1Laj Saúl quixye re laj Jonatán ut reheb ajcuiß chixjunileb lix môs nak teßxcamsi laj David. Abanan laj Jonatán, li ralal laj Saúl, quixra laj David.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David; men Jonatan, Sauls sønn, hadde David meget kjær.
2Joßcan nak laj Jonatán quixye re laj David: —Lin yucuaß târaj âcamsinquil. Joßcan nak cuulaj tâbânu cuênt. Muk âcuib saß junak naßajej bar incßaß tateßril.
2Og Jonatan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe dig; ta dig nu i vare imorgen tidlig og bli i skjul og hold dig gjemt!
3Lâin tinxic cuochben lin yucuaß saß li cßalebâl nachß cuancat cuiß. Tinâtinak châcuix. Cßaß na ru tixye lin yucuaß, lâin tinye cuißchic âcue, chan.
3Så vil jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil tale om dig til min far, og merker jeg noget, så skal jeg si dig det.
4Ut laj Jonatán quiâtinac riqßuin lix yucuaß. Us li quixye chirix laj David. Quixye re: —At inyucuaß, matmâcob riqßuin xbânunquil li incßaß us re laj David laj cßanjel châcuu. Aßan mâcßaß xbânu incßaß ta us. Us ban chixjunil li quixbânu re âtenkßanquil.
4Og Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skulde ikke gjøre urett mot sin tjener David! For han har ikke syndet mot dig, og det han har gjort, har vært til stor nytte for dig;
5Quixkßaxtesi rib chi câmc nak quixcamsi laj Goliat. Ut li Kâcuaß quixcoleb laj Israel. Lâat xacuil nak xcamsi laj Goliat ut quisahoß saß âchßôl. ¿Cßaßut nak tatmâcobk anakcuan riqßuin xcamsinquil laj David? Aßan mâcßaß xmâc châcuu, chan.
5han satte sitt liv på spill og slo filisteren, og Herren lot hele Israel vinne en stor seier; du så det selv og gledet dig; hvorfor vil du da gjøre synd mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?
6Quixcßul xchßôl li cßaßru quixye laj Jonatán ut quixbânu li juramento ut quixye: —Saß xcßabaß li yoßyôquil Dios, incßaß tâcamsîk laj David, chan.
6Saul hørte på Jonatans ord, og Saul svor: Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes!
7Joßcan nak laj Jonatán quixbok laj David ut quixye re chixjunil li quixye laj Saúl. Quixcßam cuißchic riqßuin laj Saúl ut laj David quicßanjelac chiru joß junxil.
7Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette; og Jonatan førte David til Saul, og han var hos ham som før.
8Eb laj filisteo queßoc cuißchic chi pletic riqßuineb laj Israel. Laj David cau quipletic ut queßnumta saß xbêneb toj retal nak eb laj filisteo queßêlelic chiruheb.
8Men krigen varte ved; og David drog ut og stred mot filistrene og påførte dem et stort mannefall, og de flyktet for ham.
9Saß jun li cutan li Dios quixtakla cuißchic li mâus aj musikßej riqßuin laj Saúl nak chunchu saß rochoch ut cuan lix lâns saß rukß. Laj David yô chixchßeßbal lix arpa.
9Og en ond ånd fra Herren kom over Saul mens han satt i sitt hus med sitt spyd i hånden, og David spilte på harpen.
10Laj Saúl quixcut lix lâns re tixcamsi laj David. Abanan laj David quixcol rib chiru ut lix lâns quixlap rib saß li tzßac. Joßcan nak laj David quiêlelic saß li kßojyîn aßan.
10Da søkte Saul å støte spydet gjennem David og inn i veggen; men han vek til side for Saul, så han støtte spydet i veggen. Samme natt flyktet David og slapp bort.
11Saß ajcuiß li kßojyîn aßan laj Saúl quixtaklaheb li cuînk chixcßacßalenquil li rochoch laj David re teßxcamsi nak tâsakêuk. Abanan, lix Mical li rixakil quixye re laj David: —Cui incßaß tatêlelik ut tâcol âcuib chiru li kßojyîn aßin, cuulaj tateßxcamsi, chan re.
11Og Saul sendte bud til Davids hus for å vokte på ham og drepe ham om morgenen; men Mikal, Davids hustru, varslet ham om det og sa: Berger du ikke ditt liv inatt, så blir du drept imorgen.
12Ut lix Mical quixcubsi laj David saß li ventana. Laj David quiêlelic re nak tixcol rib.
12Og Mikal firte David ned gjennem vinduet, og han flyktet sin vei og slapp bort.
13Lix Mical quixchap jun li yîbanbil dios ut quixyocob saß li cuarib. Quixqßue li rix jun li chibât saß xjolom ut quixtzßap riqßuin tßicr.
13Så tok Mikal husguden og la den i sengen, og hun la et teppe av gjetehår ved dens hode og dekket den til med et klæde;
14Nak laj Saúl quixtaklaheb lix takl re teßxchap laj David, lix Mical quixye reheb: —Laj David yaj, chan.
14og da Saul sendte bud for å hente David, sa hun: Han er syk.
