1Cuukub chihab cuan re laj Joás nak qui-oc chokß xreyeb laj Judá. Caßcßâl chihab quicuan saß xcuanquil aran Jerusalén. Lix naß laj Joás, aßan lix Sibia. Beerseba xtenamit.
1Joas var syv år gammel da han blev konge, og regjerte firti år i Jerusalem; hans mor hette Sibja og var fra Be'erseba.
2Laj Joás quixbânu li us chiru li Kâcuaß joß najtil yoßyo laj Joiada laj tij.
2Joas gjorde hvad rett var i Herrens øine, så lenge presten Jojada levde.
3Laj Joiada quixsicß ruheb cuib li rixakil laj Joás ut queßcuan li ralal ut eb lix rabin riqßuineb li ixk aßan.
3Jojada lot ham få to hustruer, og han fikk sønner og døtre.
4Mokon chic laj Joás quixye nak tixyîb chi us lix templo li Kâcuaß.
4Siden fikk Joas i sinne å sette Herrens hus i stand.
5Quixbokeb laj tij ut eb laj levita riqßuin ut quixye reheb: —Texxic saß chixjunileb li tenamit li cuanqueb saß xcuênt Judá ut têxoc li tumin li naqßueman rajlal chihab xbaneb laj Israel. Li tumin aßan tâcßanjelak re xyîbanquil chi us lix templo li Kâcuaß li kaDios. Têbânu chi junpât, chan. Abanan eb laj levita incßaß queßxsêba ribeb chixbânunquil.
5Og han samlet prestene og levittene og sa til dem: Dra ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel til å utbedre eders Guds hus efter som det trenges fra år til år, og skynd eder med å gjøre dette! Men levittene skyndte sig ikke dermed.
6Joßcan nak li rey Joás quixbok laj Joiada li xbênil aj tij ut quixye re: —¿Cßaßut nak incßaß xataklaheb laj levita chixxocbal chak li tumin riqßuineb laj Judá ut laj Jerusalén re xyîbanquil li tabernáculo li xocxo cuiß li contrato joß quixye laj Moisés reheb li tenamit?—
6Da kalte kongen til sig ypperstepresten Jojada og sa til ham: Hvorfor har du ikke sett efter at levittene kommer med den avgift fra Juda og fra Jerusalem som er pålagt av Herrens tjener Moses, og som Israels menighet skal utrede til vidnesbyrdets telt?
7(Junxil eb li queßoquen chirix lix Atalía li incßaß us xnaßleb queßoc saß lix templo li Kâcuaß ut queßxchap li cßaßak re ru li santobresinbil ut aßan quicßanjelac chiruheb re xlokßoninquil eb lix yîbanbil dios.)
7For den ugudelige Ataljas sønner har ødelagt Guds hus, og endog alle de hellige ting i Herrens hus har de brukt til Ba'alene.
8Li rey quixqßue chi yîbâc jun li câx ut queßxqßue chirix lix templo li Kâcuaß chixcßatk li oquebâl.
8Så bød kongen at de skulde gjøre en kiste og sette den utenfor porten til Herrens hus.
9Ut queßxtakla resil reheb chixjunileb li cuanqueb Judá ut Jerusalén nak teßxcßam chak lix mayej ut teßxqßue re li Kâcuaß joß quixye laj Moisés laj cßanjel chiru li Dios reheb laj Israel nak cuanqueb saß li chaki chßochß.
9Og det blev kunngjort i Juda og Jerusalem at folk skulde komme til Herren med den avgift som Guds tjener Moses hadde pålagt Israel i ørkenen.
10Ut chixjunileb li cuanqueb xcuanquil ut chixjunileb li tenamit queßxqßue lix mayej chi saheb saß xchßôl toj retal quinujac li câx.
10Da bar alle høvdingene og alt folket pengene frem med glede og kastet dem i kisten, til alt var kommet inn.
11Ut eb laj levita queßxcßam li câx riqßuin laj tzßîb li nacßanjelac chiru li rey. Nak queßril nak nabal li tumin cuan chi saß, laj tzßîb ut li xbênil aj tij queßxcßul li câx ut queßrisi li tumin cuan chi saß. Tojoßnak queßxqßue cuißchic saß xnaßaj. Joßcan queßxbânu cuulaj cuulaj ut queßxxoc nabal li tumin.
11Og hver gang kisten av levittene blev båret inn til kongens tilsynsmenn, og de så at det var mange penger i den, da kom kongens skriver og den av ypperstepresten innsatte tilsynsmann og tømte den, og så bar de den tilbake på dens plass. Således gjorde de dag efter dag og samlet en mengde penger.
12Li rey ut laj Joiada queßxqßue li tumin reheb li nequeßjolomin re li cßanjel saß lix templo li Kâcuaß. Ut eb aßan chic queßtojoc reheb laj cablanel ut eb laj pechß, joßqueb ajcuiß li nequeßcßanjelac riqßuin li chßîchß hierro ut bronce re nak teßxyîb chi us lix templo li Kâcuaß.
12Så overgav kongen og Jojada dem til dem som forestod arbeidet på Herrens hus, og de leide stenhuggere og tømmermenn til å sette Herrens hus i stand og likeledes jernsmeder og kobbersmeder til å utbedre Herrens hus.
13Eb li cuînk li nequeßjolomin re li cßanjel châbileb xnaßleb ut li cßanjel us qui-el chiruheb. Queßxyîb lix templo li Dios ut châbil queßxcanab joß nak quicuan junxil.
13Og arbeidsfolkene arbeidet, og utbedringsarbeidet skred frem under deres hender, og de satte Guds hus i stand igjen efter dets rette mål og gjorde det sterkt.
14Nak queßxchoy li cßanjel queßxcßam li tumin li qui-elaßan ut queßxkßaxtesi re li rey ut laj Joiada. Ut chiru li tumin aßan queßxyîb li cßaßak re ru li tâcßanjelak saß li templo, joß li cßanjelebâl re xqßuebal li cßatbil mayej ut eb li lecb ut li cßaßak re ru yîbanbil riqßuin oro ut plata. Joß najtil yoßyo laj Joiada junelic yôqueb chixqßuebal lix cßatbil mayej saß lix templo li Kâcuaß.
14Og da de var ferdige, bar de resten av pengene til kongen og Jojada, og han lot gjøre redskaper derav til Herrens hus: redskaper til tjenesten og ofringen og skåler og gullkar og sølvkar. Og de ofret stadig brennoffere i Herrens hus, så lenge Jojada levde.
15Ac tîx chic chi us laj Joiada nak quicam. Jun ciento chihab riqßuin lajêb xcaßcßâl chihab cuan re nak quicam.
15Men Jojada blev gammel og mett av dager og døde; han var hundre og tretti år gammel da han døde.
16Quimukeß saß lix tenamit laj David saß li naßajej li queßmukeß cuiß eb li rey xban nak quicuan saß tîquilal saß xyânkeb laj Israel ut chiru li Dios. Ut quixbânu ajcuiß li us saß lix templo li Dios.
16De begravde ham i Davids stad hos kongene, fordi han hadde gjort vel mot Israel og mot Gud og hans hus.
17Nak camenak chic laj Joiada, eb li cuanqueb xcuanquil aran Judá queßcuulac riqßuin li rey ut queßxye re nak teßxqßue xcuanquil. Ut li rey quixpâb li cßaßru queßxye.
17Men efter Jojadas død kom Judas høvdinger og kastet sig ned for kongen*; da gav kongen efter, / {* med bønn om tillatelse til å dyrke avgudene.}
18Queßxtzßektâna lix templo li Kâcuaß lix Dioseb lix xeßtônil yucuaß ut aß chic li yîbanbil dios xAsera ut eb li jalam ûch queßxlokßoni. Xban li mâc queßxbânu, cßajoß nak quichal xjoskßil li Dios saß xbêneb laj Judá ut eb laj Jerusalén.
18og de forlot Herrens, sine fedres Guds hus og dyrket Astartebilledene og de andre avguder; og det kom vrede over Juda og Jerusalem for denne deres brøde.
19Li Kâcuaß quixtaklaheb lix profeta chi âtinac riqßuineb li tenamit ut chixyebal reheb nak teßsukßîk riqßuin li Kâcuaß. Queßxye reheb nak incßaß us yôqueb. Abanan li tenamit incßaß queßabin chiruheb.
19Og Herren sendte profeter blandt dem for å føre dem tilbake til sig, og de advarte dem, men de hørte ikke på dem.
20Ut lix musikß li Dios quichal riqßuin laj Zacarías li ralal laj Joiada laj tij. Ut laj Zacarías quixakli saß jun li naßajej najt xteram ut quixye reheb li tenamit: —Joßcaßin xye êre li Kâcuaß. “¿Cßaßut nak incßaß nequebânu li cßaßru naxye lix chakßrab li Kâcuaß? Incßaß us tex-êlk. Xetzßektâna li Kâcuaß. Joßcan nak li Kâcuaß xextzßektâna ajcuiß lâex,” chan.
20Da kom Guds Ånd over Sakarias, presten Jojadas sønn, og han stod frem for folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor overtreder I Herrens bud? På den måte kan det ikke gå eder vel. Fordi I har forlatt Herren, forlater han eder.
21Abanan eb li tenamit queßxcßûb ru cßaßru teßxbânu re laj Zacarías. Ut li rey quixtaklaheb li tenamit chixcutbal chi pec toj retal queßxcamsi saß li nebâl re lix templo li Kâcuaß.
21Men de sammensvor sig mot ham og stenet ham på kongens befaling i forgården til Herrens hus.
22Quisach saß xchßôl li rey Joás li usilal li qui-ux re xban laj Joiada lix yucuaß laj Zacarías. Quixqßue ban chi camsîc laj Zacarías. Nak yô chi câmc, laj Zacarías quixye re: —Aß taxak li Dios chi-ilok re li cßaßru xabânu ut aßan taxak chiqßuehok rêkaj âcue, chan.
22Kong Joas kom ikke i hu den kjærlighet som hans far Jojada hadde vist ham - han drepte hans sønn; men i det samme han døde, ropte han: Herren skal se det og hevne det!
23Saß li sakßehil eb li soldados aj Siria queßcôeb chi pletic riqßuin laj Joás. Queßcuulac Judá ut queßcuulac ajcuiß Jerusalén. Queßxcamsiheb chixjunileb li nequeßcßamoc be aran ut queßxcßam Damasco riqßuin lix reyeb chixjunil li cßaßak re ru li queßrêchani saß li plêt.
23Så skjedde det, da året var til ende, at syrernes hær drog op mot ham; de kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle høvdingene i folket og sendte alt det hærfang de tok, til kongen i Damaskus.
24Moco nabaleb ta li soldado aj Siria li queßchal chi pletic. Abanan queßnumta saß xbêneb laj Judá usta kßaxal nabaleb. Li Kâcuaß quixkßaxtesiheb aßan saß rukßeb laj Siria xban nak eb aßan queßxtzßektâna li Kâcuaß lix Dioseb lix xeßtônil yucuaßeb. Joßcan nak li Kâcuaß quixtakla raylal saß xbên li rey Joás.
24Syrerhæren som kom, var bare liten; men enda gav Herren en meget tallrik hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Således fullbyrdet de straffedommen over Joas.
25Nak queßcôeb laj Siria queßxcanab chi tßantßo chi câmc re li rey Joás. Eb li queßcßanjelac chiru queßxcßûb ru cßaßru teßxbânu re xqßuebal rêkaj nak quixqßue chi camsîc laj Zacarías li ralal laj Joiada laj tij. Queßxcamsi laj Joás nak cuan saß xchßât. Chirix aßan queßxmuk saß lix tenamit laj David, abanan mâcuaß saß li naßajej li queßmukeß cuiß eb li rey.
25Og da de drog bort fra ham - for de lot ham tilbake i svære lidelser - sammensvor hans tjenere sig mot ham, fordi han hadde drept presten Jojadas sønner, og de drepte ham på hans leie. Således døde han, og de begravde ham i Davids stad, men ikke i kongegravene.
26Eb li queßcßûban re xcamsinquil li rey Joás, aßaneb aßin: laj Zabad lix yum lix Simeat, Amón xtenamit; ut laj Jozabad lix yum lix Simrit, Moab xtenamit.Ut eb li ralal laj Joás, aßan tzßîbanbil retalileb saß li hu li tzßîbanbil cuiß retalil li cßaßru quilajeßxbânu eb li rey. Ut tzßîbanbil ajcuiß retalil li cßaßru quixye li profeta chirix laj Joás joß ajcuiß chanru nak laj Joás quixqßue chi yîbâc cuißchic lix templo li Dios. Ut aß chic laj Amasías li ralal qui-oc chokß rey chokß rêkaj.
26De som sammensvor sig mot ham, var Sabad, sønn av ammonitterkvinnen Sim'at, og Josabad, sønn av moabitterkvinnen Simrit.
27Ut eb li ralal laj Joás, aßan tzßîbanbil retalileb saß li hu li tzßîbanbil cuiß retalil li cßaßru quilajeßxbânu eb li rey. Ut tzßîbanbil ajcuiß retalil li cßaßru quixye li profeta chirix laj Joás joß ajcuiß chanru nak laj Joás quixqßue chi yîbâc cuißchic lix templo li Dios. Ut aß chic laj Amasías li ralal qui-oc chokß rey chokß rêkaj.
27Om hans sønner og de mange profetord som blev talt imot ham, og den grundige utbedring av Guds hus, derom er det skrevet i kongenes historiebok; og hans sønn Amasja blev konge i hans sted.