1Taṣebḥit, nnejmaɛen-d akk imeqqranen n lmuqedmin akk-d imeqqranen n wegdud, mcawaṛen iwakken ad nɣen Sidna Ɛisa.
1Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,
2Dɣa urzen-t, wwin-t i Bilaṭus, yellan d lḥakem n Ṛuman yesteɛemṛen tamurt.
2og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.
3Mi gwala ḥekmen ɣef Sidna Ɛisa, Yudas-nni i t-ixedɛen yendem. DDi nndama-nni-ines tameqqrant, iṛuḥ ɣer imeqqranen n lmuqedmin d imeqqranen n wegdud, yerra-yasen tlatin-nni twiztin n lfeṭṭa, dɣa
3Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:
4yenna yasen : Denbeɣ, nekk i wen-d-izzenzen amdan aḥeqqi. RRran-as-d : Ur aɣ-d-tewqiɛ ara lmeɛna, wagi d ccɣel-ik.
4Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!
5Yudas iḍeggeṛ tiwiztin-nni di lǧameɛ iqedsen, imiren iṛuḥ iɛelleq iman-is.
5Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.
6Imeqqranen n lmuqedmin leqḍen-d tiwiztin-nni n lfeṭṭa, nnan : Ur yeḥlil ara a tent-nerr ɣer usenduq n lǧameɛ iqedsen, imi d lexlaṣ n temgeṛt.
6Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.
7Mi mcawaṛen d acu ara xedmen s twiztin-nni, msefhamen iwakken ad aɣen iger n yiwen wergaz ixeddmen afexxaṛ, iwakken a t-erren ț-țimeqbeṛt i ibeṛṛaniyen.
7Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.
8Daymi iger-agi ițțusemma ar ass-a : « Iger n idammen ».
8Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.
9S wakka i gedṛa wayen i d-yenna nnbi Irmiya : Ddmen-d tlatin n twiztin n lfeṭṭa, d wagi i d azal i s-fkan warraw n wat Isṛail ;
9Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,
10uɣen-d yis iger ɣer win ixeddmen afexxaṛ, akken i yi-d-yumeṛ Sidi Ṛebbi.
10og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.
11Sidna Ɛisa ibedd zdat lḥakem Bilaṭus. Yesteqsa-t lḥakem-nni yenna-yas : D kečč i d agellid n wat Isṛail ? SSidna Ɛisa yerra-yas : Tenniḍ-t-id !
11Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.
12Lmuqedmin imeqqranen akk-d imeqqranen n wegdud sseḍlamen deg-s, ma d nețța ur sen-d-yerri ula d acemma.
12Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.
13Bilaṭus yenna i Sidna Ɛisa : Eɛni ur tesliḍ ara ayen akk ɣef i d-țcetkin fell-ak ?
13Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?
14Sidna Ɛisa yessusem, ur as-d yerri ula d yiwen wawal, ayagi d ayen iswehmen lḥakem.
14Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.
15Lḥakem yennum di mkul lɛid n Tuffɣa ițserriḥ-ed i yiwen umeḥbus i gextaṛ lɣaci.
15Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.
16Yella yakan yiwen umeḥbus mechuṛen, ițțusemman Barabas.
16Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.
17Mi d-nnejmaɛen akk lɣaci, Bilaṭus isteqsa-ten : Anwa i tebɣam a s-d-serrḥeɣ : i Barabas neɣ i Ɛisa ițțusemman Lmasiḥ ?
17Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?
18Axaṭer yeẓra s tismin i s-d-wwin Ɛisa.
18For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.
19Mi gella Bilaṭus ițcaṛaɛ, tceggeɛ-as-d tmeṭṭut-is, tenna-yas-d : Ur ssekcam ara iman-ik di temsalt n uḥeqqi-agi, axaṭer ass-agi targit urgaɣ fell-as terwi-yi.
19Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.
20Imeqqranen n lmuqedmin akk-d imeqqranen n wegdud sḥeṛcen-d lɣaci iwakken ad ssutren a d-serrḥen i Barabas, ad nɣen Sidna Ɛisa.
20Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.
21Lḥakem yenna-yasen : Anwa ger sin-agi iwumi tebɣam ad serrḥeɣ ? RRran-as : I Barabas ! Serreḥ-ed i Barabas !
21Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!
