1Saß eb li cutan aßan quiticla xyajel laj Abías li ralal laj Jeroboam.
1På den tid blev Abia, Jeroboams sønn, syk.
2Laj Jeroboam quixye re li rixakil: —Tikib âcuib chi jalan re nak incßaß teßxnau nak lâat li cuixakil. Ut tatxic aran Silo riqßuin li profeta Ahías xban nak aßan li quiyehoc cue nak lâin tin-oc chokß rey saß li tenamit aßin.
2Da sa Jeroboam til sin hustru: Stå op og forklæ dig, så ingen kan se at du er Jeroboams hustru, og gå så til Silo! Der bor profeten Akia, han som sa om mig at jeg skulde bli konge over dette folk.
3Ut tâcßam lajêb li caxlan cua joß ajcuiß li caxlan cua corech rix ut jun chßina cuc li yaßal cab. Tâqßue re, re nak aßan tixye âcue cßaßru tâcanâk cuiß li chßina al aßin, chan laj Jeroboam.
3Ta med dig ti brød og nogen kaker og en krukke med honning og gå inn til ham! Han vil si dig hvorledes det skal gå med gutten.
4Ut li rixakil laj Jeroboam quixbânu li cßaßru quiyeheß re. Cô aran Silo saß rochoch laj Ahías. Laj Ahías, aßan incßaß chic saken na-iloc xban nak tîx chi us.
4Og Jeroboams hustru gjorde så; hun stod op og gikk til Silo og kom til Akias hus. Men Akia kunde ikke se; for hans øine var stive av alderdom.
5Abanan li Kâcuaß Dios quiâtinac riqßuin laj Ahías ut quixye re nak li rixakil laj Jeroboam tâcuulak riqßuin chixpatzßbal re cßaßru tixbânu riqßuin li chßina al yaj. Li Dios quixye ajcuiß re nak li ixk aßan tâcuulak chi jalan xtikibanquil re nak incßaß teßxnau nak aßan li rixakil laj Jeroboam. Ut quixye re cßaßru tixsume cuiß li ixk.
5Men Herren hadde sagt til Akia: Nu kommer Jeroboams hustru for å høre hvad du vil si om hennes sønn, for han er syk; så og så skal du si til henne; men når hun kommer, vil hun late som hun er fremmed.
6Laj Ahías quirabi li rok li ixk nak yô chak chi oc saß li oquebâl ut quixye re: —Ocan chak, at rixakil laj Jeroboam. ¿Cßaßut nak nacaqßue âcuib chi jalan? Li Dios xtakla jun esilal âcue ra rabinquil.
6Da nu Akia hørte lyden av hennes fottrin i døren, sa han: Kom inn, Jeroboams hustru! Hvorfor later du som du er fremmed? Det er pålagt mig å forkynne dig et hårdt budskap.
7Ayu ut ye re laj Jeroboam: —Joßcaßin xye li Kâcuaß lix Dioseb laj Israel, “Lâin xinsicßoc âcuu saß xyânkeb li tenamit ut xatinxakab chi taklânc saß xbên lin tenamit Israel.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har ophøiet dig midt iblandt folket og satt dig til fyrste over mitt folk Israel
8Lâin xcuisiheb li tenamit aßin rubel xcuanquil li ralal xcßajol laj David ut xinkßaxtesi rubel âcuanquil lâat. Abanan lâat incßaß yôcat chi taklânc saß tîquilal saß xbêneb joß quixbânu laj David laj cßanjel chicuu. Aßan quixbânu joß naxye saß lin chakßrab ut quicuan saß xyâlal chicuu. Junelic quicuan saß tîquilal chicuu chi anchal xchßôl.
8og revet riket fra Davids hus og gitt dig det, men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte mig av alt sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som rett var i mine øine;
9Lâat kßaxal cuißchic yibru xabânu chiruheb li queßcuan junxil. Xachikß injoskßil nak xayîb âjalanil dios. Xayîb âjalam ûch chßîchß ut xinâtzßektâna lâin.
9men du har båret dig verre at enn alle de som har vært før dig, og er gått avsted og har gjort dig andre guder og støpte billeder og således vakt min harme, og du har kastet mig bak din rygg:
10Joßcan nak anakcuan lâin tinqßue li raylal saß xbêneb li ralal xcßajol laj Jeroboam. Tinsach ruheb chixjunileb li ralal, joß cocß joß nînk. Tinsach ruheb chi junaj cua joß nak namesuman li mul saß junak cab. Mâ jun chic tebincanab.
10Derfor vil jeg føre ulykke over Jeroboams hus og utrydde av Jeroboams ætt alle menn, både umyndige og myndige i Israel, og jeg vil feie efter Jeroboams hus, som en feier skarnet bort, inntil det er aldeles ute med ham.
