1Eb laj filisteo queßxchßutub ruheb lix soldados re teßxic chi pletic. Queßxchßutub ribeb aran Soco, li cuan saß xcuênt Judá. Ut queßxyîb lix muhebâleb saß li naßajej Efes-damim li cuan saß xyi li cuib chi tenamit Soco ut Azeca.
1Filistrene samlet sine hærer til strid og kom sammen i Soko, som hører til Juda; og de slo leir mellem Soko og Aseka ved Efes-Dammim.
2Ut laj Saúl ut eb lix soldado laj Israel queßxchßutub ajcuiß ribeb ut queßxyîb lix muhebâleb saß li ru takßa Ela. Ut queßxtzolob ribeb re teßpletik riqßuineb laj filisteo.
2Og Saul og Israels menn samlet sig og; de leiret sig i Terebintedalen og fylket sig mot filistrene.
3Eb laj filisteo cuanqueb saß xbên jun li tzûl ut eb laj Israel cuanqueb saß xbên jun chic li tzûl. Ut li ru takßa nacana saß xyi li cuib chi tzûl.
3Filistrene stod ved fjellet på den ene side, og israelittene ved fjellet på den andre side, så de hadde dalen imellem sig.
4Qui-el chak saß xyânkeb laj filisteo jun li cuînk cau rib chi pletic. Numenak oxib vara xnajtil rok. Li cuînk aßan aj Goliat xcßabaß. Gat xtenamit.
4Da gikk en tvekjemper ut av filistrenes leir; han hette Goliat og var fra Gat; han var seks alen og et spann høi.
5Cuan xpunit chßîchß saß xjolom yîbanbil riqßuin bronce. Ut li rakß cuan chirix yîbanbil ajcuiß riqßuin bronce. Li rakß jun quintal riqßuin jun arroba râlal.
5På hodet hadde han en kobberhjelm og var klædd i en skjellbrynje, og brynjens vekt var fem tusen sekel kobber.
6Ramro lix tzelec riqßuin chßîchß bronce. Ut cuan ajcuiß jun xkßesnal chßîchß saß xbên xtel.
6Han hadde kobberskinner på leggene og et kastespyd av kobber på ryggen.
7Lix lâns, aßan jun cacuil cheß ut chßîchß li rußuj. Ut numenak cablaju libra li râlal. Li cuînk li nacßamoc re li perpôquil chßîchß re xrambal li re xchßôl yô chi xic chiru.
7Skaftet på hans spyd var som en veverstang, og odden på hans spyd veide seks hundre sekel jern, og hans skjoldbærer gikk foran ham.
8Laj Goliat quixakli aran ut quixjap re chixyebal reheb laj Israel: —¿Cßaßut nak xechßutub êrib arin chi pletic kiqßuin? ¿Ma mâcuaß ta biß lâin aj filisteo? Ut, ¿ma mâcuaß ta biß lâex xmôsex laj Saúl? Sicßomak ru junak li cuînk saß êyânk re tâpletik cuiqßuin, chan.
8Han stod frem og ropte til Israels fylking og sa til dem: Hvorfor drar I ut og fylker eder til strid? Er ikke jeg filisteren og I Sauls træler? Velg eder en mann og la ham komme ned til mig!
9Cui li cuînk aßan tinixcamsi, lâo aj filisteo tocanâk chokß êmôs. Ut cui lâin tincamsi li cuînk li têsicß ru, lâex texcanâk chokß kamôs lâo.
9Hvis han kan stride med mig og feller mig, så skal vi være eders træler; men hvis jeg får bukt med ham og feller ham, så skal I være våre træler og tjene oss.
10Anakcuan yôquin chixyebal êre lâex, lix soldado laj Israel, nak têtakla chak junak li cuînk re tâpletik cuiqßuin, chan.
10Så sa filisteren: Idag har jeg hånet Israels fylking; kom hit med en mann, så vi kan stride med hverandre!
11Cßajoß nak quixucuac laj Saúl joßqueb ajcuiß lix soldados nak queßrabi li cßaßru quixye laj Goliat. Nequeßsicsot xbaneb xxiu.
11Da Saul og hele Israel hørte disse filisterens ord, blev de forferdet og fryktet storlig.
12Laj David, aßan jun reheb li cuakxakib chi ralal laj Isaí. Lix tenamit laj Isaí, aßan Belén Efrata li cuan saß xcuênt Judá. Ac tîx chic laj Isaí nak laj Saúl quicuan chokß rey.
