1Li reina li cuan aran Sabá quirabi resil nak kßaxal cuan xnaßleb laj Salomón xban nak naxqßue xlokßal li Dios. Joßcan nak cô aran Jerusalén chi patzßoc riqßuin re rilbal ma tixsume tana li patzßoc li kßaxal chßaßaj xsumenquil.
1Da dronningen av Saba hørte Salomos ry, som skyldtes Herrens navn, kom hun for å sette ham på prøve med gåter.
2Joßcan nak cô Jerusalén riqßuin laj Salomón rochbeneb nabal aj cßanjel chiru. Ut nabaleb li camellos li yôqueb chi îkânc re li cßaßru quixcßam. Nabal li sununquil ban quixcßam ut nabal li oro. Ut quixcßam ajcuiß li tertôquil pec. Nak quicuulac riqßuin laj Salomón quixye re li joß qßuial li cuan saß xchßôl nak tixye.
2Hun kom til Jerusalem med et stort følge, med kameler som bar krydderier og en stor mengde gull og dyre stener; og da hun var kommet til Salomo, talte hun til ham om alt som lå henne på hjerte.
3Li rey Salomón quixsume chixjunil li cßaßru quixpatzß li reina. Ut mâ jun li patzßoc incßaß ta quixsume.
3Men Salomo tydet alle hennes gåter; det var ikke et ord av det hun sa, som var dulgt for kongen, så han ikke kunde tyde det.
4Li reina re Sabá quixqßue retal nak laj Salomón cuan xnaßleb ut quixqßue ajcuiß retal li palacio li quixyîb.
4Da dronningen av Saba så all Salomos visdom og så det hus han hadde bygget,
5Ut quixqßue ajcuiß retal li tzacaêmk li nequeßxtzaca joß ajcuiß lix naßajeb li nequeßcßanjelac chiru laj Salomón. Quixqßue ajcuiß retal li rakßeb li nequeßtaklan, joß ajcuiß li rakßeb li nequeßcßanjelac. Ut quixqßue ajcuiß retal li cßatbil mayej li naxqßue saß lix templo li Kâcuaß. Riqßuin chixjunil li quiril, quisach xchßôl.
5og rettene på hans bord, og hvorledes hans tjenere satt ved bordet, og bordsvennene stod omkring, og hvorledes de var klædd, og hans munnskjenker, og den trapp han gikk op på til Herrens hus, var hun rent ute av sig selv av forundring.
6Ut li reina quixye re li rey Salomón: —Tzßakal yâl li quicuabi resil saß lin tenamit nak nabal li cßaßru âcue ut kßaxal cuißchic cuan ânaßleb.
6Og hun sa til kongen: Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om dig og din visdom.
7Lâin incßaß ninpâb toj xinchal arin ut riqßuin xnakß cuu xcuil chixjunil. Yâl nak kßaxal cuan ânaßleb ut nabal li cßaßru âcue. Yâl li cßaßru quicuabi resil châcuix. Riqßuin aßin ninqßue retal nak moco tzßakal ta yi jach li queßxserakßi cue.
7Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øine; men nu ser jeg at de ikke har fortalt mig halvdelen; du overgår i visdom og lykke det rykte jeg har hørt.
8Us xak reheb chixjunileb li cuanqueb âcuiqßuin. Us xak reheb li nequeßcßanjelac châcuu xban nak junelic yôqueb chirabinquil li châbil naßleb âcuiqßuin.
8Lykkelige er dine menn, lykkelige disse dine tjenere som alltid står for ditt åsyn og hører din visdom.
9Lokßoninbil taxak ru li Kâcuaß lâ Dios xban nak xcßojob xchßôl saß âbên ut xatxxakab saß li cuanquilal saß xbêneb laj Israel. Li Kâcuaß junelic naxraheb laj Israel. Joßcan nak xatxxakab chokß xreyeb re nak tattaklânk saß xbêneb saß xyâlal ut saß tîquilal, chan.
9Lovet være Herren din Gud, som hadde velbehag i dig, så han satte dig på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel til evig tid, satte han dig til konge for å håndheve rett og rettferdighet.
10Li reina re li tenamit Sabá quixsi re li rey Salomón caßchßin chic mâ jun ciento quintal li oro. Ut quixsi ajcuiß re nabal li sununquil ban joß ajcuiß li tertôquil pec. Mâ jun sut quisiheß nabal li sununquil ban re li rey Salomón joß li quixsi li reina.
