¹Cuakxakib chihab cuan re laj Josías nak qui-oc chokß rey. Junlaju xcaßcßâl chihab quicuan saß xcuanquil aran Jerusalén.

¹Josias var åtte år gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti år i Jerusalem.

²Laj Josías quixbânu li us chiru li Kâcuaß Dios joß quixbânu laj David lix xeßtônil yucuaß. Châbil xnaßleb nak quicuan chokß rey. Ut incßaß quixcanab xbânunquil li us.

²Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, og vandret på sin far Davids veier; han vek ikke av hverken til høire eller til venstre.

³Ac yô chic cuakxakib chihab roquic chokß rey laj Josías ut toj sâj chi us nak qui-oc chixsicßbal li Dios li quixlokßoni li rey David lix xeßtônil yucuaß. Ut nak ac yô chic cablaju chihab roquic saß lix cuanquil, qui-oc chirisinquileb li yîbanbil dios saß li tenamit Judá ut Jerusalén, joß ajcuiß lix naßajeb li yîbanbil dios, ut eb lix jalam ûch lix Asera. Quirisiheb ajcuiß li jalanil dios li yîbanbileb riqßuin chßîchß ut pec.

³I det åttende år av sin regjering, da han ennu var en ungdom, begynte han å søke Davids, sin fars Gud, og i det tolvte år begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene og Astarte-billedene og de utskårne og støpte billeder.

⁴Ut quixtakla ajcuiß xpoßbal eb li artal li queßxlokßoni cuiß laj Baal lix dioseb. Queßxpoßi ajcuiß eb li yîbanbil dios li cuanqueb saß xbêneb li artal. Ut queßxpuqßui ajcuiß lix jalam ûch lix Asera, joß ajcuiß eb lix dios li yîbanbil riqßuin chßîchß ut pec. Cocß muchß queßcana. Ut lix cßaj eb li yîbanbil dios queßxchap ut queßxcut saß xbêneb li muklebâl li cuanqueb cuiß li queßlokßonin re li yîbanbil dios.

⁴De rev ned Ba'alenes altere, mens han så på det, og solstøttene som stod ovenpå dem, hugg han i stykker, og Astarte-billedene og de utskårne og støpte billeder sønderslo han og knuste dem, og støvet av dem strødde han på de folks graver som hadde ofret til dem,

⁵Ut quixtakla ajcuiß xcßatbal saß xbên li artal lix bakeleb li queßcßanjelac chokß aj tij chiruheb li yîbanbil dios. Joßcaßin nak queßxsabesi li tenamit Judá ut Jerusalén.

⁵og prestenes ben brente han på deres altere. Således renset han Juda og Jerusalem.

⁶Joßcan ajcuiß quixbânu saß lix tenamiteb laj Manasés ut laj Efraín ut laj Simeón joß ajcuiß laj Neftalí. Ut joßcan ajcuiß quixbânu saß eb li naßajej li cuanqueb chi xjun sutam.

⁶Og rundt omkring i Manasses og Efra'ims og Simeons byer like til Naftali gjennemsøkte han husene,

⁷Nak queßrakeß chixpoßbaleb li artal joß eb ajcuiß lix yîbanbil dios Asera, ut nak ac queßxpuqßui chixjunil lix dioseb li yîbanbil riqßuin pec, laj Josías quisukßi Jerusalén.

⁷og han rev ned alterne og Astarte-billedene, og de utskårne billeder sønderslo han og knuste dem, og alle solstøttene i hele Israels land hugg han i stykker; så vendte han tilbake til Jerusalem.

⁸Ac yô chic cuakxaklaju chihab roquic chokß rey laj Josías nak ac xsabesiheb li tenamit ut li templo. Quiâtinac riqßuineb laj Safán li ralal laj Azalía, ut laj Maasías li nataklan saß li tenamit, ut laj Joa laj tzßîb, li ralal laj Joacaz, ut quixye reheb nak teßxyîb cuißchic lix templo li Kâcuaß Dios.

⁸Og i det attende år av sin regjering, mens han holdt på å rense landet og Herrens hus, sendte han Safan, Asaljas sønn, og byens høvedsmann Ma'aseja og historieskriveren Joah, Jaokas' sønn, avsted for å sette i stand Herrens, hans Guds hus.

⁹Eb aßan queßcôeb riqßuin laj Hilcías li xbênil aj tij. Queßxkßaxtesi li tumin re li queßxchßutub laj levita saß li templo, li quixoqueß saß xyânkeb laj Manasés, ut eb laj Efraín ut eb li cuanqueb saß li norte, ut saß xyânkeb ajcuiß laj Judá ut laj Benjamín ut eb laj Jerusalén.

⁹Da de kom til ypperstepresten Hilkias, gav de fra sig de penger som var kommet inn til Guds hus, og som de levitter som var voktere ved dørtreskelen, hadde samlet inn fra Manasse og Efra'im og hele resten av Israel og fra hele Juda og Benjamin og Jerusalems innbyggere -

¹⁰Ut chirix aßan queßxkßaxtesi li tumin reheb li xakabanbileb chixjolominquil li cßanjel re xyîbanquil li templo re nak teßxtoj li yôqueb chi cßanjelac.