12David var en sønn av den før omtalte efratitt fra Betlehem i Juda som hette Isai, og som hadde åtte sønner. Denne mann var i Sauls dager gammel og avfeldig.
13Oxibeb li ralal laj Isaí ac cuanqueb saß xyânkeb lix soldado laj Saúl re teßxic chi pletic. Li xbên ralal, aßan laj Eliab; li xcab, aßan laj Abinadab; ut li rox, aßan laj Sama.
13Isais tre eldste sønner hadde draget ut og fulgt Saul i krigen; og av disse hans tre sønner som hadde draget i krigen, hette den førstefødte Eliab, den annen Abinadab og den tredje Samma.
14Laj David, aßan li îtzßinbej saß xyânkeb li cuakxakib chi ralal. Eb li oxib chi asbej queßcôeb chirix laj Saúl chi pletic.
14David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul,
15Laj David rajlal nacuulac riqßuin laj Saúl ut nasukßi cuißchic Belén chixcßacßalenquil lix carner lix yucuaß.
15men David gikk stundom hjem igjen fra Saul for å vokte sin fars småfe i Betlehem.
16Rajlal ekßela ut rajlal ecuu naxic laj Goliat chixchikßbal xjoskßileb laj Israel. Caßcßâl cutan quixbânu chi joßcan.
16Filisteren gikk frem både morgen og aften; i firti dager stilte han sig frem.
17Saß jun li cutan laj Isaí quixye re laj David; —Tâcßam li jun chacach chi trigo aßin li qßuilinbil ut li lajêb chi caxlan cua. Tatxic chi junpât saß lix muhebâleb li soldados. Ut tâqßue li trigo ut li caxlan cua reheb lâ cuas.
17Så sa Isai til sin sønn David: Kjære, ta en efa av dette ristede korn og disse ti brød til dine brødre og skynd dig til leiren med det, til dine brødre!
18Ut tâcßam ajcuiß li lajêb chi queso aßin re li nataklan saß xbêneb li jun mil chi soldado. Tâcuil ma cauheb lâ cuas. Ut teßxtakla chak junak retalil châcuix re nak tinnau nak saheb saß xchßôl, chan laj Isaí.
18Men disse ti skiver fersk ost skal du ha med til den øverste høvedsmann; så skal du se til dine brødre om det går dem vel, og ta med et pant fra dem.
19Li rey Saúl ut chixjunileb li soldado aj Israel cuanqueb saß li ru takßa re Ela. Yôqueb chi pletic riqßuineb laj filisteo.
19Saul er med dem og alle Israels menn i Terebinte-dalen og strider med filistrene.
20Cuulajak chic nak toj ekßela laj David quicuacli ut quixcanabeb li carner saß rukß jalan chic re nak aßan chic tâilok reheb. Quixcßam li tzacaêmk ut cô joß quiyeheß re xban laj Isaí lix yucuaß. Nak quicuulac cuanqueb cuiß lix muhebâleb li soldados, ac xiqueb re chi pletic ut yôqueb chixjapbal reheb.
20Morgenen efter stod David tidlig op og overlot småfeet til en gjæter; så tok han det han skulde ha med, og gikk avsted, som Isai hadde befalt ham. Da han kom til vognborgen, drog hæren nettop ut for å fylke sig til strid og opløftet krigsropet.
21Lix soldâdeb laj Israel joß eb ajcuiß lix soldâdeb laj filisteo queßxtzolob ribeb re teßpletik. Ut yôqueb chixcaßyanquil ribeb.
21Og Israel og filistrene stilte sig op, fylking mot fylking.
22Laj David quixcanab li rîk riqßuin laj ilol re li cßaßak re ru reheb li soldados. Cô saß ânil bar chßutchßûqueb cuiß li soldados re târil chanruheb li ras.
22David la de ting han hadde med sig ned hos den som hadde tilsyn med trosset, og sprang frem til fylkingen, og da han kom dit, hilste han på sine brødre.
23Toj yô ajcuiß chi âtinac riqßuineb nak laj Goliat, li nimla cuînk li quichal saß li tenamit Gat, quixxakab rib saß xyiheb laj Israel ut eb laj filisteo. Qui-oc cuißchic chixhobbaleb laj Israel joß naxbânu rajlal cutan. Ut laj David quirabi li yô chixyebal.
23Mens han talte med dem, kom tvekjemperen, filisteren Goliat fra Gat, nettop frem fra filistrenes fylking og ropte de samme ord som før, og David hørte det.
24Nak eb laj Israel queßril laj Goliat, quichal xxiuheb ut queßêlelic chiru.
