1Nak laj Jeroboam yô chixcßatbal lix incienso saß li artal li quixyîb aran Bet-el, jun li profeta quichal chak Judá taklanbil xban li Dios.
1Men da kom det på Herrens bud en Guds mann til Betel fra Juda, nettop som Jeroboam stod ved alteret for å brenne røkelse.
2Li profeta quiâtinac chi cau xyâb xcux ut quixye cßaßru tixcßul li artal joß quiyeheß re xban li Kâcuaß. Quixye: —At artal, joßcaßin xye li Kâcuaß Dios: Saß xyânkeb li ralal xcßajol li rey David tâyoßlâk jun li cßulaßal aj Josías xcßabaß. Ut aßan tâcamsînk reheb laj tij li nequeßcßatoc incienso saß âbên re xlokßoninquil li jalanil dios. Ut saß âbên tixcßateb aßan, chan li profeta.
2Og han ropte på Herrens bud mot alteret: Alter! Alter! Så sier Herren: Det skal fødes en sønn for Davids hus, Josias skal han hete, og på dig skal han ofre offerhaugenes prester, som brenner røkelse på dig, og det skal brennes menneskeben på dig.
3Ut saß ajcuiß li cutan aßan li profeta quixqßue jun li retalil ut quixye: —Aßan aßin li retalil nak li Kâcuaß, aßan li xyehoc re aßin. Li artal aßin tâjorekß ut lix chahil li cuan chi saß tâpajekß, chan.
3På samme tid forkynte han et tegn og sa: Dette er tegnet på at Herren har talt: Alteret skal revne, og asken som er på det, skal spredes.
4Nak li rey quirabi li cßaßru quixye lix profeta li Dios chirix li artal li cuan Bet-el, quichal xjoskßil. Quixcßut li profeta riqßuin li rukß ut quixye: —¡Chapomak li cuînk aßan! chan. Ut li rukß quicana chi telto. Incßaß chic quiru quirecßasi saß xnaßaj.
4Da kong Jeroboam hørte de ord som den Guds mann ropte mot alteret i Betel, rakte han ut sin hånd fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunde ikke dra den til sig igjen.
5Saß ajcuiß li hônal aßan li artal quijacheß ut li cha cuan saß xbên quipajeß joß quiyeheß re li profeta xban li Dios.
5Og alteret revnet, og asken spredtes fra alteret; det var det tegn som den Guds mann hadde forkynt på Herrens bud.
6Li rey Jeroboam quixye re lix profeta li Dios: —Nintzßâma châcuu nak tattijok chiru li Kâcuaß lâ Dios ut tâtzßâma chiru nak tixqßuirtesi li cuukß, chan. Ut lix profeta li Dios quitijoc chiru li Kâcuaß ut li rukß li rey quiqßuira ut quicana joß nak quicuan junxil.
6Da tok kongen til orde og sa til den Guds mann: Bønnfall Herren din Gud og bed for mig at jeg må kunne dra min hånd til mig igjen! Og den Guds mann bønnfalt Herren, og kongen kunde dra sin hånd til sig igjen - den blev som den hadde vært før.
7Li rey quixye re lix profeta li Dios: —Yoßo chicuix saß cuochoch. Tatcuaßak cuiqßuin ut tinqßue junak âmâtan, chan.
7Da sa kongen til den Guds mann: Kom hjem med mig og vederkveg dig og la mig få gi dig en gave!
8Ut lix profeta li Dios quixye re li rey: —Usta tâqßue cue yi jachak li cßaßru âcue, lâin incßaß tinxic âcuiqßuin, chi moco tincuaßak chi moco tin-ucßak haß saß li naßajej aßin,
8Men den Guds mann sa til kongen: Om du gav mig halvdelen av ditt hus, vilde jeg dog ikke gå hjem til dig; på dette sted vil jeg hverken ete brød eller drikke vann.
9xban nak joßcan taklanbilin cuiß xban li Kâcuaß. Aßan quixye cue nak incßaß tincuaßak, chi moco tin-ucßak, chi moco tinsukßîk saß li be li xinchal cuiß, chan li profeta.
9For dette bud fikk jeg av Herren: Du skal hverken ete brød eller drikke vann*, og du skal ikke vende tilbake den vei du gikk. / {* på dette sted, 1KG 13, 16. 17.}
10Joßcan nak li profeta quisukßi saß jalan chic be. Incßaß cô saß li be li quinumeß cuiß nak cô Bet-el.
10Så tok han avsted en annen vei og vendte ikke tilbake den vei han var kommet til Betel.
11Saß li tenamit Bet-el cuan jun profeta ac chêc. Queßcßulun li ralal riqßuin ut queßxserakßi re li cßaßru quixbânu lix profeta li Dios aran Bet-el saß li cutan aßan. Ut queßxye ajcuiß re li cßaßru quixye li rey.
