¹Mkul amdan, ilaq ad iqadeṛ imdebbṛen i gḥekkmen tamurt i deg yețɛici, axaṭer d Sidi Ṛebbi i d-iǧǧan lḥekma di ddunit, d nețța daɣen i gebɣan aț-țuɣal lḥekma-agi ɣer yifassen n yemdanen.

¹Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud,

²S wakka ihi, win ara ixalfen lḥekma i gesbedd Sidi Ṛebbi, d lameṛ n Sidi Ṛebbi i gɛuṣa, d lɛiqab kan ara d-isseɣli ɣef yiman-is.

²så at den som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom.

³Mačči d wid ixeddmen lxiṛ ara yaggaden imdebbṛen n lḥukuma meɛna d wid ixeddmen cceṛ. M'ur tebɣiḍ ara aț-țaggaḍeḍ lḥukuma, xdem ayen yelhan, a k-fken lehna.

³For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den;

⁴Axaṭer Sidi Ṛebbi yefka-d lḥukuma i nnfeɛ-inek, meɛna ma txedmeḍ cceṛ, ɣas aggad-iț axaṭer Sidi Ṛebbi yefka i lḥukkam tazmert s wayes ara k-ɛaqben s lmut. Lḥukkam agi qeddcen ɣef Sidi Ṛebbi iwakken a d-sbanen urrif-is m'ara ɛaqben wid ixeddmen cceṛ.

⁴for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er.

⁵?ef wayagi, ilaq-aɣ a nḍuɛ imdebbṛen n lḥukuma, mačči ɣef ddemma n lɛiqab kan meɛna i lmend n lxaṭer-nneɣ.

⁵Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens.

⁶Daymi daɣen i glaq aț-țxelṣem tabzert i lḥukuma, axaṭer wid ițdebbiṛen deg wannect-agi, xeddmen ccɣel-nsen akken i t-id yenna Sidi Ṛebbi.

⁶Derfor betaler I jo også skatt; for de er Guds tjenere, som nettop tar vare på dette.

⁷Rret i mkul yiwen ayen i wen-ițțalas : xellṣet tabzert i kra win i wen-ițțalasen, aggadet win i glaq a t-taggadem, qadṛet win i glaq a t-tqadṛem.

⁷Gi alle det I er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer, den frykt som frykt tilkommer, den ære som ære tilkommer!

⁸?uṛ-wat a wen-ițalas yiwen lḥaǧa anagar leḥmala n wway gar-awen, axaṭer win iḥemmlen wiyaḍ, ixdem ayen akk i d-tenna ccariɛa.

⁸Bli ingen noget skyldige, uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har opfylt loven.

⁹Axaṭer lumuṛat n ccariɛa i d yeqqaṛen : Ur txeddmeḍ ara lɛaṛ, ur tneqqeḍ ara, ur tețțakreḍ ara, ur teṭṭamaɛeḍ ara , akk-d lumuṛ nniḍen meṛṛa nnejmaɛen deg yiwen n lameṛ-agi : Ilaq aț-țḥemleḍ wiyaḍ am yiman-ik .

⁹For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvad andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din næste som dig selv.

¹⁰Win yesɛan leḥmala deg wul-is ur ițḍuṛṛu ara wiyaḍ, ihi win iḥemmlen wiyaḍ, yexdem ayen akk i d-tenna ccariɛa.

¹⁰Kjærligheten gjør ikke næsten noget ondt; derfor er kjærligheten lovens opfyllelse.

¹¹Imi teẓram d acu n lweqt i deg nella, tura yewweḍ-ed lawan i deg ara d-akim si nuddam axaṭer ass n leslak iqeṛṛeb-ed ɣuṛ-nneɣ akteṛ n wass amezwaru i deg numen.

¹¹Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne op av søvne; for frelsen er oss nærmere nu enn dengang vi kom til troen.

¹²Qṛib ad yekfu yiḍ, ițeddu ad yali wass, a ndeggeṛ akkin ɣef yiman-nneɣ lexdayem n ṭṭlam, a nerfed leslaḥ s wayes ara neddu di tafat.

¹²Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iklæ oss lysets våben!

¹³A nelḥu ɛinani s tezdeg akk-d ṣṣfa, di tafat n wass ; xḍut i ssikṛan d ccehwat, i leɛdez d lexdayem icemten, i čaqlalat ț-țismin.

¹³La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind,

¹⁴Meɛna elset tudert tajḍiṭ i gellan di Sidna Ɛisa Lmasiḥ, ur țțaǧat ara iman-nwen a kkun-yawi ṭṭmeɛ n lebɣi n tnefsit-nwen.

¹⁴men iklæ eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter!