1Li rey Salomón quixye nak tixyîb jun li templo re teßxlokßoni cuiß li Kâcuaß ut tixyîb ajcuiß li rochoch aßan.
1Salomo tenkte nu på å bygge et hus for Herrens navn og et hus for sig selv til kongebolig.
2Quixsiqßueb li ani teßbânûnk re li cßanjel. Quixxakabeb lajêb xcâcßâl mil chi cuînk re teßîkânk re li cßaßak re ru teßcßanjelak. Ut quixxakabeb câcßâl mil chi cuînk chi isînc pec. Ut quixxakabeb oxib mil riqßuin cuakib ciento chi cuînk re teßjolomînk re li cßanjel.
2Han tok ut sytti tusen mann til bærere og åtti tusen til stenhuggere på fjellene og tre tusen og seks hundre til opsynsmenn over dem.
3Li rey Salomón quitzßîbac riqßuin laj Hiram lix reyeb laj Tiro ut quixye re: —¿Ma incßaß târûk tâtakla caßchßinak incheß chacalteß joß cabânu riqßuin laj David lin yucuaß nak quixyîb li rochoch aßan?
3Så sendte han bud til kongen i Tyrus Hiram og lot si: Gjør nu for mig det samme som du gjorde for min far David da du sendte ham sedertre, så han kunde bygge sig et hus til å bo i!
4Lâin oc cue chixyîbanquil jun li templo re takalokßoni cuiß li Kâcuaß lin Dios. Aßanak jun santil naßajej bar tolokßonînk cuiß cuochbeneb lin tenamit. Aran tocßatok sununquil ban ut aran tomayejak caxlan cua junelic. Rajlal ekßela ut rajlal ecuu takacßat li xul li takamayeja chiru li Dios. Joßcan ajcuiß takabânu rajlal saß eb li hilobâl cutan ut saß xyoßlajic li po ut saß eb li ninkße re lokßonînc joß cßaynako chixbânunquil chalen chak junxil.
4Nu vil jeg bygge et hus for Herrens, min Guds navn og hellige det til ham, så vi kan brenne velluktende røkelse for hans åsyn og legge frem de daglige skuebrød og ofre brennoffere morgen og aften på sabbatene og nymåne-dagene og på Herrens, vår Guds høitider; dette er pålagt Israel for alle tider.
5Li templo oc cue chixyîbanquil, aßan kßaxal nim xban nak li kaDios, aßan li kßaxal nim xcuanquil saß xbêneb chixjunileb li yîbanbil dios.
5Og det hus som jeg vil bygge, skal være stort; for vår Gud er større enn alle guder.
6Abanan, ¿ani ta cuiß kßaxal cau rib chixyîbanquil rochoch li Dios xban nak li Dios incßaß nacuan caßaj cuiß saß junak ochoch? Cuan ban saß chixjunil li ruchichßochß joß ajcuiß saß li choxa. ¿Anihin ta cuiß lâin nak tinyîb li templo usta caßaj cuiß re xcßatbal li sununquil ban re xlokßoninquil li Dios?
6Men hvem makter vel å bygge ham et hus? Himlene og himlenes himler rummer ham ikke. Hvem er da jeg, at jeg skulde bygge ham et hus? Jeg vil bare brenne røkelse for hans åsyn.
7Joßcan nak yôquin chixyebal âcue nak tinâtenkßa. Tâtakla chak cue junak cuînk naxnau cßanjelac chi us riqßuin li chßîchß oro, plata, bronce, ut hierro. Ut tixnau ajcuiß cßanjelac riqßuin li châbil tßicr púrpura, cak ut azul. Aßan tâtrabajik rochbeneb laj Judá ut laj Jerusalén, li ac tzolbileb chi cßanjelac. Aßaneb li ac sicßbileb ru xban laj David inyucuaß chi cßanjelac chiru.
7Så send mig nu en mann som er kyndig i å arbeide i gull og sølv og kobber og jern og i purpurrød og karmosinrød og blå ull, og som forstår sig på å skjære ut billeder, så han kan arbeide sammen med de kunstforstandige menn som jeg har her i Juda og Jerusalem, og som min far David har kalt til dette.
8Ut tâtakla ajcuiß chak cue li cheß chacalteß, li ciprés, ut li sándalo li cuan aran Líbano. Ninnau nak eb li nequeßcßanjelac châcuu nequeßxnau xyocßbal chi châbil li cheß. Ut lâin tintaklaheb ajcuiß li nequeßcßanjelac chicuu re nak teßxtenkßaheb.
8Send mig også sedertre, cypresstre og sandeltre fra Libanon; for jeg vet at dine tjenere forstår sig på å hugge trærne på Libanon, og mine tjenere skal arbeide sammen med dine,
9Tintaklaheb re nak teßrisi nabal li tzßalam cheß xban nak li templo li tinyîb, aßan kßaxal nim ut cßajoß xchßinaßusal.
9så jeg kan få tre i mengdevis; for det hus jeg vil bygge, skal være stort og prektig.