10Så gav hun kongen hundre og tyve talenter gull og krydderier i stor mengde og dyre stener; aldri er det mere kommet en sådan mengde krydderier til landet som det dronningen av Saba gav kong Salomo.
11Eb li jucub li quixtakla li rey Hiram, li quicßamoc chak re li oro aran Ofir, queßxcßam ajcuiß chak nabal li châbil cheß sándalo xcßabaß joß ajcuiß li tertôquil pec.
11Men også Hirams skiber som hentet gull fra Ofir, hadde ført sandeltre i stor mengde og dyre stener med derfra.
12Li châbil cheß sándalo quicßanjelac chiru laj Salomón re xyîbanquileb li gradas re li templo ut re ajcuiß li palacio. Ut quixyîbeb ajcuiß li arpa chiru joß ajcuiß li salterio re tâcßanjelak chiruheb li nequeßcuajbac. Mâ jun sut chic quicuulac li châbil cheß aran Israel ut mâ jun sut chic queßril ru toj chalen anakcuan.
12Av sandeltreet lot kongen gjøre rekkverk til Herrens hus og til kongens hus og citarer og harper for sangerne; aldri er det siden kommet eller blitt sett så meget sandeltre i landet.
13Li rey Salomón quixqßue xmâtan li reina re Sabá ut quixsi ajcuiß re li joß qßuial quiraj. Ut quixqßue ajcuiß re chixjunil li joß qßuial quixpatzß re. Chirix aßan li reina quisukßi saß lix tenamit rochbeneb lix môs.
13Og kong Salomo gav dronningen av Saba alt det hun hadde lyst til og bad om, foruten de gaver som det sømmet sig for så mektig en konge som Salomo å gi henne. Så tok hun avsted og drog hjem til sitt land med sine tjenere.
14Numenak ôb ciento quintal li oro li naxcßul laj Salomón rajlal chihab.
14Vekten av det gull som i ett år kom inn til Salomo, var seks hundre og seks og seksti talenter,
15Ut mâcßaß saß ajl li naxcßul riqßuineb laj yaconel ut eb laj cßay, joß eb ajcuiß li naxcßul riqßuineb chixjunileb li rey re Arabia joß eb ajcuiß li nequeßtaklan saß li junjûnk chi tenamit.
15foruten det som kom inn fra kjøbmennene og ved kremmernes handel og fra alle kongene i Arabia og fra stattholderne i landet.
16Riqßuin li oro aßan quixtakla xyîbanquil cuib ciento li chßîchß li nequeßxcol cuiß re xchßôleb li soldados. Numenak oxlaju libra li châbil oro li queßxyîb cuiß li junjûnk chi nînki chßîchß.
16Og kong Salomo lot gjøre to hundre store skjold av uthamret gull - det gikk seks hundre sekel gull med til hvert skjold -
17Ut quixqßue ajcuiß chi yîbâc oxib ciento li cocß chßîchß li nequeßxcol cuiß reheb xchßôl. Numenak oxib libra li châbil oro li queßxyîb cuiß li junjûnk chi chßîchß. Chixjunileb li chßîchß aßin quixoqueß saß li palacio “Qßuicheß re Líbano” xcßabaß.
17og tre hundre små skjold av uthamret gull - til hvert av disse skjold gikk det med tre miner gull - og kongen satte dem i Libanon-skoghuset.
18Li rey quixtakla ajcuiß xyîbanquil jun li nimla cßojaribâl riqßuin marfil ut queßxletz li châbil oro chiru.
18Kongen lot også gjøre en stor elfenbenstrone og klædde den med rent gull.
19Li cßojaribâl aßan cuan cuakib tasal lix taklebâl. Ut lix cßân li rix aßan sursu. Xcaß pacßalil cuan xnaßaj li rukß. Ut yîbanbil retalil li cakcoj chiru li cßojaribâl saß xcaß pacßalil.
19Tronen hadde seks trin og en rund topp baktil; på begge sider av setet var det armer, og tett ved armene stod det to løver;
20Ut saß xbêneb li taklebâl yîbanbileb retalil cablaju li cakcoj. Junjûnk saß xcaß pacßalil. Mâ jun reheb li tenamit queßxyîb jun li cßojaribâl joß li cßojaribâl aßan.
20og på begge sider av de seks trin stod det tolv løver. Noget sådant har aldri vært gjort i noget annet kongerike.