11I Betel bodde det en gammel profet; hans sønn kom og fortalte ham alt det som den Guds mann den dag hadde gjort i Betel, og de ord han hadde talt til kongen. Da de* hadde fortalt sin far dette, / {* sønnene.}
12Ut lix yucuaßeb quixye reheb: —¿Cßaßru behil xcô cuiß? chan. Ut eb li ralal queßxcßut chiru li be li quisukßi cuiß lix profeta li Dios li quichal chak Judá.
12spurte han dem: Hvad vei tok han? For hans sønner hadde sett hvad vei han hadde tatt den Guds mann som var kommet fra Juda.
13Li yucuaßbej quixye reheb li ralal: —Yîbomak rix li bûr, chan reheb. Ut eb aßan queßxyîb rix li bûr ut lix yucuaßeb quitakeß chirix li bûr.
13Da sa han til sine sønner: Sal asenet for mig! Så salte de asenet for ham, og han satte sig på det
14Ut cô chirix lix profeta li Dios. Coxixtau saß be chunchu rubel jun tôn li ji ut quixye re: —¿Ma lâat lix profeta li Dios li xatchal chak Judá? chan. Ut li profeta quixye: —Lâin, chan.
14og red avsted efter den Guds mann. Han fant ham sittende under en terebinte, og han sa til ham: Er du den Guds mann som er kommet fra Juda? Han svarte: Ja, det er jeg.
15Aßan quixye re: —Yoßo saß cuochoch ut tatcuaßak cuiqßuin, chan.
15Da sa han til ham: Kom hjem med mig og få dig litt mat!
16Lix profeta li Dios quixye re: —Incßaß naru ninxic châcuix, chi moco naru tincuaßak tin-ucßak âcuiqßuin,
16Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med dig og komme hjem til dig; jeg vil hverken ete brød eller drikke vann med dig på dette sted.
17xban nak li Kâcuaß quixye cue nak incßaß tincuaßak, chi moco tin-ucßak saß li naßajej aßin, chi moco tinsukßîk saß li be li xinchal cuiß, chan.
17For det kom et ord til mig fra Herren: Du skal hverken ete brød eller drikke vann der; du skal ikke gå tilbake den vei du gikk.
18Abanan li profeta jun chic quixticßtißi ut quixye re: —Lâin profetin ajcuiß joß lâat. Ut jun lix ángel li Kâcuaß x-âtinac cuiqßuin ut xye cue, “Li Kâcuaß xye, Cßam saß lâ cuochoch li profeta re tâcuaßak ut tâucßak”, chan.
18Da sa han til ham: Jeg er også en profet likesom du, og en engel har talt et ord til mig fra Herren og sagt: Få ham med dig tilbake til ditt hus, så han kan få sig mat og drikke! Men da han sa det, løi han for ham.
19Joßcan nak lix profeta li Dios cô chirix saß li rochoch ut quicuaßac qui-ucßac riqßuin.
19Så vendte han da tilbake med ham og åt og drakk i hans hus.
20Ut nak chunchûqueb saß li mêx li Kâcuaß quiâtinac riqßuin li profeta li quisukßisin re lix profeta li Dios li quichal Judá.
20Men mens de satt til bords, kom Herrens ord til den profet som hadde fått ham med sig tilbake,
21Quirâtina chi cau ut quixye re: —Li Kâcuaß Dios xye nak xakßet li cßaßru quixye âcue ut incßaß xabânu chixjunil li cßaßru xatxtakla cuiß li Kâcuaß Dios.
21og han ropte til den Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du var gjenstridig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud gav dig,
22Lâat xatsukßi ut xatcuaßac xat-ucßac saß li naßajej li quixye âcue nak incßaß tatcuaßak tat-ucßak. Xban nak xabânu aßan, tatcamsîk ut incßaß tatmukekß saß li muklebâl li queßmukeß cuiß lâ xeßtônil yucuaß, chan.
22men vendte tilbake og åt og drakk på det sted hvorom han hadde sagt til dig: Du skal hverken ete brød eller drikke vann der, så skal ditt lik ikke komme i dine fedres grav.
23Ut nak queßrakeß chi cuaßac chi ucßac, li profeta li quisukßisin re quixyîb rix lix bûr re tâxic ut lix profeta li Dios cô.
23Da han nu hadde ett og drukket, salte han asenet for ham - for profeten som han hadde fått med sig tilbake.
24Nak yô chi xic quixcßul jun li cakcoj saß li be ut quicamsîc xban. Ut lix tibel quicana chi tßantßo saß li be. Ut li bûr ut li cakcoj cuanqueb chixcßatk li camenak.
