideț : yiwen seg-wen ad iyi-izzenz.
21Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
22Mi d-yenna ayagi, ikcem-iten akk leḥzen d ameqqran, bdan qqaṛen as yiwen yiwen : Neɣ mačči d nekk a Sidi ?
22Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
23Yerra-yasen : Win igren afus-is yid-i deg uḍebsi, d nețța ara yi-izzenzen.
23Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
24Ad yedṛu d Mmi-s n bunadem akken yura fell-as ; mmeɛna a nnger n win ara t-izzenzen, lemmer ur d-ilul ara axiṛ-is.
24Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
25Yudas ara t-ixedɛen yenṭeq yenna-yas : Eɛni d nekk a Sidi ? SSidna Ɛisa yerra-yas : Atan tenniḍ-t-id !
25Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
26Mi llan tețțen, Sidna Ɛisa yeddem-d aɣṛum, iḥmed Ṛebbi, icekkeṛ-it, dɣa yebḍa-t, ifṛeq-it i inelmaden-is, yenna-yasen : Eččet aɣṛum-agi : d lǧețța-w.
26Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
27Iddem-ed daɣen taqbuct, iḥmed Ṛebbi, icekkeṛ-it, yefka-yasen-ț, yenna-yasen : Swet akk si teqbuct-agi,
27Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
28axaṭer ayagi d idammen-iw, d idammen n lemɛahda ara yazzlen ɣef yizumal n lɣaci ɣef ddemma n leɛfu n ddnubat-nsen.
28For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
29A wen-d-iniɣ : ur țțuɣaleɣ ara ad sweɣ seg waman-agi n tẓurin alamma d ass i deg ara ten-sweɣ d ijdiden yid-wen, di tgelda n Baba Ṛebbi.
29Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.
30Mi ḥemden Sidi Ṛebbi s ccnawi d isefra, ṛuḥen ulin ɣer yiɣil n uzemmur,
30Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
31dinna Sidna Ɛisa yenna-yasen : Iḍ-agi ad a wen-iliɣ akk d sebba n tuccḍa, axaṭer yura di tira iqedsen ad wwteɣ ameksa, ulli n tqeḍɛit-is ad rewlent ɣer yal tama .
31Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.
32Meɛna m'ara d-ḥyuɣ si ger lmegtin, ad iyi-tafem zwareɣ ɣer tmurt n Jlili.
32Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
33Buṭrus yenṭeq, yenna : Ɣas a sen-tiliḍ d sebba n tuccḍa i wiyaḍ akk, nekk d lmuḥal ad ccḍeɣ.
33Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.
34Sidna Ɛisa yenna-yas : A k-iniɣ tideț : deg iḍ-agi uqbel ad iskkuɛ uyaziḍ, ad iyi-tnekṛeḍ tlata iberdan.
34Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.
35Buṭrus yerra-yas : Ɣas lukan d lmut ara mmteɣ yid-ek, d lmuḥal a k-nekkṛeɣ ! UUla d inelmaden nniḍen, nnan-as am nețța.
35Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.
36Imiren Sidna Ɛisa iṛuḥ yid-sen ɣer yiwen wemkan ițțusemman Jitsimani, yenna i inelmaden-is : Qqimet dagi, nekk ad ṛuḥeɣ ad dɛuɣ ɣer Sidi Ṛebbi.
36Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!
37Yewwi yid-es Buṭrus akk-d sin warraw-nni n Zabadi ; yebda ikcem-it leḥzen d leɣben d ameqqran.
37Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.
38Dɣa yenna-yasen : Ḥusseɣ s leḥzen n lmut, qqimet dagi, ɛiwzet yid-i !
38Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!
39Iṛuḥ yeɣli ɣef wudem, ibda yețẓalla yeqqaṛ : A Baba Ṛebbi, ma yella wamek , ssebɛed fell-i leɛtab-agi ! Meɛna akken tebɣiḍ keččini, mačči akken bɣiɣ nekkini.
39Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!
40Yuɣal-ed ɣer inelmaden-is, yufa-ten-id ṭṭsen, yenna i Buṭrus : Ur tezmirem ara aț-țɛiwzem yid-i ula d yiwet n ssaɛa ?
40Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!
41Ɛiwzet, ẓallet, iwakken ur tɣellim ara deg ujeṛṛeb ! Axaṭer ṛṛuḥ n wemdan yeǧhed ma d lǧețța ur tezmir ara !
41Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
42Ibɛed akkin tikkelt tis snat iwakken ad iẓẓal, yenna : A Baba, ma yella ulamek ara tesbeɛdeḍ fell-i leɛtab-agi , ma ilaq ad iyi-d-yaweḍ ! Ad yedṛu lebɣi-k !
42Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!
43Mi d-yuɣal, yufa-ten-id daɣen ṭṭsen, iɣleb-iten nuddam.
43Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.
44Yeǧǧa-ten, issebɛed iman-is daɣen fell-asen, yedɛa tikkelt tis tlata am tikkelt-nni tamezwarut.
44Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.
45Mi d-yuɣal ɣer inelmaden-is, yufa-ten-id mazal-iten ṭṭsen ; yenna yasen : Lweqt i deg ara yețwasellem Mmi-s n bunadem ɣer ifassen n yemcumen iwweḍ-ed, kunwi mazal ikkun teṭṭsem ?
45Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;
46Dɣa yenna-yasen : Ekkret fell-awen, ataya iteddu-d win i yi-izzenzen !
46stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
47Mazal-it ițmeslay mi d-iwweḍ Yudas yellan d yiwen si tnac-nni inelmaden. Ddan-d yid-es aṭas n lɣaci s iɛekkzan d ijenwiyen, ceggɛen ten-id imeqqranen n lmuqedmin akk-d imeqqranen n wegdud.
47Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.
48Win akken i t-izzenzen, imsefham yid-sen, yenna-yasen : Win i ɣef ara selmeɣ, d win ara teṭṭfem !
48Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!
49Imiren, iqeṛṛeb ɣer Sidna Ɛisa yenna-yas : Sslam fell-ak a Sidi ! DDɣa isellem fell-as.
49Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
50Sidna Ɛisa yenna-yas : Ay amdakkel , ayen ɣef i d-tusiḍ a t-txedmeḍ, xdem-it ! DDɣa lɣaci-nni qeṛṛben ɣer Sidna Ɛisa ṭṭfen-t.
50Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.
51Yiwen seg wid yeddan d Sidna Ɛisa ijbed-ed ajenwi-ines, yewwet aqeddac n lmuqeddem ameqqran, igzem-as-d ameẓẓuɣ-is.
51Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
52Sidna Ɛisa yenṭeq yenna-yas : Err ajenwi-inek ɣer wemkan-is, axaṭer kra win ara irefden ajenwi, ad immet s ujenwi !
52Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
53Eɛni tɣileḍ ur zmireɣ ara ad ssutreɣ i Baba ad iyi-d-iceggeɛ luluf n lmalayekkat ?
53Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?
54Amek ihi ara țwakemlent tira iqedsen i d-ixebbṛen belli ilaq a d-yedṛu wayagi meṛṛa ?
54Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?
55Imiren Sidna Ɛisa yenna i lɣaci : Kull ass țțiliɣ yid-wen di lǧameɛ sselmadeɣ, ur iyi-teṭṭifem ara, ass-agi tusam-d ɣuṛ-i s iɛekkzan d ijenwiyen am akken d bu tmegṛaḍ i lliɣ !
55I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.
56Meɛna annect-agi meṛṛa yedṛa-d iwakken ad țwakemlent tira n lenbiya. IImiren, inelmaden meṛṛa ǧǧan-t, yal yiwen ɣer wanda yerwel.
56Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.