10Ut lâin tintakla lix tzacaêmkeb li nequeßcßanjelac châcuu, eb li tâtakla chi tßanoc cheß. Tintakla lajêb roxcßâl mil quintal li trigo, ut lajêb roxcßâl mil quintal li cebada. Tintakla câhib ciento mil riqßuin caßcßâl mil litro li vino ut tintakla ajcuiß nabal li aceite, chan laj Salomón.
10Og tømmerhuggerne, dine tjenere som feller trærne, vil jeg gi tyve tusen kor tresket hvete og tyve tusen kor bygg og tyve tusen bat vin og tyve tusen bat olje.
11Ut laj Hiram, lix reyeb laj Tiro quixtakla rêkaj lix hu laj Salomón ut quixye re chi joßcaßin: —Xban nak li Kâcuaß naxraheb lix tenamit, joßcan nak catxqßue chokß xreyeb.
11Kongen i Tyrus Hiram svarte i et brev som han sendte Salomo: Fordi Herren elsker sitt folk, har han satt dig til konge over dem.
12Lokßoninbil taxak li Kâcuaß lix Dioseb laj Israel, li quiyîban re li choxa joß ajcuiß li ruchichßochß. Aßan quiqßuehoc re li rey David jun li ralal châbil ut cuan xnaßleb. (Li ralal aßan, aßan lâat.) Lâat tâyîb lix templo li Kâcuaß ut tâyîb ajcuiß lâ cuochoch.
12Og Hiram skrev videre: Lovet være Herren, Israels Gud, som har gjort himmelen og jorden, fordi han har gitt kong David en vis sønn, som har slik visdom og forstand at han kan bygge et hus for Herren og et hus for sig selv til kongebolig!
13Joßcan nak lâin tintakla âcue jun li cuînk naxnau cßanjelac chi us, aj Hiram-abi xcßabaß.
13Jeg sender dig nu en kyndig og forstandig mann, Huram, en mester i min tjeneste.
14Lix naß, aßan xcomoneb li ralal xcßajol laj Dan ut lix yucuaß yoßlajenak arin Tiro. Naxnau chi us xcßanjelanquil li oro, plata, bronce ut hierro ut naxnau xqßuebal xsahob ru. Naxnau ajcuiß xcßanjelanquil li pec ut li cheß. Ut naxnau ajcuiß xcßanjelanquil li châbil tßicr lino, li púrpura, li azul ut li cak. Ut naxnau xyîbanquil chi us aß yal chanru tâcuaj. Aßan tâcßanjelak rochbeneb li nequeßcßanjelac châcuu ut rochbeneb ajcuiß li queßcanjelac chiru li Kâcuaß David, lâ yucuaß.
14Han er sønn til en kvinne av Dans døtre, men hans far er en mann fra Tyrus; han forstår sig på å arbeide i gull og sølv, kobber, jern, sten og tre og i purpurrød og blå ull og i hvit bomull og i karmosinrød ull og på å skjære ut alle slags billeder og uttenke alle slags kunstverker som han får til opgave å utføre, sammen med dine kyndige menn og min herres, din far Davids kyndige menn.
15Joßcan nak kâcuaß Salomón, tâtakla chak li trigo, li cebada, li aceite ut li vino li xayechißi.
15Nu kan min herre sende sine tjenere hveten og bygget, oljen og vinen som han har talt om.
16Takayocß li cheß saß li naßajej Líbano, li joß qßuial tâcßanjelak châcuu. Ut saß xbên poyteß takatakla li cheß li tâcuaj saß li palau toj Jope. Ut lâat tâsicß chanru nak tâcßam li cheß toj Jerusalén, chan laj Hiram lix reyeb laj Tiro.
16Så skal vi hugge så mange trær på Libanon som du har bruk for, og sende dem i flåter på havet til Joppe; så kan du selv hente dem op til Jerusalem.
17Ut li rey Salomón quixtakla rajlanquileb chixjunileb li jalaneb xtenamit li cuanqueb Israel. Quixbânu joß quixbânu li rey David lix yucuaß. Oßcßâl riqßuin oxlaju roxcßâl mil riqßuin cuakib ciento li jalaneb xtenamit li cuanqueb Israel.Quixye nak lajêb xcâcßâl mil chi cuînk teßîkânk, câcßâl mil chi cuînk teßisînk pec saß eb li tzûl, ut oxib mil riqßuin cuakib ciento chi cuînk teßtaklânk saß xbêneb li teßcßanjelak.
17Så lot Salomo telle alle de fremmede menn som bodde i Israels land, efter den telling hans far David hadde foretatt, og det viste sig at de var hundre og tre og femti tusen og seks hundre.
18Quixye nak lajêb xcâcßâl mil chi cuînk teßîkânk, câcßâl mil chi cuînk teßisînk pec saß eb li tzûl, ut oxib mil riqßuin cuakib ciento chi cuînk teßtaklânk saß xbêneb li teßcßanjelak.
18Av dem gjorde han sytti tusen til bærere og åtti tusen til stenhuggere på fjellene og tre tusen og seks hundre til opsynsmenn, som skulde holde folket til arbeid.