24Og alle Israels menn flyktet for mannen da de så ham, og var meget redde.
25Ut queßxye chi ribileb rib: —¿Ma xeqßue retal li cuînk aßan li nachal rajlal chikahobbal? Li ani tâcamsînk re li cuînk aßan, li rey tixqßue nabal xbiomal. Ut tixqßue ajcuiß lix rabin chokß rixakil. Ut incßaß chic teßpatzßekß xtoj li rechßalal, chanqueb.
25Og en mann av Israel sa: Ser I den mann som kommer frem der? Han kommer for å håne Israel; den mann som feller ham, ham vil kongen gi stor rikdom og la ham få sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.
26Laj David quiâtinac riqßuineb li cuanqueb chixcßatk. Quixye reheb: —¿Cßaßru tâqßuehekß re li ani tâcamsînk re li cuînk li incßaß naxpâb li Dios? ¿Ani tâisînk re li xutân li xqßue saß xbêneb laj Israel? ¿Cßaßru xcuanquil nak naxhobeb lix soldados li yoßyôquil Dios? chan.
26Da sa David til de menn som stod tett ved ham: Hvad skal han få den mann som feller denne filister og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister, at han har hånet den levende Guds hær?
27Eb li cuînk queßxye re laj David cßaßru tâqßuehekß re li ani tâcamsînk re laj Goliat.
27Og folket gjentok for ham de samme ord* og sa: Det og det skal den mann få som feller ham. / {* 1SA 17, 25.}
28Laj Eliab li asbej quirabi li yô chixyebal laj David ut quijoskßoß riqßuin. Quixye re: —¿Cßaßut nak xatchal arin? ¿Ani yô chi iloc reheb li cuib oxibeb li carner li nacacßacßale saß li chaki chßochß? Ninnau nak lâat kßetkßetat ut incßaß us nacacßoxla. ¿Ma caßaj cuiß rilbal li pletic xatchal? chan.
28Eliab, hans eldste bror, hørte hvad han talte med mennene om; da optendtes hans vrede mot David, og han sa: Hvorfor er du kommet her ned, og til hvem har du overlatt de to-tre får der i ørkenen? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap; det er for å se på striden du er kommet her ned.
29Laj David quixye re: —¿Cßaßru li incßaß us xinbânu anakcuan? ¿Ma incßaß ta biß naru tinâtinak? chan.
29Men David sa: Hvad har jeg gjort nu? Det var jo bare et ord.
30Laj David qui-el riqßuin li ras ut quipatzßoc riqßuin jun chic. Ut quiyeheß cuißchic re joß quiyeheß re xbên cua.
30Så vendte han sig fra ham til en annen og spurte om det samme*; og folket svarte ham som første gang. / {* 1SA 17, 26.}
31Cuanqueb li queßabin re li quixye laj David. Coxeßxye resil re laj Saúl. Ut laj Saúl quixtakla xbokbal laj David.
31Det kom ut hvad David hadde sagt, og Saul fikk og høre det. Han lot ham hente,
32Laj David quixye re laj Saúl: —At rey, mâ ani taxak chichßinânk xchßôl xban laj filisteo. Lâin aj cßanjel châcuu. Lâin tinxic chi pletic riqßuin, chan.
32og David sa til Saul: Ingen må tape motet! Din tjener vil gå og stride med denne filister.
33Abanan laj Saúl quixye re: —Incßaß. Lâat incßaß naru tatxic chi pletic riqßuin aßan. Lâat toj sâjat. Ut li cuînk aßan chalen saß xchßajomal cau rib chi pletic, chan.
33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filister og stride med ham; for du er ung, og han er en krigsmann fra sin ungdom av.
34Laj David quixye re laj Saúl: —At rey, lâin nin-iloc reheb lix carner lin yucuaß. Nak queßchal li cakcoj malaj ut li oso chixchapbal li carner saß xyânkeb lix comon,
34Men David svarte Saul: Din tjener voktet småfeet for sin far; kom det da en løve eller en bjørn og tok et får av hjorden,
35lâin côin chirixeb toj retal quinmakß li carner chiru. Nak li cakcoj malaj ut li oso queßraj intiubal, lâin quinchap saß xxuqueb re ut quincamsiheb.
35sprang jeg efter den og slo den og rev fåret ut av gapet på den; og reiste den sig så imot mig, tok jeg fatt i dens skjegg og slo den og drepte den.
36Usta cakcoj, usta oso, lâin quincamsiheb. Ut li cuînk aßin li incßaß naxpâb li Dios, joßcan ajcuiß tixcßul xban nak yô chixhobbal lix soldados li yoßyôquil Dios, chan.