15Laj Saúl quixtaklaheb cuißchic lix takl ut quixye reheb: —Cßamomak chak laj David, usta yaj, re nak tincamsi, chan.
15Så sendte Saul budene avsted for å få se David og sa: Bær ham hit til mig i sengen, forat han kan bli drept!
16Nak eb li takl queßoc saß li rochoch, queßxtau li yîbanbil dios saß lix cuarib. Ut cuan li rix chibât saß xjolom.
16Men da budene kom inn, fikk de se at det var husguden som lå i sengen med gjetehårsteppet ved hodet.
17Laj Saúl quixye re lix Mical: —¿Cßaßut nak xinâbalakßi chi joßcaßin? ¿Cßaßut nak xacanab chi êlelic li xicß na-iloc cue? chan. Ut lix Mical quixye re: —Aßan xye cue nak tinixcamsi cui incßaß tintenkßa chi êlelic, chan.
17Da sa Saul til Mikal: Hvorfor har du narret mig således og latt min fiende slippe bort, så han er kommet unda? Mikal svarte Saul: Han sa til mig: La mig slippe bort, ellers slår jeg dig ihjel.
18Joßcan nak laj David quiêlelic chiru laj Saúl ut cô riqßuin laj Samuel aran Ramá. Ut quixserakßi re laj Samuel chixjunil li qui-ux re xban laj Saúl. Ut laj David rochben laj Samuel queßcôeb chi cuânc aran Naiot.
18Da David var flyktet og hadde sloppet bort, kom han til Samuel i Rama og fortalte ham alt hvad Saul hadde gjort mot ham, og han og Samuel tok avsted til Nevajot og bodde der.
19Quiyeheß resil re laj Saúl nak laj David cuan aran Naiot xcuênt Ramá.
19Da Saul fikk spurt at David var i Nevajot ved Rama,
20Joßcan nak quixtaklaheb li cuînk re teßxchap ut teßxcßam riqßuin. Queßril nak eb li profeta yôqueb chixlokßoninquil li Dios ut laj Samuel yô chi cßamoc be chiruheb. Ut lix musikß li Kâcuaß quichal riqßuineb li takl li quixtakla laj Saúl. Ut eb aßan quisach xchßôleb ut queßoc ajcuiß chixlokßoninquil li Dios.
20sendte han nogen menn for å hente David, og da de fikk se profetenes skare, som var i profetisk henrykkelse, og Samuel stående der som deres fører, da kom Guds Ånd over Sauls sendebud, så de og blev grepet av profetisk henrykkelse.
21Laj Saúl quirabi resil li cßaßru yôqueb ut quixtakla jalan chic lix takl. Ut eb aßan queßxtiquib ajcuiß xajoc ut chixjapbal reheb chixlokßoninquil li Dios. Ut laj Saúl quixtaklaheb cuißchic rox sut lix takl. Ut joßcan cuißchic queßxcßul.
21Da Saul fikk vite dette, sendte han andre bud; men de blev og grepet av profetisk henrykkelse. Så sendte Saul bud igjen for tredje gang; men også de blev grepet av profetisk henrykkelse.
22Chirix chic aßan, laj Saúl cô Ramá. Nak quicuulac cuan cuiß li nimla jul haß aran Secú, quixye reheb li tenamit: —¿Bar cuanqueb laj Samuel ut laj David? chan. Ut jun li cuan aran quixye: —Cuanqueb aran Naiot xcuênt Ramá, chan.
22Da gikk han selv til Rama, og da han kom til den store brønn i Seku, spurte han: Hvor er Samuel og David? De svarte: De er i Nevajot ved Rama.
23Laj Saúl cô aran Naiot xcuênt Ramá. Ut lix musikß li Dios quichal riqßuin. Riqßuin xcuanquil lix musikß li Dios, laj Saúl qui-oc chi xajoc ut chixjapbal re chixlokßoninquil li Dios toj retal quicuulac Naiot xcuênt Ramá.Ut laj Saúl quirisi lix tßicr li cuan saß xbên li rakß joß ajcuiß lix chßîchß re pletic. Ut qui-oc chi xajoc ut chixjapbal re chiru laj Samuel. Ut joßcan quixnumsi li cutan ut li kßojyîn. Chalen aßan quiticla xyebal: “¿Ma xcomoneb li profeta laj Saúl?” chanqueb.
23Da han så gikk dit, til Nevajot ved Rama, kom Guds Ånd også over ham, så at han hele veien gikk i profetisk henrykkelse til han kom til Nevajot ved Rama.
24Ut laj Saúl quirisi lix tßicr li cuan saß xbên li rakß joß ajcuiß lix chßîchß re pletic. Ut qui-oc chi xajoc ut chixjapbal re chiru laj Samuel. Ut joßcan quixnumsi li cutan ut li kßojyîn. Chalen aßan quiticla xyebal: “¿Ma xcomoneb li profeta laj Saúl?” chanqueb.
24Da rev han og klærne av sig; også han var i profetisk henrykkelse mens han stod foran Samuel, og han falt ned og lå der naken* hele den dag og hele natten; derfor sier folk: Er også Saul blandt profetene? / {* d.e. uten overkjortel, JES 20, 2.}