11Eb li ralal xcßajol laj Jeroboam li teßcâmk saß tenamit teßtißekß xbaneb li tzßiß. Ut eb li teßcâmk saß cßalebâl teßtißekß xbaneb li soßsol xban nak joßcan xye li Kâcuaß.”
11Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene fortære, og den som dør på marken, skal himmelens fugler fortære; for så har Herren talt.
12Ut lâat, at ixk, ayu saß lâ cuochoch. Ut nak yôkat chi cuulac saß li tenamit, tâcâmk li chßina al.
12Stå nu du op og gå hjem! Så snart dine føtter treder inn i byen, skal barnet dø.
13Chixjunileb laj Israel teßyâbak chirix nak teßxmuk. Caßaj cuiß aßan li tâmukekß saß xyâlal xban nak li Dios xqßue retal nak caßaj cuiß aßan li us xchßôl saß xyânkeb li ralal xcßajol laj Jeroboam.
13Og hele Israel skal holde sørgehøitid over ham, og de skal begrave ham; han er den eneste av Jeroboams hus som skal komme i grav, fordi han var den eneste i Jeroboams hus hos hvem det fantes noget som Herren, Israels Gud, hadde velbehag i.
14Li Kâcuaß tixxakab jun chic li cuînk chokß xreyeb laj Israel. Li rey aßan tixsach ruheb chi junaj cua li ralal xcßajol laj Jeroboam saß ajcuiß li cutan nak tâxakabâk chokß rey.
14Men Herren skal opreise sig en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus den samme dag. Dog, hvad sier jeg? Allerede nu er det skjedd.
15Li Kâcuaß tixqßueheb chi rahobtesîc laj Israel. Chanchan nak na-ecßasîc li caxlan ajl xban li haß nak teßisîk saß li châbil naßajej li quixqßue li Dios reheb lix xeßtônil xyucuaßeb. Tixchaßchaßi ruheb ut tixtaklaheb jun pacßal li nimaß Eufrates xban nak queßxchikß xjoskßil li Dios nak queßxyîb lix dios Asera ut queßxlokßoni.
15Og Herren skal slå Israel, så det blir som sivet som vugger hit og dit i vannet, og han skal rykke Israel op av dette gode land som han gav deres fedre, og strø dem omkring hinsides elven, fordi de har gjort sig Astarte-billeder og vakt Herrens harme.
16Li Kâcuaß tixkßaxtesiheb laj Israel saß rukßeb li jalaneb xtenamiteb xban nak quimâcob laj Jeroboam ut xban ajcuiß nak laj Jeroboam, aßan li quicßamoc be chiruheb laj Israel re nak teßmâcobk ajcuiß eb aßan, chan li profeta Ahías.
16Og han skal gi Israel i fiendevold for de synders skyld som Jeroboam har gjort, og som han har fått Israel til å gjøre.
17Nak quirabi li cßaßru quixye laj Ahías, li rixakil laj Jeroboam quicuacli ut cô saß li tenamit Tirsa. Nak yô chi oc saß li rochoch, li chßina al quicam.
17Da stod Jeroboams hustru op og gikk sin vei og kom til Tirsa; i det samme hun trådte på husets dørtreskel, døde gutten.
18Queßxmuk li camenak ut chixjunileb laj Israel queßyâbac joß quixye li Dios re li profeta Ahías li nacßanjelac chiru.
18Og de begravde ham, og hele Israel holdt sørgehøitid over ham efter det ord som Herren hadde talt ved sin tjener, profeten Akia.
19Chixjunil li quilajxbânu li rey Jeroboam, joß ajcuiß li plêt quixbânu, tzßîbanbil retalil saß li hu Crónicas, li tzßîbanbil cuiß chixjunil li quilajeßxbânu lix reyeb laj Israel.
19Hvad som ellers er å fortelle om Jeroboam, om hans kriger og om hans regjering, det er opskrevet i Israels kongers krønike.
20Laj Jeroboam quicuan chokß rey cuib xcaßcßâl chihab. Quicam ut quimukeß saß li naßajej li queßmukeß cuiß lix xeßtônil xyucuaß. Aß chic laj Nadab li ralal qui-oc saß xcuanquil chokß rêkaj.
20Den tid Jeroboam var konge, var to og tyve år; så la han sig til hvile hos sine fedre, og hans sønn Nadab blev konge i hans sted.
21Jun roxcßâl chihab cuan re laj Roboam, li ralal laj Salomón, nak qui-oc chokß rey aran Judá. Cuuklaju chihab quicuan saß xcuanquil aran Jerusalén, li tenamit li sicßbil ru xban li Dios saß xyânkeb lix têpaleb li ralal xcßajol laj Israel. Li Dios quixsicß ru li tenamit Jerusalén re nak aran tâlokßonîk. Lix naß laj Roboam, aßan lix Naama. Amón xtenamit.
21Rehabeam, Salomos sønn, var konge i Juda; han var en og firti år gammel da han blev konge, og han regjerte sytten år i Jerusalem, den stad som Herren hadde utvalgt blandt alle Israels stammer for å la sitt navn bo der; hans mor hette Na'ama og var fra Ammon.
22Eb li cuanqueb Judá queßmâcob chiru li Kâcuaß. Kßaxal cuißchic yibru li queßxbânu chiru li queßxbânu lix xeßtônil xyucuaßeb. Riqßuin aßin, queßxchikß xjoskßil li Dios.
22Og Juda gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og med de synder de gjorde, egget de ham til nidkjærhet mere enn deres fedre hadde gjort.
23Queßxyîb li naßajej najt xteram re teßxlokßoniheb li jalanil dios. Ut queßxyîb riqßuin pec ut cheß li yîbanbil dios Asera ut queßxlokßoni saß chixjunil li tzûl ut rubel chixjunileb li cheß li nînk xmuheb.
23Også de bygget sig offerhauger og gjorde sig støtter og Astarte-billeder på hver høi bakke og under hvert grønt tre;
24Eb li ixk ut eb li cuînk kßaxal cuißchic yibru queßxbânu chiribileb rib re xqßuebal xlokßal lix dioseb li queßxyîb. Queßxbânu joß queßxbânu li jalan xtenamiteb li incßaß nequeßxpâb li Dios, li queßisîc xban li Kâcuaß saß li naßajej li queßoc cuiß eb laj Israel.
24der var endog tempel-bolere* i landet; de tok efter de vederstyggelige skikker hos alle de hedningefolk som Herren hadde drevet bort for Israels barn. / {* d.e. sådanne som drev utukt til ære for avgudene.}
25Nak yô roß chihab roquic chokß rey laj Roboam, laj Sisac lix reyeb laj Egipto quichal Jerusalén chi pletic riqßuineb.
25Da hendte det i kong Rehabeams femte år at Egyptens konge Sisak drog op mot Jerusalem.
26Ut quixcßam chokß re chixjunil li terto xtzßak li xocxo saß li palacio, joß ajcuiß li xocxo saß li templo. Ut quixcßam eb ajcuiß li chßîchß li nequeßxram cuiß re xchßôl, li quixyîb riqßuin oro laj Salomón.
26Og han tok skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus; alt sammen tok han. Han tok også alle de gullskjold som Salomo hadde latt gjøre.
27Ut li rey Roboam quixyîb riqßuin bronce rêkajeb li chßîchß li nequeßxram cuiß re xchßôleb ut quixkßaxtesi reheb li nequeßtaklan saß xbêneb li soldado li nequeßcßacßalen re li oquebâl re li rochoch li rey.
27Istedenfor dem lot kong Rehabeam gjøre kobberskjold og betrodde dem til høvedsmennene for drabantene som voktet inngangen til kongens hus;
28Rajlal nak naxic saß lix templo li Dios li rey, eb li soldados li nequeßcßacßalen re nequeßxcßam li chßîchß aßan ut mokon queßxxoc cuißchic saß li naßajej li nequeßxoqueß cuiß.
28og så ofte kongen gikk inn i Herrens hus, bar drabantene dem og tok dem så med tilbake til vaktstuen.
29Chixjunil li quilajxbânu li rey Roboam tzßîbanbil retalil saß li hu Crónicas, li tzßîbanbil cuiß li quilajeßxbânu lix reyeb laj Judá.
29Hvad som ellers er å fortelle om Rehabeam og om alt det han gjorde, er opskrevet i Judas kongers krønike.
30Rajlal queßxpleti ribeb laj Roboam riqßuin laj Jeroboam.Laj Roboam quicam ut quimukeß saß li naßajej li queßmukeß cuiß lix xeßtônil xyucuaß saß lix tenamit laj David. Lix naß laj Roboam, aßan lix Naama. Amón xtenamit. Ut aß chic laj Abiam li ralal qui-oc saß xcuanquil chokß rêkaj.
30Mellem Rehabeam og Jeroboam var det krig hele tiden.
31Laj Roboam quicam ut quimukeß saß li naßajej li queßmukeß cuiß lix xeßtônil xyucuaß saß lix tenamit laj David. Lix naß laj Roboam, aßan lix Naama. Amón xtenamit. Ut aß chic laj Abiam li ralal qui-oc saß xcuanquil chokß rêkaj.
31Og Rehabeam la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad. Hans mor hette Na'ama og var fra Ammon. Hans sønn Abiam blev konge i hans sted.