22Bilaṭus yenna-yasen : D acu ara xedmeɣ ihi i Ɛisa ițțusemman Lmasiḥ ? RRran-as-d akk : Ad ițțusemmeṛ ɣef wumidag !
22Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!
23Lḥakem yenna : D acu i gexdem n diri ? RRnan țɛeggiḍen : Semmeṛ-it ɣef wumidag !
23Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!
24Mi gwala lɣaci ugin a s-d ḥessen, yerna ccwal simmal yețțimɣuṛ, Bilaṭus yeddem-ed aman, issared ifassen-is zdat lɣaci, yenna : Nekk ur țekkiɣ ara di tazzla n idammen n uḥeqqi-agi, wagi d ccɣel-nwen.
24Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!
25Lɣaci meṛṛa nnan-as : Tazzla n idammen-is a d-tuɣal ɣef yirawen-nneɣ d yirawen n warraw-nneɣ.
25Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!
26Imiren Bilaṭus iserreḥ-ed i Barabas, jelkḍen Sidna Ɛisa, dɣa yefka lameṛ a t-semmṛen ɣef wumidag.
26Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
27Iɛsekṛiyen n lḥakem ssufɣen Sidna Ɛisa ɣer ufrag, snejmaɛen-d akk iɛsekṛiyen nniḍen, zzin-as.
27Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.
28Imiren kksen-as llebsa-s, sselsen as abeṛnus azeggaɣ.
28Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,
29Zḍan taɛeṣṣabt s isennanen, ssersen-as-ț ɣef wuqeṛṛuy is, fkan-as aɣanim ɣer ufus-is ayeffus. Bdan kennun zdat-es, stehzayen fell-as, qqaṛen-as : Sslam fell-ak ay agellid n wat Isṛail !
29og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!
30Ssusufen-t, kkaten-t s uɣanim ɣer uqeṛṛuy.
30Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.
31Mi ɛyan deg ustehzi fell-as, kksen-as abeṛnus-nni, rran-as llebsa-s, wwin-t a t-semmṛen ɣef wumidag.
31Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.
32Mi d-ffɣen, mlalen-d yiwen wergaz n tmurt n Qiṛwan, isem-is semɛun, ḥettmen fell-as ad ibbib amidag n Sidna Ɛisa.
32Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.
33Mi wwḍen ɣer yiwen wemkan ițțusemman Gulguṭa, yeɛni « amkan n uxecxuc »,
33Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,
34fkan-as ad isew ccṛab i deg yexleḍ yiwen uɛeqqaṛ aṛzagan. Iɛreḍ-it, yugi a t-isew.
34gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.
35Mi t-semmṛen ɣef wumidag, gren tasɣaṛt iwakken ad feṛqen llebsa-ines, s wakka, yedṛa-d wayen yuran di tira iqedsen : feṛqen llebsa-w, gren tasɣart ɣef wuqenduṛ-iw.
35De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;
36Imiren qqimen a t-ɛassen,
36og de satt der og holdt vakt over ham.
37ɛelqen sennig uqeṛṛuy-is talwiḥt i ɣef uran sebba n lmut-is : Wagi d Ɛisa, agellid n wat Isṛail
37Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.
38Țwasemmṛen yid-es sin imcumen, yiwen ɣer uyeffus-is wayeḍ ɣer uẓelmaḍ-is.
38Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.
39Imsebriden țhuzzun iqeṛṛay-nsen reggmen-t,
39Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:
40qqaṛen-as : A win ițhuddun lǧameɛ iqedsen ibennu-t di tlata wussan, sellek iman-ik ma d Mmi-s n Ṛebbi i telliḍ, ers-ed seg umidag-nni.
40Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!
41Imeqqranen n lmuqedmin, lɛulama n ccariɛa akk-d imeqqranen n wegdud, stehzayen fell-as ula d nutni, qqaṛen :
41Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:
42Isellek wiyaḍ ur yezmir ad isellek iman-is ! Ma d agellid n wat Isṛail i gella, a d-yers ihi seg umidag iwakken a namen yis.
42Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!
43Yețkel ɣef Ṛebbi, a t-isellek ihi Ṛebbi ma iḥemmel-it aaxaṭer yenna-d : « Nekk d Mmi-s n Ṛebbi.»
43Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.
44Ula d imcumen-nni ițțusemmṛen yid-es, regmen-t am wiyaḍ.
44På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.
45Deg uzzal si tnac armi d țlata n tmeddit, yeɣli-d ṭṭlam ɣef ddunit meṛṛa.
45Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.
46Ɣef leǧwahi n țlata, Sidna Ɛisa iɛeggeḍ s tɛibṛanit, yenna : Ilya, Ilya, lama sabaqtani ? Yeɛni : Illu-iw, Illu-iw, acuɣeṛ i yi-teǧǧiḍ ?
46Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
47Kra seg wid iḥedṛen dinna slan d acu i genna, qqaṛen : Issawal i nnbi Ilyas !
47Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!
48Imiren kan yiwen seg-sen yuzzel yeddem-ed ameččim n taḍuṭ isselxes-it di lxell, icudd-it ɣef wuɣanim yefka-yas ad isew.
48Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.
49Wiyaḍ qqaṛen : Anfet-as, a nwali ma yella a d-yas nnbi Ilyas a t-isellek.
49Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!
50Sidna Ɛisa iɛeggeḍ tikkelt nniḍen, dɣa iffeɣ-it Ṛṛuḥ.
50Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.
51Imiren kan abeḥnuq n leḥjab yellan di lǧameɛ iqedsen icerreg ɣef sin, seg ixef ufella armi d akessar. Lqaɛa tergagi, idurar ceqqeqen,
51Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,
52iẓekwan ldin, aṭas seg iḥeqqiyen yemmuten, ḥyan-d
52og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,
53ffɣen-d seg iẓekwan-nsen. Mi d-iḥya Sidna Ɛisa, kecmen ɣer temdint iqedsen, aṭas n lɣaci iwumi i d-ḍehṛen.
53og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.
54Lḥakem yellan d aqeṛṛuy ɣef meyya iɛsekṛiyen akk-d iɛsekṛiyen iɛussen Sidna Ɛisa, tekcem-iten tugdi mi walan tergagi lqaɛa d wayen akk yedṛan, nnan : Ț-țideț, argaz-agi d Mmi-s n Ṛebbi !
54Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!
55Aṭas n tilawin i gellan dinna, țmuqulent-ed si lebɛid. Ț-țiggad-nni i d-yeddan d Sidna Ɛisa si tmurt n Jlili iwakken a s-qedcent.
55Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;
56Tella gar-asent Meryem tamagdalit, Meryem yemma-s n Yeɛqub d Yusef akk-d d yemma-s n warraw n Zabadi.
56blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.
57Mi d-tewweḍ tmeddit, yusa-d yiwen umeṛkanti n temdint n Arimati isem-is Yusef, ula d nețța d anelmad n Sidna Ɛisa.
57Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;
58Iṛuḥ ɣer Bilaṭus yessuter-as lǧețța n Sidna Ɛisa. Bilaṭus yumeṛ ad a s-ț-id-fken.
58han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.
59Yusef yeddem-ed lǧețța n Sidna Ɛisa, ițțel-iț di lekfen zeddigen,
59Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde
60issers-iț deg yiwen uẓekka ajdid, i geɣza deg uzṛu. Yeɣleq tawwurt n uẓekka-nni s weblaḍ ameqqran, dɣa iṛuḥ.
60og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.
61Meryem tamagdalit akk-d Meryem-nni nniḍen, llant dinna qqiment, qublent-ed aẓekka.
61Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.
62Azekka nni yellan d ass n uheggi n wass n westeɛfu, imeqqranen n lmuqedmin d ifariziyen ṛuḥen ɣer Bilaṭus
62Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus
63nnan-as : A Sidi, necfa ɣef wayen i d-yenna ukeddab-agi asmi yedder, yenna-d : Ad ɛeddin tlata wussan, a d-ḥyuɣ si ger lmegtin .
63og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.
64Ceggeɛ iɛessasen ad ɛassen aẓekka-s alamma d ass wis tlata, iwakken inelmaden-is ur d-țasen ara ad akren lǧețța-s, ad inin i wegdud : « iḥya-d si ger lmegtin. » Neɣ m'ulac lekdeb-agi aneggaru ad yaggar amezwaru.
64Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.
65Bilaṭus yenna-yasen-d : Awit iɛessasen, ṛuḥet ɛasset-ț akken tebɣam.
65Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!
66Ṛuḥen, zemmemen aken ilaq tawwurt n uẓekka-nni s weblaḍ, imiren sbedden taɛessast zdat-es.
66De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.