¹Ihi ay atmaten, feṛḥet imi tedduklem akk-d Ssid-nneɣ. Ur ɛeyyuɣ ara di tira n wayen i wen-n-uriɣ yakan, yerna ayagi a wen-yili d ṭṭmana i liman-nwen.

¹For øvrig, mine brødre, gled eder i Herren! Å skrive det samme til eder er ikke mig til byrde, men eder til styrkelse.

²?adret iman nwen deg wuccanen, ḥadret iman nwen ɣef yemcumen-nni iḍehṛen s lekdeb.

²Gi akt på hundene, gi akt på de onde arbeidere, gi akt på de sønderskårne!

³Axaṭeṛ d nukni i gesɛan ṭṭhara n ṣṣeḥ imi nɛebbed Sidi Ṛebbi s Ṛṛuḥ-is ; yerna nețzuxxu s Ɛisa Lmasiḥ nețkel fell-as, ur nețkil ara ɣef limaṛat n yemdanen.

³For vi er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til kjød,

⁴Ula d nekk zemreɣ ad țekleɣ ɣef limaṛat n yemdanen. Ma yella win i gɣilen izmer ad ițkel ɣef limaṛat agi, nekk zemreɣ ad țekleɣ akteṛ !

⁴enda jeg har det jeg kunde sette min lit til også i kjød. Om nogen annen mener å kunne sette sin lit til kjød, da kan jeg det enn mere,

⁵Axaṭer dehṛeɣ ass wis tmanya, kkiɣ-ed si ccetla n wat Isṛail, n wedrum n Benyamin, d aɛibṛani mmi--s n uɛibṛani.

⁵jeg som er omskåret på den åttende dag, av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreere, overfor loven en fariseer,

⁶?ef wayen yeɛnan ccariɛa, d afarizi, ma d zzwaṛa, d win ițqehhiṛen tajmaɛt n imasiḥiyen ; ɣef wayen yeɛnan lqanun n ccariɛa n Sidna Musa, ur yelli wayen i yi-ixuṣṣen.

⁶i nidkjærhet en forfølger av menigheten, i rettferdighet efter loven ulastelig.

⁷Meɛna ayen akken i yi-illan d lfayda, ḥesbeɣ-t tura d lexṣara ɣef ddemma n Lmasiḥ.

⁷Men det som var mig en vinning, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap;

⁸Zemreɣ a d iniɣ : ḥesbeɣ kullec d lexṣara ɣef ddemma n wayen ifazen, yellan ț-țamusni n Ɛisa Lmasiḥ Ssid-iw. ?ef ddemma-s qebleɣ a yi-iṛuḥ kullec, ḥesbeɣ kullec d afṛaden, iwakken a d-rebḥeɣ Lmasiḥ

⁸ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus

⁹yerna ad sɛuɣ amkan ɣuṛ-es, ad uɣaleɣ d aḥeqqi mačči mi ḍuɛeɣ ccariɛa n Sidna Musa, meɛna imi uɣaleɣ d aḥeqqi s liman yellan di Lmasiḥ, s lḥeqq-nni i d-yețțak Sidi Ṛebbi i wid yesɛan liman deg-s.

⁹og finnes i ham, ikke med min rettferdighet, den som er av loven, men med den som fåes ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen,

¹⁰S wakka ad issineɣ Lmasiḥ, ad issineɣ tazmert n ḥeggu-ines, ad țekkiɣ di leɛtab-is, ad iliɣ am nețța di lmut-is iwakken

¹⁰så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans opstandelse og samfundet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død,

¹¹akken yebɣu yili lḥal ad awḍeɣ s wayagi ɣer ḥeggu si ger lmegtin.

¹¹om jeg dog kan vinne frem til opstandelsen fra de døde.

¹²Ur d-nniɣ ara tikli-inu di Lmasiḥ tennekmal neɣ wwḍeɣ ɣer lmeqsud, meɛna mazal țțazzaleɣ iwakken a t-awḍeɣ, imi ula d nekk yewwi-yi Ɛisa Lmasiḥ.

¹²Ikke at jeg allerede har grepet det eller allerede er fullkommen; men jeg jager efter det, om jeg og kan gripe det, eftersom jeg og er grepet av Kristus Jesus.

¹³Ay atmaten, ur ḥsibeɣ ara iman-iw wwḍeɣ ɣer lmeqṣud-agi ; lameɛna tella yiwet lḥaǧa xeddmeɣ-ț : tețțuɣ ayen iɛeddan, ssarameɣ ɣer wayen yellan ɣer zdat,

¹³Brødre! jeg tror ikke om mig selv at jeg har grepet det.

¹⁴țțazzaleɣ ɣer lmeqṣud-agi iwakken ad awḍeɣ ɣer wayen i ɣ-ihegga Sidi Ṛebbi deg igenwan s Ɛisa Lmasiḥ.

¹⁴Men ett gjør jeg: idet jeg glemmer det som er bak, og strekker mig ut efter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.

¹⁵Nukni yellan d imdanen meqqṛen di liman ilaq a nesɛu akk axemmem-agi ; ma yella tesɛam axemmem yemxalafen ɣef kra n temsalin, d Sidi Ṛebbi ara kkun-d-isfehmen ɣef wayagi.

¹⁵La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn; og om I er anderledes sinnet i noget, da skal Gud også åpenbare eder dette;

¹⁶S wakka, imi newweḍ di tudert-nneɣ ɣer tegniț-agi, ilaq a nkemmlet tikli-nneɣ s tdukli.

¹⁶bare at vi, så langt som vi er kommet, holder frem i samme spor!

¹⁷Ɛandet-iyi ay atmaten, țmuqulet ɣer wid i twalam leḥḥun di liman am nukni,

¹⁷Bli også I mine efterfølgere, brødre, og akt på dem som vandrer saledes som I har oss til forbillede!

¹⁸axaṭer aṭas i gteddun am iɛdawen n umidag n Lmasiḥ ; nniɣ-awen-t-id acḥal d abrid, tura daɣen a wen-t-id ɛiwdeɣ s imeṭṭawen :

¹⁸For mange vandrer, som jeg ofte har sagt eder og nu endog med tårer sier er fiender av Kristi kors,

¹⁹Taggara-nsen d nnger ; ṛebbi-nsen d iɛebbaḍ-nsen, țzuxxun s wayen i glaq ad nneḥcamen, țxemmimen anagar ɣef leḥwayeǧ n ddunit.

¹⁹hvis ende er fortapelse, hvis gud er buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting.

²⁰Ma d nukni tanezduɣt-nneɣ deg igenwan, syenna i nețṛaǧu s lḥir amsellek-nneɣ Sidna Ɛisa Lmasiḥ

²⁰For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser,

²¹ara ibeddlen lǧețțat-nneɣ timeḥquṛin, a tent-yerr am lǧețța-s yeččuṛen d lɛaḍima, s tezmert s wayes ițțarra kullec seddaw lḥekma-s.

²¹han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets-legeme, efter den kraft hvormed han og kan underlegge sig alle ting.