1Qeblet gar-awen win ur neǧhid ara di liman, ur kkatet ara deg-s ma ixuṣṣ di lefhama.
1Ta eder av den som er svak i troen, uten å sette eder til doms over hans tanker!
2Axaṭer yiwen yumen belli yezmer ad yečč kullec, wayeḍ ixuṣṣen di liman ițkukru, itețț kan lxedṛa.
2Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare urter;
3Win itețțen kullec ur ilaq ara ad iḥqeṛ win ur ntețț ara, win ur ntețț ara ur ilaq ara daɣen ad iḥaseb win itețțen, axaṭer Sidi Ṛebbi iqbel-it akken yella.
3den som eter, ringeakte ikke den som ikke eter, og den som ikke eter, dømme ikke den som eter! for Gud har jo tatt sig av ham.
4D acu-k kečč iwakken aț-țḥasbeḍ aqeddac n wayeḍ ? Ma yella ixdem ccɣel-is neɣ yeqqim, ayagi d ccɣel n umɛellem-is ! Meɛna ad ibedd ɣer ccɣel-is, axaṭer Sidi Ṛebbi yesɛa tazmert iwakken a t-iṭṭef ur iɣelli ara.
4Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe.
5Yella yiwen yeqqaṛ llan wussan yesɛan azal akteṛ n wiyaḍ, ma ɣer wayeḍ ussan akk ɛedlen ur mxalafen ara. Mkul yiwen ilaq ad itḥeqqeq deg wayen ițxemmim.
5Den ene akter en dag fremfor en annen, den andre akter alle dager like; enhver være fullt sikker i sitt eget sinn!
6Win yețțaken azal i wussan akteṛ n wiyaḍ, ixeddem ayagi i Sidi Ṛebbi, win itețțen kullec, itețț s wul yeṣfan axaṭer yețḥemmid Sidi Ṛebbi ɣef wayen itețț ; win ur ntețț ara kullec, yexdem ayagi s wul yeṣfan imi ula d nețța ițḥemmid Sidi Ṛebbi ɣef wayen itețț.
6Den som akter på dagen, gjør det for Herren, og den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som eter, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke eter, gjør det for Herren og takker Gud.
7Ihi ulac win yețɛicin i yiman-is, ulac daɣen win yemmuten i yiman-is.
7For ingen av oss lever for sig selv, og ingen dør for sig selv;
8Axaṭer ma nedder, nedder i Ṛebbi, ma nemmut, nemmut i Ṛebbi. Ihi ama nedder ama nemmut, nukni d ayla n Sidi Ṛebbi.
8for om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til.
9Axaṭer Lmasiḥ yemmut, yerna yeḥya-d iwakken ad yili d Aḥkim n wid yemmuten akk-d wid yeddren.
9For derfor døde Kristus og blev levende igjen at han skulde være herre både over levende og over døde.
10Ma d kečč acuɣeṛ i tețḥasabeḍ gma-k ? Acuɣer i t-tḥeqṛeḍ ? Eɛni ur nețɛeddi ara akk di ccṛeɛ zdat Sidi Ṛebbi iwakken a ɣ-iḥaseb ?
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles frem for Guds domstol.
11Axaṭer yura di tektabt iqedsen : Nekk Illu, Ṛebbi yeddren, a d-iniɣ : yal tagecrirt aț-țeknu zdat-i , yal imi ad icehhed yis-i belli d nekk i d Ṛebbi .
11For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for mig skal hvert kne bøie sig, og hver tunge skal prise Gud.
12Axaṭer yal yiwen deg-nneɣ ad ițțuḥaseb zdat Ṛebbi ɣef wayen yexdem.
12Så skal da hver av oss gjøre Gud regnskap for sig selv.
13Ur țemḥasabet ara ihi wway-gar awen, meɛna ḥadret iman-nwen iwakken ur txeddmem ara ayen ara yesseɣlin atmaten-nwen di ddnub.
13Derfor, la oss ikke mere dømme hverandre, men fell heller den dom at I ikke skal legge anstøt eller felle for eders bror!
14?riɣ yerna țekleɣ ɣef wayen i d-yenna Ɛisa Lmasiḥ belli ulac ayen yețțuḥeṛmen di lmakla ; win iḥesben kra yețțuḥeṛṛem meɛna yečča-t, d leḥṛam fell-as.
14Jeg vet og er viss på det i den Herre Jesus at ingen ting er uren i sig selv; men for den som holder noget for urent, for ham er det urent.
15Ma yella tesḥezneḍ gma-k ɣef ddemma n wayen i tțețțeḍ ur tesɛiḍ ara lmaḥibba. ?ader ihi aț-țiliḍ s lmakla-inek, d sebba n uɣelluy i gma-k i ɣef yemmut Lmasiḥ.
15For dersom det voldes din bror sorg ved din mat, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet; før ikke ved din mat den i fortapelse som Kristus er død for!
16Ayen tḥesbem kunwi d ayen yelhan, ur ilaq ara ad yili d sebba s wayes ara wten deg-wen wiyaḍ.
16La da ikke eders gode bli spottet!
17Axaṭer tagelda n Sidi Ṛebbi mačči d lmakla neɣ ț-țissit meɛna d lḥeqq, d lehna akk-d lfeṛḥ s Ṛṛuḥ iqedsen.
17Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd;
18Win iteddun akka deg webrid n Lmasiḥ, ad yeɛǧeb i Ṛebbi, yerna ad yeɛziz ɣer yemdanen.
18for den som heri tjener Kristus, han er velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker.
19S wakka ihi, a nennadit ɣef wayen ara ɣ-d-yawin lehna, d wayen ara ɣ-isnernin di liman.
19La oss derfor strebe efter det som tjener til fred og til innbyrdes opbyggelse!
20Ur ssexṛab ara ccɣel n Sidi Ṛebbi deg wul n gma-k ɣef ddemma n lmakla. S tideț, ayen akk yețmaččan d leḥlal, lameɛna d leḥṛam fell-ak ma telliḍ d sebba n uɣelluy n gma-k ɣef ddemma n wayen i tțețțeḍ.
20Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighets-anstøt;
21Iwakken ur tețțiliḍ ara d sebba n uɣelluy n gma-k, xḍu i lmakla n weksum immezlen i ssadaț neɣ tissit n ccṛab, d wayen akk izemren ad yesseɣli gma-k di ddnub.
21det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noget som din bror støter sig ved.
22Ayen s wayes tumneḍ keččini, eǧǧ-it i yiman-ik gar-ak d Sidi Ṛebbi. D aseɛdi win ur nesseḍlam ara iman-is deg wayen i gxeddem.
22Du har tro? Ha den hos dig selv, for Gud! Salig er den som ikke dømmer sig selv i det han velger;
23Meɛna win yețcukkun deg wayen itețț, d leḥṛam fell-as, axaṭer ur itețț ara s nneya. Kra n wayen ur nețwaxdam ara s liman d nneya, d leḥṛam.
23men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.