¹Eɛni ur tufim ara ṣṣbeṛ di Lmasiḥ, asseǧhed di leḥmala, tagmaț di Ṛṛuḥ iqedsen wway-gar-awen, ur tufim ara leḥnana d ṛṛeḥma ?

¹Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet,

²Kemmlet ihi lfeṛḥ-iw, sɛut yiwen uxemmem, sɛut yiwet n leḥmala, ddukklet s yiwen n ṛṛuḥ, d yiwen uxemmem.

²da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn,

³Ur xeddmet acemma s umḥizwer neɣ iwakken aț-țesɛum ccan ur nesɛi lqima, meɛna anzet, ḥesbet wiyaḍ am akken sɛan lqima akteṛ-nwen.

³ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,

⁴Ilaq yal yiwen deg-wen ur ițnadi ara kan ɣef nnfeɛ-ines, lameɛna ilaq ad inadi ɣef nnfeɛ n wiyaḍ.

⁴og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.

⁵Sɛut deg ulawen nwen ixemmimen yellan di Ɛisa Lmasiḥ :

⁵La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,

⁶Nețța yellan d ṣṣifa n Ṛebbi, ur inuda ara ad isseɛdel iman-is akk-d Ṛebbi.

⁶han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,

⁷Meɛna isellem kullec s yiman-is mi guɣal d aqeddac. Isseɛdel iman-is d yemdanen mi d-iban s ṣṣifa n wemdan ;

⁷men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,

⁸yessanez iman-is mi gedda s ṭṭaɛa armi d lmut, lmut ɣef wumidag.

⁸og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.

⁹Daymi Sidi Ṛebbi issuli-t sennig n kra wayen yellan yerna ifka-yas isem yellan sennig n yismawen meṛṛa,

⁹Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,

¹⁰iwakken s yisem n Ɛisa, yal tagecrirt aț-țeknu deg igenwan, di lqaɛa, ddaw lqaɛa,

¹⁰så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,

¹¹iwakken yal iles a d-icehhed belli Ɛisa Lmasiḥ, d nețța i gellan sennig kullec i tmanegt n Ṛebbi baba-tneɣ.

¹¹Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

¹²A wid eɛzizen fell-i, yal ass tețțaɣem awal ; sbeggnet-ed ihi leslak-nwen s lecɣal, s ṭṭaɛa d wannuz, mačči am asm'akken lliɣ yid-wen, meɛna tura akteṛ imi ɣabeɣ fell-awen.

¹²Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;

¹³Axaṭeṛ d Ṛebbi i wen-d-ițțaken lebɣi akk-d tezmert s wayes ara txedmem lebɣi-s yelhan.

¹³for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.

¹⁴Xedmet kullec mbla asmermeg neɣ asṭuqqet n wawal,

¹⁴Gjør alt uten knurr og tvil,

¹⁵iwakken yiwen ur kkun-ițlumu, aț-țilim teṣfam, d arraw n Ṛebbi, ur tseɛɛum ara lɛib ger lǧil-agi n ixeddaɛen, aț-țfeǧǧeǧem gar-asen am teftilin di ddunit

¹⁵forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden,

¹⁶aț-țețbecciṛem awal n tudert ; s wakka, ass n tuɣalin n Lmasiḥ, ayagi ad yili d sebba n ccan-iw imi ur uzzileɣ ur nɛețțabeɣ baṭel.

¹⁶idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves.

¹⁷?as akken ad țțusebbleɣ d asfel ara yernun ɣef wesfel n liman-nwen yețțunefken d lweɛda i Sidi Ṛebbi, d ayen i yi isfeṛḥen yerna feṛḥeɣ yid-wen meṛṛa .

¹⁷Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle;

¹⁸Ula d kunwi feṛḥet am nekk, feṛḥet yid-i.

¹⁸i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig!

¹⁹S lețkal i sɛiɣ di Sidna Ɛisa, ssarameɣ qṛib a wen-ceggɛeɣ Timuti iwakken a yi-issefṛeḥ s lexbaṛ ara yi-d-yawi s ɣuṛ-wen.

¹⁹Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder.

²⁰Ur sɛiɣ ula d yiwen ara yi-iɛawnen deg ixemmimen-iw, iwakken ad iḥebbeṛ fell-awen seg ul ;

²⁰For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder;

²¹axaṭer akken ma llan țnadin ɣef nnfeɛ-nsen, mačči ɣef nnfeɛ n Ɛisa Lmasiḥ.

²¹for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til;

²²Tessnem tikli n Timuṭi, am weqcic ɣer baba-s, yefka tudert-is yid-i i ubecceṛ n lexbaṛ n lxiṛ.

²²men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet.

²³Ihi akken kan ara tefru temsalt-iw, a wen-t-in-ceggɛeɣ

²³Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak.

²⁴yerna sɛiɣ lețkal di Ssid-nneɣ belli qṛib a n-aseɣ s yiman-iw ɣuṛ-wen.

²⁴Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart.

²⁵Walaɣ ilaq-iyi a wen-ceggɛeɣ gma-tneɣ Ebafrudit, amdakkul-iw di lxedma d uḥareb ɣef ddemma n lexbaṛ n lxiṛ, win akken i yi-d-tceggɛem yewwi-yi-d s ɣuṛ-wen ayen akk ḥwaǧeɣ ;

²⁵Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder,

²⁶iccedha-kkun meṛṛa yerna yeḥzen aṭas imi teslam yis yehlek.

²⁶da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk.

²⁷?-țideț ihlek armi yewweḍ lmut ; meɛna iɣaḍ Sidi Ṛebbi yerna mačči kan d nețța i t-iɣaḍen, ɣaḍeɣ-t ula d nekk iwakken ur d-iɣelli ara fell-i leḥzen ɣef wayeḍ.

²⁷For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg.

²⁸Ceggɛeɣ-t-in s lemɣawla, iwakken aț-țfeṛḥem m'ara t-twalim yerna ula d nekk leḥzen-iw ad yifsus.

²⁸Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg.

²⁹Sṭerḥbet yis s lfeṛḥ d ameqqran, s wakken yuklal yal yiwen yellan deg ubrid n Lmasiḥ ; qadṛet imdanen am wigi

²⁹Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære;

³⁰axaṭer ɣef ddemma n leqdic ɣef Lmasiḥ i gewweḍ ɣer lmut, mi gsebbel ṛṛuḥ-is iwakken ad ixdem ayen akken ur tezmirem ara a yi-t-txedmem kunwi.

³⁰for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig.