1Laj David quixtakla xchßutubanquileb aran Jerusalén li cuanqueb xcuanquil. Quixtakla xchßutubanquileb chixjunileb li nequeßjolomin reheb lix têpaleb li ralal xcßajol laj Israel, joß eb ajcuiß chixjunileb li nequeßtaklan saß xbêneb li soldado li cuanqueb chi chßûtal. Queßxchßutub ajcuiß ribeb chixjunileb li nequeßtaklan saß xbêneb li nequeßiloc re chixjunil li cßaßru re li rey, joß ajcuiß reheb li ralal xcßajol. Ut queßxchßutub ajcuiß ribeb li nînkeb xcuanquil ut li cauheb rib ut li cauheb xchßôl chi pletic.
1Og David kalte alle Israels høvdinger sammen til Jerusalem, både stammenes høvdinger og høvdingene over de hær-delinger som var i kongens tjeneste, og høvedsmennene over tusen og over hundre og opsynsmennene over alle kongens og hans sønners eiendeler og hjorder og dessuten hoffmennene og heltene og alle andre gjæve menn.
2Li rey David quixakli chiruheb ut quixye reheb: —Ex cuas cuîtzßin, lâex lin tenamit, cherabihak li tinye êre. X-ala saß inchßôl nak tinyîb lix templo li Kâcuaß bar takaqßue cuiß li Lokßlaj Câx li tâhilânk cuiß li Dios, bar xocxo cuiß li contrato li quixyîb. Ac xincauresi chixjunil li tâcßanjelak re xyîbanquil.
2Og kong David reiste sig fra sitt sete og sa: Hør på mig, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i sinne å bygge et hus til hvilested for Herrens pakts-ark og for vår Guds fotskammel, og jeg har samlet forråd til å bygge;
3Abanan li Dios quixye cue, “Mâcuaß lâat li tatyîbânk re lin templo xban nak lâat nabal li plêt xabânu ut nabaleb xacamsiheb,” chan cue.
3men Gud sa til mig: Du skal ikke bygge hus for mitt navn, for du er krigsmann og har utøst blod.
4Abanan li Kâcuaß li kaDios lâo aj Israel, aßan li quisicßoc cuu saß xyânkeb chixjunileb li ralal lin yucuaß re tin-oc chokß xreyeb laj Israel chi junelic. Quixsicß ru laj Judá re nak eb li ralal xcßajol aßan teßtaklânk saß xbêneb laj Israel. Ut saß xyânkeb li ralal xcßajol laj Judá quixsicß ruheb li ralal xcßajol lin yucuaß. Ut saß xyânkeb li ralal xcßajol lin yucuaß, quixsicß cuu lâin re tin-oc chokß xreyeb laj Israel.
4Herren, Israels Gud, har av hele min fars hus utvalgt mig til å være konge over Israel for all tid; for Juda utvalgte han til å være fyrste, og av Judas hus min fars hus, og blandt min fars sønner hadde han behag i mig, så han gjorde mig til konge over hele Israel.
5Li Dios xqßue cue nabaleb li cualal. Ut saß xyânkeb aßan quixsicß ru laj Salomón re nak aßan chic tâoc chokß xreyeb laj Israel lix tenamit li Dios.
5Og av alle mine sønner - for Herren har gitt mig mange sønner - utvalgte han min sønn Salomo til å sitte på Herrens kongetrone og råde over Israel.
6Ut li Dios quixye cue, “Laj Salomón lâ cualal, aßan li tâyîbânk re lin templo ut eb li nebâl. Lâin xinsicß ru re nak aßanak li cualal ut lâinak lix yucuaß.
6Og han sa til mig: Din sønn Salomo, han er den som skal bygge mitt hus og mine forgårder; for jeg har utvalgt ham til å være min sønn, og jeg vil være hans far,
7Ut lâin tinxakab saß xnaßaj lix cuanquil chi junelic. Abanan tento nak aßan tixqßue xchßôl chixbânunquil li chakßrab li xinqßue joß yô chixbânunquil anakcuan,” chan cue li Dios.
7og jeg vil grunnfeste hans kongedømme til evig tid, dersom han trofast blir ved å holde mine bud og mine lover, således som han nu gjør.
8Joßcan ut anakcuan, ex cuas cuîtzßin, chiru li nimajcual Dios ut chiruheb chixjunileb laj Israel, lix tenamit li Dios, yôquin chixtzßâmanquil chêru nak têqßue êchßôl chixbânunquil chixjunil li chakßrab li quixqßue ke li Kâcuaß li kaDios re nak têcol rix li châbil naßajej aßin ut têcanab reheb lê ralal êcßajol li teßcuânk mokon.
8Og nu står jeg her, hvor hele Israel, Herrens menighet, ser mig, og vår Gud hører mig, og jeg sier: Hold alle Herrens, eders Guds bud og gransk dem vel, så I kan få eie dette gode land og la det gå i arv til eders barn efter eder til evig tid!
9Ut lâat, at Salomón, at cualal, chapâb li Kâcuaß lix Dios lâ yucuaß ut chatcßanjelak chiru chi anchal âchßôl ut saß tîquilal. Li Kâcuaß, aßan naxnau cßaßru cuan saß xchßôl li junjûnk ut naxnau chanru lix naßleb. Cui lâat tâsicß li Dios, aßan tâtenkßânk âcue. Cui ut tâtzßektâna, aßan tatxtzßektâna ajcuiß lâat chi junaj cua.
9Og du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For Herren ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd; dersom du søker ham, skal han la sig finne av dig, men dersom du forlater ham, skal han forkaste dig for alltid.
10Qßue retal. Li Kâcuaß Dios, aßan li xsicßoc âcuu re nak tâyîb lix templo li Kâcuaß re tâcuânk cuiß lix Lokßlaj Câx. Cauhak âchßôl ut bânu li cßanjel, chan li rey David.
10Så se nu til, for Herren har utvalgt dig til å bygge et hus til helligdom; vær frimodig og gå til verket!
11Laj David quixqßue re laj Salomón li ralal li retalil li templo li teßxyîb, ut li retalileb li ochoch, joß eb ajcuiß li naßajej li cuan takecß, joß eb ajcuiß li naßajej re xxocbal li cßaßak re ru, joß ajcuiß li Lokßlaj Santil Naßajej li nacuyeß cuiß li mâc.
11Så gav David sin sønn Salomo et billede av forhallen og tempelbygningene, skattkammerne, loftsrummene, de indre rum og rummet for nådestolen,
12Quixqßue re li retalil chixjunil li quixcßoxla xyîbanquil. Quixqßue re li retalil li nebâl ut eb li naßajej li cuan chire li nebâl. Quixqßue ajcuiß li retalileb li naßajej li xocxôk cuiß li nacßanjelac saß lix templo li Dios, joß ajcuiß li mayej li santobresinbil.
12og et billede av alt det som i ånden stod for ham, av forgårdene til Herrens hus og alle kammerne rundt omkring for skattene som hørte til Guds hus, og for de helligede ting
13Quixqßue ajcuiß retalil chanru nak teßcßanjelak eb laj tij ut eb li ralal xcßajol laj Leví. Quixye re chanru nak teßcßanjelak saß li templo ut chanru nak teßril li cßaßak re ru tâcßanjelak saß li templo.
13og for prestenes og levittenes skifter og for alt arbeid ved tjenesten i Herrens hus og for alle kar til tjenesten i Herrens hus,
14Ut quixqßue ajcuiß re li oro ut li plata li joß qßuial li tâcßanjelak re xyîbanquil li cßaßak re ru li tâcßanjelak saß li templo,
14og et billede av det som skulde være av gull, med opgave over gullets vekt, av alle de kar som hørte til hver enkelt tjeneste, og av alle sølvkarene efter vekt, av alle de kar som hørte til hver enkelt tjeneste.
15joß li lámpara ut lix naßaj, joß ajcuiß li candelero ut lix naßaj,
15Og han opgav ham vekten på gull-lysestakene med tilhørende lamper av gull - vekten på hver enkelt lysestake med tilhørende lamper - og på sølvlysestakene - vekten på hver enkelt lysestake med tilhørende lamper - alt efter det hver lysestake skulde brukes til,
16joß eb ajcuiß li mêx yîbanbil riqßuin plata ut oro, li tâqßuemânk cuiß li mayejanbil caxlan cua.
16og vekten på gullet til skuebrøds-bordene - til hvert enkelt bord - og på sølvet til sølvbordene.
17Quixqßue ajcuiß re li châbil oro ut li plata li tâcßanjelak re xyîbanquil li chapleb chßîchß, li secß ut li ucßal.
17Og han gav ham et billede av gaflene og skålene til å sprenge blod med og kannene av rent gull og av gullbegerne efter hvert begers vekt og av sølvbegerne efter hvert begers vekt
18Quixqßue ajcuiß re li châbil oro li tâcßanjelak re xyîbanquil li artal li tâcßanjelak re xcßatbal li incienso, ut quixqßue ajcuiß re li oro li tâcßanjelak re xyîbanquil lix carrêt li querubines li teßxjel xxiqßueb saß xbên li Lokßlaj Câx, li xocxôk cuiß lix contrato li Dios.
18og av røkoffer-alteret av renset gull efter vekt og et billede av vognen, det vil si kjerubene av gull, som holdt vingene utbredt og dekket over Herrens pakts-ark.
19Li rey David quixye re laj Salomón: —Chixjunil li xye cue li Dios chirix li templo li tâyîb, tzßîbanbil retalil re nak tinqßue âcue. Li Kâcuaß Dios, aßan li quicßutuc chicuu chanru nak tâyîb li templo.
19Om alt dette [sa David], om alt som skal gjøres efter billedet, har Herren oplyst mig ved et skrift fra sin hånd.
20Cauhak taxak lâ chßôl ut yal âkße chixbânunquil li cßanjel. Matxucuac chi moco tâchßinânk lâ chßôl xban nak li Kâcuaß lin Dios cuânk âcuiqßuin. Aßan incßaß tatxcanab âjunes toj retal tâchoy xyîbanquil lix templo li Kâcuaß.Li junjûnk chßûtal chi aj tij ut eb li ralal xcßajol laj Leví ac cauresinbileb chi cßanjelac saß lix templo li Dios. Chixjunileb li cuînk li queßxtzol ribeb chi cßanjelac teßoquênk saß li cßanjel, eb li na-ala saß xchßôleb xbânunquil. Eb li cuanqueb saß xcuanquil ut chixjunileb li tenamit teßxbânu li cßaßru tâye lâat, chan laj David.
20Så sa David til sin sønn Salomo: Vær frimodig og sterk og gå til verket, frykt ikke og vær ikke redd! For Gud Herren, min Gud, er med dig; han vil ikke slippe dig og ikke forlate dig, før alt arbeid for tjenesten ved Herrens hus er fullført.
21Li junjûnk chßûtal chi aj tij ut eb li ralal xcßajol laj Leví ac cauresinbileb chi cßanjelac saß lix templo li Dios. Chixjunileb li cuînk li queßxtzol ribeb chi cßanjelac teßoquênk saß li cßanjel, eb li na-ala saß xchßôleb xbânunquil. Eb li cuanqueb saß xcuanquil ut chixjunileb li tenamit teßxbânu li cßaßru tâye lâat, chan laj David.
21Se, her er prestenes og levittenes skifter, som skal utføre all tjeneste i Guds hus, og til alt arbeid har du folk hos dig som alle er villige og kyndige i alt slags arbeid, og høvdingene og hele folket er rede til å gjøre alt det du sier.