¹A wen-d-iniɣ tideț, nekk iteddun deg ubrid n Lmasiḥ, ur skiddibeɣ ara ; lxaṭer-iw icehhed-d ɣef wayagi s Ṛṛuḥ iqedsen i yi-sedduyen :

¹Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,

²leḥzen d uɣilif zgan deg ul-iw.

²at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.

³Zemreɣ ad qebleɣ ad țțuneɛleɣ neɣ ad țțuḥeṛṛmeɣ ɣef Lmasiḥ ɣef ddemma n watmaten-iw akk-d lumma-inu ;

³For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,

⁴nutni at Isṛail i gextaṛ Sidi Ṛebbi d agdud-is yefka-yasen-d lɛaḍima, yexdem yid-sen leɛqud, yefka-yasen-d ccariɛa d wamek ara t-ɛebden, yerna-yasen-d lemɛahdat.

⁴de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,

⁵Seg-sen i d-ffɣen lejdud-nneɣ i gellan d iqeddacen imezwura n Sidi Ṛebbi, ula d Lmasiḥ seg-sen i d-iffeɣ mi d-ilul s ṣṣifa n wemdan, nețța i gellan sennig kra yellan, d Illu yețwaḥemden i dayem. Amin !

⁵de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.

⁶Acu ara d-nini ? Sidi Ṛebbi yendem deg wawal-is ? Xaṭi ! Meɛna mačči d wid meṛṛa i d-ilulen seg jeddi-tneɣ Isṛail i gellan n wat Isṛail i gextaṛ Sidi Ṛebbi.

⁶Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;

⁷Daɣen mačči d wid meṛṛa i d-yeǧǧa Sidna Ibṛahim i gellan d arraw-is n tideț, axaṭer Sidi Ṛebbi inna-yas-d : Seg Isḥaq ara d-teffeɣ dderya i k-weɛdeɣ.

⁷heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,

⁸S wakka ihi nezmer ad ini mačči d dderya i d ilulen s lebɣi n wemdan ara ițțusemmin d arraw n Sidi Ṛebbi meɛna anagar wid i d-ilulen s lebɣi n Sidi Ṛebbi akken i t-id-yewɛed.

⁸det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;

⁹Axaṭer atnan imeslayen s wayes i gɛuhed Sidi Ṛebbi : A d-uɣaleɣ aseggas i d-iteddun di lweqt-agi, ?ara a d-tesɛu aqcic.

⁹for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.

¹⁰Mačči d ayagi kan : arraw n Rbiḥa daɣen i gellan d akniwen, sɛan yiwen n baba-tsen yellan d jeddi-tneɣ Isḥaq.

¹⁰Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.

¹¹Meɛna imi Sidi Ṛebbi ițextiri imdanen mačči ɣef ddemma n lecɣal-nsen meɛna akken yella lebɣi-s d usiwel-ines ; mazal urɛad i d-lulen warraw n Rbiḥa, ur xdimen cceṛ, ur xdimen lxiṛ, mi s-d-yenna Sidi Ṛebbi : Amenzu deg warraw-im ad yuɣal d aqeddac ɣef wumecṭuḥ.

¹¹For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -

¹³Akken i gura daɣen deg umkan nniḍen n tira iqedsen : ?emmleɣ Yeɛqub, keṛheɣ Icaw.

¹²da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;

¹⁴D acu ara d-nini deg wannect-a ? Eɛni Sidi Ṛebbi ixeddem lbaṭel ? D lmuḥal !

¹³som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.

¹⁵Axaṭer yenna-yas i Sidna Musa : A d-sserseɣ ṛṛeḥma-inu ɣef win i bɣiɣ, ad ḥunneɣ daɣen ɣef win i bɣiɣ.

¹⁴Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!

¹⁶Lbaṛaka n Sidi Ṛebbi ur d-tețțas ara s lefɛayel n wemdan ama yuzzel ama yeqqim meɛna kullec yețțas-ed s ɣuṛ Sidi Ṛebbi i d-yețțaken ṛṛeḥma ines akken yebɣa.

¹⁵for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.

¹⁷Anda nniḍen di tira iqedsen Sidi Ṛebbi yenna i Ferɛun agellid n Maṣer : Sbeddeɣ-k d agellid ameqqran iwakken a d-sbeggneɣ tazmert-iw deg-ek, s wakka di ddunit meṛṛa ad issinen belli d nekk i d Illu.

¹⁶Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.

¹⁸Akka ihi, Sidi Ṛebbi yesrusu-d ṛṛeḥma-s ɣef win yebɣa, isɣaṛay daɣen ul n win yebɣa.

¹⁷For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.

¹⁹Ahat ad yili win ara d-yinin : imi akka i gella lḥal, acu i mazal ițlumu deg-nneɣ ? Anwa i gzemren a t-iɛaṣi ?

¹⁸Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.

²⁰I kečč ay amdan ur nesɛi azal, d acu i tḥesbeḍ iman-ik iwakken aț-țḥasbeḍ Sidi Ṛebbi ? Eɛni tacmuxt ițwameslen s wakal tezmer aț-țini i win i ț-imeslen acuɣer i yi-tmesleḍ s ṣṣifa-yagi ?

¹⁹Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?

²¹Win imesslen afexxaṛ yezmer ad ixdem ayen i s-ihwan s wakal ; seg wakal-nni yezmer ad imsel tacmuxt izewqen neɣ tin i sseqdacen kull ass.

²⁰Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?

²²Eɛni Sidi Ṛebbi ur yezmir ara a d-ibeggen urrif-is akk-d tezmert-is ? Iɣaḍ-ik lḥal ma yella yeṣber s ṣṣber ameqqran i wid yuklalen urrif-is yerna teddun ɣer nnger ?

²¹Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?

²³Deg wannect-agi, Sidi Ṛebbi yebɣa a d-isbeggen acḥal meqqṛet tmanegt-is i nukni i ɣef iḥunn, i ghegga si zik iwakken a nili yid-es di tmanegt-is ;

²²Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,

²⁴nukni iwumi i d-yessawel Sidi Ṛebbi mačči seg wat Isṛail kan, meɛna ula si ger leǧnas nniḍen ;

²³så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?

²⁵akken i t-id-yenna Sidi Ṛebbi di tektabt n nnbi Hucaɛ : Lǧens-nni ur nelli ara d agdud-iw a s-semmiɣ agdud-iw, win akken ur nețwaḥemmel ara a s-semmiɣ win eɛzizen fell-i.

²⁴Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,

²⁶Anda akken i sen-qqaṛen : « Ur tellim ara d agdud n Sidi Ṛebbi», dinna ara țțusemmin d arraw n Sidi Ṛebbi yeddren.

²⁵som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,

²⁷Si lǧiha-s, nnbi Iceɛya icar-ed ɣef wayen yeɛnan agdud n wat Isṛail : ?as ad ketṛen wat Isṛail am ṛṛmel ɣef yiri n lebḥeṛ, kra deg-sen kan ara yețțuselken.

²⁶og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.

²⁸ Axaṭer Sidi Ṛebbi ur ițɛeṭṭil ara ad ixdem di ddunit ayen akken i d-yenna deg wawal-is.

²⁷Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;

²⁹ Yura di tira iqedsen : Lemmer Sidi Ṛebbi Bab n tezmert ur aɣ-d yeǧǧi ara kra seg wegdud-nneɣ, tili nuɣal am temdint n Sudum, aț-țeḍru yid-nneɣ am temdint n Gumuṛ inegren. Ayagi yenna-t-id nnbi Iceɛya uqbel a d-yedṛu.

²⁸for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.

³⁰D acu ara d-nini ihi ? Igduden nniḍen ur nețnadi ara ɣef lḥeqq uɣalen d iḥeqqiyen zdat Sidi Ṛebbi, uɣalen d iḥeqqiyen imi umnen yis.

²⁹Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.

³¹Ma d at Isṛail yețnadin ad uɣalen d iḥeqqiyen s ccariɛa, ur wwiḍen ara ɣer lmeqṣud-nsen s ccariɛa.

³⁰Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;

³²Acuɣer ? Axaṭer ur qellben ara ad ɛeǧben i Sidi Ṛebbi s liman, meɛna nutni ɣilen ad uɣalen d iḥeqqiyen s lefɛayel-nsen. Mmugren-d adɣaɣ i sen-yellan d ugur, isseɣli-ten.

³¹Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.

³³Am akken yura di tektabt iqedsen : Atan ad sserseɣ ɣef wedrar n Siyun adɣaɣ, d adɣaɣ i ɣef yekkat wugur, d azṛu yesseɣlayen, meɛna win yumnen yis weṛǧin ad yenneḥcam.

³²Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,

³³som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.