36Både løve og bjørn har din tjener slått ihjel, og det skal gå denne uomskårne filister som dem, fordi han har hånet den levende Guds hær.
37Ut quixye cuißchic laj David: —Li Kâcuaß quicoloc cue chiruheb li cakcoj ut li oso. Ut aßan ajcuiß tâcolok cue chiru li cuînk aßin aj filisteo, chan. Ut laj Saúl quixye re: —Ayu, ut li Kâcuaß Dios taxak chitenkßânk âcue.—
37Så sa David: Herren, som har fridd mig av løvens og bjørnens vold, han skal også fri mig av denne filisters vold. Da sa Saul til David: Gå! Herren skal være med dig.
38Laj Saúl quixqßue li rakß chßîchß chirix laj David. Saß xjolom quixqßue lix punit chßîchß yîbanbil riqßuin bronce.
38Og Saul lot David få sine egne klær og satte en kobberhjelm på hans hode og hadde på ham en brynje.
39Ut quixqßue lix kßesnal chßîchß saß xcßâmal xsaß saß xbên li rakß. Ut laj David qui-oc chi bêc, abanan incßaß quiru chi bêc xban nak toj mâjiß cßaynak chi bêc riqßuin rakß soldado. Laj David quixye re laj Saúl: —Lâin incßaß ninru chi bêc riqßuin li akßej aßin xban nak moco cßaynakin ta, chan. Ut quirisi chirix li rakß chßîchß.
39Og David bandt hans sverd om sig utenpå sine klær og vilde til å gå; for han hadde ikke prøvd det før. Og David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det før. Så tok David alt dette av sig
40Quixchap lix xukß. Quixxoc saß li nimaß ôb li cocß pec tîc ru ut quixqßueheb saß lix bôls. Cuan li rantßin saß rukß. Ut cô cuan cuiß laj filisteo.
40og tok sin stav i hånden og søkte sig ut fem glatte stener i bekken; dem la han i hyrdetasken som han hadde med sig, og sin slynge hadde han i hånden; og så gikk han frem mot filisteren.
41Ut laj filisteo yô chi nachßoc riqßuin laj David. Li cuînk li nacßamoc re li chßîchß li naxram cuiß li re xchßôl yô chi xic chiru.
41Og filisteren kom nærmere og nærmere bortimot David, og hans skjoldbærer gikk foran ham.
42Laj filisteo quiril nak chßinaßus na-iloc laj David. Xban nak toj sâj al, incßaß quixqßue xcuanquil.
42Da filisteren så frem for sig og blev var David, foraktet han ham, fordi han var ung og rødkinnet og fager å se til.
43Quixye re laj David: —¿Ma lâin ta biß tzßiß nak tatchâlk chi pletic cuiqßuin riqßuin cheß? chan. Ut quixmajecua laj David saß xcßabaß lix dioseb laj filisteo.
43Og filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot mig med kjepper? Og filisteren bante David ved sin gud.
44Quim arin, chan, ut tinqßue lâ tibel reheb li xul li nequeßrupupic li nequeßtißoc tib ut reheb ajcuiß li xul li cuanqueb saß qßuicheß, chan.
44Så sa filisteren til David: Kom hit til mig, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
45Laj David quixye re laj Goliat: —Lâat xatchal chi pletic cuiqßuin riqßuin chßîchß, lâns ut kßesnal cheß. Abanan lâin xinchal chi pletic âcuiqßuin saß xcßabaß li Kâcuaß, li nimajcual Dios, li nequeßxlokßoni lix soldâdeb laj Israel li yôcat chixchikßbal xjoskßileb.
45David svarte filisteren: Du kommer mot mig med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot dig i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet.
46Anakcuan ajcuiß tatxkßaxtesi saß cuukß li Kâcuaß. Lâin tinnumtâk saß âbên ut tinset lâ cux. Ut tinqßue lix tibeleb li soldados aj filisteo chixtiuheb li xul li nequeßrupupic, joß ajcuiß li joskß aj xul. Ut chixjunileb li cuanqueb saß ruchichßochß teßxqßue retal nak lix Dios eb laj Israel kßaxal nim xcuanquil.
46På denne dag skal Herren gi dig i min hånd, og jeg skal slå dig ihjel og skille ditt hode fra din kropp, og jeg skal på denne dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr, og all jorden skal få se at Israel har en Gud.
