1Laj Nahas, lix reyeb laj Amón, quixcauresiheb lix soldado ut queßcôeb Jabes re Galaad re teßpletik riqßuineb. Eb li cuînk li cuanqueb Jabes re Galaad queßxye re: —Bânu jun li contrato kiqßuin ut lâo takacanab kib rubel âcuanquil, chanqueb.
1Så drog ammonitten Nahas op og kringsatte Jabes i Gilead, og alle Jabes' menn sa til Nahas: Gjør fred med oss, så vil vi tjene dig.
2Ut laj Nahas quixye reheb: —Lâin tinbânu jun li contrato êriqßuin. Abanan tento nak chêjûnkalex tinêcanab chirisinquil li xnakß êru li cuan saß lê nim, re nak tincßut êxutân lâex aj Israel, chan.
2Men ammonitten Nahas svarte dem: På det vilkår vil jeg gjøre fred med eder at det høire øie stikkes ut på eder alle; den skjensel vil jeg legge på hele Israel.
3Eb li nequeßtaklan aran Jabes queßxye re: —Oybenihomak cuukubak cutan re nak takataklaheb li katakl riqßuineb chixjunileb laj Israel. Cui mâ ani nachal chi coloc ke, lâo takakßaxtesi kib rubel êcuanquil, chanqueb.
3Da sa Jabes eldste til ham: Gi oss frist i syv dager, så vi kan sende bud rundt om i hele Israels land! Er det da ingen som hjelper oss, så vil vi overgi oss til dig.
4Eb li takl queßcuulac aran Gabaa saß lix tenamit laj Saúl ut queßxye reheb li cßaßru teßxbânu eb laj Amón. Nak queßrabi li resil aßan, queßrahoß xchßôleb ut queßoc chi yâbac chixjunileb li tenamit.
4Da sendebudene kom til Sauls Gibea og bar frem sitt ærend for folket, brast alt folket i gråt.
5Laj Saúl yô chak chi sukßîc saß cßalebâl rochben lix bôyx. Quixye: —¿Cßaßru xeßxcßul li tenamit nak yôqueb chi yâbac? chan. Ut queßxye re li cßaßru queßxye li takl li queßchal chak Jabes.
5I samme stund kom Saul gående hjem fra marken bakefter sine okser. Og Saul sa: Hvad er det i veien med folket siden de gråter? Og de fortalte ham hvad mennene fra Jabes hadde sagt.
6Laj Saúl quirecßa nak lix musikß li Dios quichal saß xbên ut cßajoß nak quijoskßoß nak quirabi li queßxye li takl.
6Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd over ham, og hans vrede optendtes høilig.
7Quixchap cuib li bôyx ut quixsetiheb. Quixtakla li tib saß chixjunileb li tenamit Israel. Quixtakla xyebal reheb: —Joßcaßin takabânu reheb lix bôyxeb li incßaß teßoquênk chixtenkßanquil chi pletic laj Saúl ut laj Samuel, chan. Cßajoß nak queßxucuac eb laj Israel. Chi junajeb xchßôleb queßxchßutub ribeb re teßxic chi pletic.
7Og han tok et par okser og hugg dem i stykker og sendte stykkene om i hele Israels land med sendebudene og lot si: Den som ikke drar ut efter Saul og Samuel, med hans okser skal det gjøres likedan. Da falt det en redsel fra Herren over folket, og de drog ut som en mann.
8Laj Saúl quixchßutubeb li cuînk aran Bezec ut queßajlâc. Cuanqueb oxib ciento mil chi cuînk aj Israel ut cuanqueb ajcuiß lajêb xcaßcßâl mil chi cuînk aj Judá.
8Han mønstret dem i Besek, og Israels barn var tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen.
9Quixye reheb li takl li queßchal chak Jabes re Galaad: —Saß cuaßleb texkacol, chan. Ut eb li takl queßcôeb cuißchic ut queßxye reheb li cuanqueb Jabes li cßaßru quixye laj Saúl. Cßajoß nak queßsahoß saß xchßôleb.
9Og de sa til sendebudene som var kommet: Så skal I si til mennene i Jabes i Gilead: Imorgen, når solen brenner hett, skal det komme hjelp til eder. Da sendebudene kom og meldte dette til mennene i Jabes, blev de glade,
10Queßxye reheb laj Amón: —Cuulaj takakßaxtesi kib saß êrukß ut têbânu li cßaßru nequeraj kiqßuin, chanqueb.
10og de sa [til ammonittene]: Imorgen vil vi overgi oss til eder, så kan I gjøre med oss aldeles som I finner for godt!
11Cuulajak chic nak toj ekßela, laj Saúl quixjachi lix soldado saß oxib jachal. Nak quisakêu, queßcôeb saß junpât saß li naßajej li cuanqueb cuiß lix muhebâleb laj Amón ut queßoc chi pletic riqßuineb. Nak quicuaßleboß ac xeßxcamsiheb laj Amón ut li incßaß queßcamsîc queßxjeqßui ribeb ut queßêlelic chi xjunjûnkaleb. Mâ jun reheb quicana chi cuan rochben.
11Dagen efter stilte Saul folket op i tre hoper, og i morgenvakten trengte de midt inn i leiren og hugg ammonittene ned, til dagen blev het; og de som blev tilbake, spredtes, så det ikke blev to sammen tilbake av dem.
12Eb laj Israel queßxye re laj Samuel: —¿Aniheb li cuînk li queßxye nak laj Saúl incßaß tâtaklânk saß kabên? Kßaxtesiheb saß kukß re takacamsiheb, chanqueb.
12Da sa folket til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få fatt i disse menn, så vi kan drepe dem.
13Ut laj Saúl quixye reheb: —Mâ jun reheb laj Israel tâcamsîk anakcuan xban nak saß li cutan aßin li Kâcuaß coxcol lâo aj Israel, chan.
13Da sa Saul: På denne dag skal ingen drepes; for idag har Gud hjulpet Israel til seier.
14Chirix chic aßan, laj Samuel quixye reheb li tenamit: —Quimkex. Yoßkeb Gilgal re nak takaxakab chi junaj cua laj Saúl chokß rey, chan.Chixjunileb li tenamit queßcôeb Gilgal ut queßxxakab laj Saúl chokß rey chiru li Kâcuaß. Ut aran queßmayejac ut queßxqßue xmayejeb re xcßambaleb rib saß usilal riqßuin li Kâcuaß. Quisahoß saß xchßôl laj Saúl ut queßsahoß ajcuiß saß xchßôleb chixjunileb li tenamit.
14Og Samuel sa til folket: Kom, la oss gå til Gilgal for å stadfeste kongedømmet der!
15Chixjunileb li tenamit queßcôeb Gilgal ut queßxxakab laj Saúl chokß rey chiru li Kâcuaß. Ut aran queßmayejac ut queßxqßue xmayejeb re xcßambaleb rib saß usilal riqßuin li Kâcuaß. Quisahoß saß xchßôl laj Saúl ut queßsahoß ajcuiß saß xchßôleb chixjunileb li tenamit.
15Da gikk alt folket til Gilgal, og der i Gilgal gjorde de Saul til konge for Herrens åsyn; og de ofret der takkoffer for Herrens åsyn. Og Saul og alle Israels menn gledet sig der storlig.