24Og han tok avsted; men på veien kom en løve imot ham og drepte ham; og hans lik lå slengt bortefter veien, og asenet stod ved siden av det og løven stod også ved siden av liket.
25Cuanqueb cuib oxib li cuînk queßnumeß aran ut queßril li camenak tßantßo aran. Ut li cakcoj cuan chixcßatk li camenak. Eb li cuînk queßcuulac saß li tenamit Bet-el cuan cuiß li profeta ut queßxye resil li cßaßru queßril.
25Da fór det nogen menn forbi; de så liket som lå slengt bortefter veien, og løven som stod ved siden av liket; og da de kom til den by hvor den gamle profet bodde, fortalte de det der.
26Nak quirabi li profeta li cuan Bet-el li cßaßru quixcßul li profeta li quicuaßac rochben saß rochoch, quixye: —Aßan li profeta li xkßet râtin li Dios. Li Kâcuaß xkßaxtesin re li cakcoj. Li cakcoj quixchap ut quixcamsi joß quiyeheß re xban li Kâcuaß, chan.
26Da profeten som hadde fått ham med tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er den Guds mann som var gjenstridig mot Herrens ord; derfor har Herren gitt ham i løvens vold, og den har sønderrevet ham og drept ham efter det ord som Herren hadde talt til ham.
27Li profeta quixye reheb li ralal: —Yîbomak rix li bûr, chan. Ut eb li ralal queßxyîb rix li bûr.
27Derefter sa han til sine sønner: Sal asenet for mig: Så salte de det.
28Cô ut li profeta ut coxtau li camenak tßantßo saß be rochben lix bûr. Ut li cakcoj cuan chixcßatk. Li cakcoj incßaß quixtiu lix tibel li camenak chi moco quixchßeß li bûr.
28Og han tok avsted og fant hans lik slengt bortefter veien og asenet og løven stående ved siden av liket; løven hadde ikke fortært liket og heller ikke sønderrevet asenet.
29Li profeta quixxoc li camenak ut quixqßue chirix li bûr ut quixcßam saß lix tenamit re nak teßxyoßle ut teßxmuk.
29Da tok profeten op liket av den Guds mann og la ham på asenet og førte ham tilbake; og den gamle profet gikk inn i sin by for å holde sørgehøitid over ham og begrave ham.
30Quixmuk li camenak saß lix muklebâl aßan ut queßyâbac chirix ut queßxye: —Tokßob xak âcuu, at cuech aj cßanjelil. Xat-osoß, chanqueb.
30Han la hans lik i sin egen grav, og de holdt sørgehøitid over ham og ropte: Ve, min bror!
31Ut nak ac xeßxmuk li camenak, li profeta quixye reheb li ralal: —Nak tincâmk lâin, chinêmuk saß li muklebâl li x-oc cuiß lix profeta li Dios. Saß li muklebâl li x-oc cuiß aßan tincuaj nak tâmukekß lin tibel, chan.
31Da han nu hadde begravet ham, sa han til sine sønner: Når jeg dør, skal I begrave mig i den grav hvor den Guds mann ligger begravet; I skal legge mine ben ved siden av hans ben.
32Li profeta quixye li cßaßru quiyeheß re xban li Dios. Chßolchßo nak tâcßulmânk li cßaßru quixye chirix li artal li cuan arin Bet-el ut chirixeb li naßajej re lokßonînc li najt xteram li yîbanbil aran Samaria, chan.
32For det ord skal gå i opfyllelse som han på Herrens bud ropte mot alteret i Betel og mot alle offerhaugenes helligdommer i Samarias byer.
33Usta ac xqßue retal chixjunil li cßaßru quicßulman li rey Jeroboam, incßaß quixcanab xbânunquil li incßaß us. Quixxakabeb ban chic saß xyânkeb li tenamit aj tij re teßcßanjelak saß eb li naßajej li najt xteram li nequeßxlokßoni cuiß li jalanil dios. Li ani naraj aßan naxxakab chokß aj tij.Aßan aßin li mâc li quixbânu laj Jeroboam. Joßcan nak qui-isîc chokß rey chi junaj cua ut queßcam chixjunileb li ralal xcßajol.
33Men heller ikke efter dette vendte Jeroboam om fra sin onde vei, men blev ved å gjøre hvem han vilde av folket til prester ved offerhaugene; han fylte* alle deres hender som hadde lyst dertil, så de blev prester ved haugene. / {* 2MO 28, 41.}
34Aßan aßin li mâc li quixbânu laj Jeroboam. Joßcan nak qui-isîc chokß rey chi junaj cua ut queßcam chixjunileb li ralal xcßajol.
34Og dette blev årsak til synd for Jeroboams hus og til at det blev utryddet og utslettet av jorden.