47Chixjunileb li chßutchßûqueb arin teßxqßue retal nak li chßîchß ut li lâns mâcßaß na-oc cuiß chiru li Dios. Aß li Kâcuaß, aßan li tâêchanînk re li plêt aßin ut aßan tâkßaxtesînk êre saß kukß lâo aj Israel, chan laj David.
47Og hele dette folk skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser; for Herren råder for krigen, og han skal gi eder i var hånd.
48Laj filisteo qui-oc chi nachßoc riqßuin laj David. Ut laj David cô saß junpât cuan cuiß laj filisteo.
48Da nu filisteren gjorde sig rede og gikk frem og kom nærmere bortimot David, skyndte David sig og sprang frem mot fylkingen, filisteren i møte.
49Quixchßic li rukß saß lix bôls, quirisi jun li pec ut quixqßue saß lix rantßin ut quixcut chi cau riqßuin lix rantßin. Li pec quinak saß xpêquem ut quicana chi tßiltßo saß xpêquem. Ut laj Goliat quitßaneß chi huphu saß chßochß.
49Og David stakk sin hånd i tasken og tok frem av den en sten; den slynget han ut og traff filisteren i pannen, og stenen trengte dypt inn i hans panne, og han falt på sitt ansikt til jorden.
50Joßcaßin nak quixcamsi laj Goliat laj David, usta mâcßaß xchßîchß riqßuin. Quixcamsi ban riqßuin rantßin ut pec.
50Således vant David over filisteren med slyngen og stenen, og han slo filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noget sverd i sin hånd.
51Chirix aßan, laj David cô saß ânil riqßuin laj Goliat. Quixakli saß xbên. Quixbotzß lix chßîchß laj Goliat ut riqßuin aßan quixset xcux. Ut eb laj filisteo queßxqßue retal nak camenak chic li nacßamoc be chiruheb ut queßêlelic.
51Og David sprang frem og stilte sig tett ved filisteren og tok og drog hans sverd ut av skjeden og drepte ham og hugg hans hode av med det. Og da filistrene så at deres kjempe var død, tok de flukten.
52Ut eb li soldados aj Israel ut eb aj Judá queßxjap re ut queßrâlinaheb laj filisteo toj saß li oquebâl reheb li tenamit Gat ut Ecrón. Ut yalak bar saß eb li be re Saaraim ut Gat ut Ecrón nequeßtßanaxin li camenak.
52Da gikk Israels og Judas menn frem, opløftet krigsropet og forfulgte filistrene til bortimot Gat og like til Ekrons porter; og det lå falne filistrer på veien til Sa'ara'im og helt frem til Gat og til Ekron.
53Ut eb laj Israel queßsukßi saß xmuhebâleb laj filisteo ut quilajeßxxoc li cßaßru reheb.
53Så forfulgte ikke Israels barn filistrene lenger, men vendte tilbake og plyndret deres leir.
54Ut laj David quixcßam aran Jerusalén lix jolom laj Goliat. Abanan lix chßîchß re pletic quixxoc saß lix muhebâl.
54Og David tok filisterens hode og hadde det med sig til Jerusalem; men hans våben la han i sitt telt.
55Nak laj David cô chi pletic riqßuin laj Goliat, laj Saúl quixpatzß re laj Abner li nataklan saß xbêneb li soldados: —¿Ani aj alal li al aßan? chan. Quichakßoc laj Abner ut quixye:
55Da Saul så David gå ut imot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Hvem er denne gutt sønn til, Abner? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.
56—Relic chi yâl, at rey, lâin incßaß ninnau, chan. Ut laj Saúl quixye re: —Patzßi ani lix yucuaß, chan re.
56Da sa kongen: Spør efter hvem denne gutt er sønn til.
57Nak quisukßi chak laj David saß li plêt, cuan chak saß rukß lix jolom laj Goliat. Ut laj Abner quixcßam laj David riqßuin laj Saúl.Laj Saúl quixye re: —¿Ani lâ yucuaß? chan. Laj David quixye re: —Lâin ralal laj Isaí, laj cßanjel châcuu. Belén xtenamit, chan.
57Da så David vendte tilbake efterat han hadde slått filisteren ihjel, tok Abner ham og førte ham frem for Saul; han hadde ennu filisterens hode i sin hånd.
58Laj Saúl quixye re: —¿Ani lâ yucuaß? chan. Laj David quixye re: —Lâin ralal laj Isaí, laj cßanjel châcuu. Belén xtenamit, chan.
58Og Saul sa til ham: Hvem er du sønn til, unge mann? David svarte: Jeg er sønn til din tjener Isai fra Betlehem.