21Chixjunil lix secß li rey Salomón, aßan junes châbil oro, joß eb ajcuiß chixjunil li secß li cuan saß li palacio “Qßuicheß re Líbano” xcßabaß. Mâcßaß li secß plata riqßuin xban nak li plata saß eb li cutan aßan mâcßaß xtzßak.
21Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i Libanon-skoghuset var av fint gull; der var intet av sølv, det blev ikke regnet for noget i Salomos dager.
22Rajlal oxib chihab lix jucub laj Salomón nequeßchal chak Tarsis joß eb ajcuiß lix jucub li rey Hiram ut nequeßxcßam chak li oro, li plata, ut li marfil. Ut nequeßxcßam ajcuiß chak li batzß ut li pavo real.
22For kongen hadde Tarsis-skiber på havet sammen med Hirams skiber; en gang hvert tredje år kom Tarsis-skibene hjem og hadde med gull og sølv, elfenben og aper og påfugler.
23Li rey Salomón aßan li kßaxal cuan xnaßleb ut kßaxal biom chiruheb chixjunileb li rey li cuanqueb saß ruchichßochß.
23Kong Salomo blev større enn alle jordens konger i rikdom og visdom.
24Chixjunileb li cristian li cuanqueb saß ruchichßochß queßraj xnaubal ru laj Salomón. Ut queßraj rabinquil li naßleb li qßuebil re xban li Dios.
24Fra alle jordens kanter kom folk for å se kong Salomo og høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte,
25Rajlal chihab nabaleb li nequeßxic chirilbal laj Salomón nequeßxcßam xmâtan. Nequeßxsi re li cßaßak re ru yîbanbil riqßuin oro ut plata, li tßicr, li sununquil ban, li chßîchß re pletic, joß eb ajcuiß li cacuây ut eb li mûl.
25og hver av dem hadde gaver med: sølvkar og gullkar og klær og våben og krydderier, hester og mulesler; så gjorde de år om annet.
26Laj Salomón quixchßutubeb lix carruajes ut eb lix soldados li nequeßxic chirix cacuây. Cuanqueb jun mil riqßuin câhib ciento lix carruajes ut cablaju mil li cuînk li nequeßxic chirix cacuây. Cuan li quixcßameb saß li tenamit li quixyîb re xxocbaleb lix carruaje ut cuan queßcana Jerusalén cuan cuiß li rey.
26Salomo la sig til mange stridsvogner og hestfolk; han hadde fjorten hundre stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem.
27Nak cuan chokß rey laj Salomón aran Jerusalén, quixchßutub nabal li plata. Chanchan xqßuial li pec. Joßcan ajcuiß li cheß chacalteß. Nabal cuan. Chanchan xqßuial li cheß higo li cuan aran Sefela.
27Kongen gjorde sølvet i Jerusalem like så almindelig som sten, og sedertre like så almindelig som morbærtrærne i lavlandet.
28Li cacuây li naxlokß li rey Salomón nequeßchal chak aran Egipto. Li jun chßûtaleb lix môs laj Salomón nequeßxic saß li tenamit aßan chixlokßbal li cacuây.Nequeßchal nequeßxic aran Egipto chi lokßoc. Nequeßxlokß li carruaje aran Egipto chi cuakib ciento chi tumin plata. Ut li cacuây nequeßxlokß chi jun ciento riqßuin mero ciento. Joßcan nequeßxlokß cuiß eb aßan. Ut eb lix reyeb laj heteo, ut eb li rey re Siria nequeßxlokß li cacuây ut li carruaje riqßuineb aßan.
28Sine hester lot Salomo innføre fra Egypten; en del kjøbmenn som kongen sendte avsted, hentet fra tid til annen en flokk for en fastsatt pris.
29Nequeßchal nequeßxic aran Egipto chi lokßoc. Nequeßxlokß li carruaje aran Egipto chi cuakib ciento chi tumin plata. Ut li cacuây nequeßxlokß chi jun ciento riqßuin mero ciento. Joßcan nequeßxlokß cuiß eb aßan. Ut eb lix reyeb laj heteo, ut eb li rey re Siria nequeßxlokß li cacuây ut li carruaje riqßuineb aßan.
29Hver vogn som hentedes op fra Egypten og innførtes, kostet seks hundre sekel sølv og hver hest hundre og femti. Og på samme måte hentet de også vogner og hester derfra til alle hetittenes konger og til kongene i Syria.