57Wid yeṭṭfen Sidna Ɛisa wwin-t ɣer Kayef, ameqqran n lmuqedmin, anda i nnejmaɛen lɛulama n ccariɛa d imeqqranen n wegdud.
57Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.
58Buṭrus iḍfeṛ-it, ikcem ɣer wefrag n lmuqeddem ameqqran, yeqqim akk-d iɛessasen n lǧameɛ iwakken ad iẓer amek ara tefru temsalt.
58Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.
59Imiren lmuqedmin imeqqranen akk-d usqamu n imeqqranen n ccariɛa, țnadin inigan ara icehden fell-as s ẓẓuṛ, iwakken ad ḥekmen fell-as s lmut,
59Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;
60meɛna ur s-d-ufin ara sebba, ɣas akken aṭas i d-icehden fell-as.
60men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:
61A ten-aya sin yergazen qeṛṛben d nnan : D wagi i d-yennan : « zemreɣ ad huddeɣ lǧameɛ iqedsen n Sidi Ṛebbi, a s-ɛiwdeɣ lebni di tlata wussan.»
61Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.
62Ameqqran n lmuqedmin ikker, yenna-yas : Ulac ayen ara d-terreḍ ɣef wayen akka i d-ccetkan fell-ak ?
62Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?
63Sidna Ɛisa yessusem. Dɣa ameqqran n lmuqedmin yenna-yas : Wekkleɣ-ak Sidi Ṛebbi yeddren, m'ur aɣ-d-tenniḍ ma d kečč i d Lmasiḥ, Mmi-s n Sidi Ṛebbi !
63Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.
64Sidna Ɛisa yerra-yas : Tenniḍ-t-id ! Yerna a wen-iniɣ, ssya d asawen : Mmi-s n bunadem aa d iḥkem ɣɣ er uyeffus n Bab n tezmert, a t-twalim iteddu-d ɣef wusigna seg yigenni.
64Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.
65Imiren ameqqran n lmuqedmin icerreg aqenduṛ-is yenna : Ikfeṛ ! Iwumi neḥwaǧ inigan tura ? Teslam akk d acu i d-yenna ! D acu tennam ?
65Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!
66Rran-as-d : Yuklal lmut !
66Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
67Dɣa bdan ssusufen-t, țțaken-as tiyitiwin d ibeqqayen,
67Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker
68qqaṛen-as : Eɛqel a Lmasiḥ, ini-yaɣ-d anwa i k-iwwten !
68og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?
69Buṭrus yella yeqqim deg ufrag, tqeṛṛeb-ed ɣuṛ-es yiwet n tqeddact tenna-yas : Ula d kečč telliḍ d Ɛisa ajlili !
69Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
70Meɛna yenkeṛ zdat-sen meṛṛa yenna-yas : Ur ẓriɣ ara d acu tebɣiḍ a d tiniḍ !
70Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.
71Akken ițeddu ɣer tewwurt, twala-t tqeddact nniḍen, tenna i wid akk yellan dinna : Wagi yella akk-d Ɛisa anaṣari !
71Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.
72Inkeṛ daɣen s limin : Qqaṛeɣ-awen ur ssineɣ ara argaz-agi !
72Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.
73Taswiɛt kan, wid yellan dinna qeṛṛben daɣen ɣer Buṭrus nnan-as : Mbla ccekk, kečč telliḍ seg-sen, tameslayt-ik tbeggen-ed belli d ajlili i telliḍ !
73Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.
74Ibda yețgalla irennu : Di leɛmeṛ ur ssineɣ argaz-agi ! IImiren kan yeskkuɛ uyaziḍ.
74Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.
75Dɣa Buṭrus immekta-d imeslayen-nni i s-d-yenna Sidna Ɛisa : uqbel ad iskkuɛ uyaziḍ, ad iyi-tnekṛeḍ tlata n tikkal . Yeffeɣ ɣer beṛṛa s nndama tameqqrant, iṭṭerḍeq d imeṭṭawen.
75Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.