¹⁰de overgav dem til dem som forestod arbeidet og hadde tilsyn med Herrens hus; og de gav dem til dem som utførte arbeidet - dem som arbeidet i Herrens hus og skulde utbedre huset og sette det i stand,

¹¹Ut queßxkßaxtesi ajcuiß li tumin reheb laj pechß ut eb laj tzßac re nak teßxlokß li pec ut li cheß li tâcßanjelak chiruheb re xyîbanquil li templo, li queßxcanab chi poßecß lix reyeb laj Judá.

¹¹til tømmermennene og bygningsmennene til innkjøp av hugne stener og tre til bindingsbjelkene og til å tømre op igjen de bygninger som Judas konger hadde latt forfalle.

¹²Eb laj cßanjel queßtrabajic saß xyâlal. Eb laj levita li queßjolomin re li cßanjel, aßaneb laj Jahat ut laj Abdías li ralaleb laj Merari, joß eb ajcuiß laj Zacarías ut laj Mesulam li ralaleb laj Coat. Eb laj levita nequeßxnau cuajbac chi us.

¹²Mennene arbeidet med troskap på verket. Nogen av levittene var satt til å ha tilsyn med dem; det var Jahat og Obadja av Meraris barn og Sakarja og Mesullam av kahatittenes barn og alle de levitter som forstod sig på musikkinstrumenter.

¹³Ut cuanqueb ajcuiß aj levita queßcßamoc be chixcßambal li cßaßak re ru quicßanjelac chiruheb laj pechß ut eb laj tzßac. Saß xyânkeb laj levita cuanqueb li queßjolomin re li junjûnk chi cßanjel. Cuanqueb aj tzßîb ut cuanqueb ajcuiß li queßcßacßalen re li oquebâl.

¹³De hadde også rådighet over bærerne og tilsyn med alle arbeiderne ved hvert enkelt arbeid. Nogen av levittene var også skrivere og opsynsmenn og dørvoktere.

¹⁴Nak yôqueb chirisinquil li tumin saß li naßajej li quixoqueß cuiß saß lix templo li Dios, laj Hilcías li xbênil aj tij quixtau li hu li tzßîbanbil cuiß li chakßrab li quiqßueheß re laj Moisés xban li Kâcuaß.

¹⁴Da de nu tok ut de penger som var kommet inn til Herrens hus, fant presten Hilkias boken med Herrens lov, som var gitt ved Moses.

¹⁵Cô saß junpât riqßuin laj Safán laj tzßîb ut quixkßaxtesi li hu saß rukß ut quixye re: —Xintau saß lix templo li Kâcuaß li hu li tzßîbanbil cuiß li chakßrab li quixqßue li Dios, chan.

¹⁵Da tok Hilkias til orde og sa til statsskriveren Safan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkias overgav boken til Safan.

¹⁶Laj Safán quixcßam li hu riqßuin li rey ut quixserakßi re chanru yôqueb chi cßanjelac. Quixye re: —Eb laj cßanjel châcuu yôqueb chixbânunquil chixjunil li xaye.

¹⁶Safan bar boken til kongen, og han gav med det samme melding til kongen og sa: Dine tjenere gjør alt som er dem pålagt;

¹⁷Queßxkßaxtesi li tumin li quixoqueß saß li templo reheb li nequeßjolomin re li cßanjel ut reheb ajcuiß laj cßanjel, chan.

¹⁷de har tømt ut de penger som fantes i Herrens hus, og overgitt dem til tilsynsmennene og til dem som forestår arbeidet.

¹⁸Ut quixye ajcuiß re: —Laj Hilcías li xbênil aj tij xqßue cue li hu li xtau saß li templo, chan. Ut laj Safán laj tzßîb quiril xsaß li hu chiru li rey.

¹⁸Og statsskriveren Safan fortalte kongen at presten Hilkias hadde overgitt ham en bok. Og Safan leste op av den for kongen.

¹⁹Nak li rey quirabi li âtin li tzßîbanbil saß li hu, quixpej li rakß xban xrahil xchßôl.

¹⁹Da kongen hørte lovens ord, sønderrev han sine klær.

²⁰Quixtakla xyebal reheb laj Hilcías ut laj Ahicam li ralal laj Safán, laj Abdón li ralal laj Micaía, ut laj Safán laj tzßîb joß ajcuiß laj Asaías li nacßanjelac chiru li rey.

²⁰Og kongen bød Hilkias og Akikam, Safans sønn, og Abdon, Mikas sønn, og statsskriveren Safan og kongens tjener Asaja:

²¹Quixye reheb: —Ayukex. Patzßomak chak re li Dios cßaßru tinbânu lâin ut cßaßru teßxbânu li joß qßuial chic queßcana Israel ut Judá riqßuin li cßaßru tzßîbanbil saß li hu aßin, li xeßxtau saß li templo. Cßajoß xjoskßil li Dios saß kabên xban nak eb li kaxeßtônil yucuaß queßxkßet li râtin li Dios ut incßaß queßxbânu li cßaßru tzßîbanbil saß li hu aßin, chan li rey reheb.

²¹Gå og spør Herren for mig og for dem som er blitt igjen i Israel og Juda, om det som står i den bok som nu er funnet! For stor er Herrens vrede, som er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke gjort alt det som skrevet er i denne bok.

²²Laj Hilcías rochbeneb li queßtaklâc xban li rey queßcôeb chi âtinac riqßuin lix Hulda lix profeta li Dios. Lix Hulda, aßan rixakil laj Salum li ralal laj Ticva: Ut laj Ticva, aßan li ralal laj Harhas li naxococ re li rakßeb laj tij saß li templo. Li rochoch eb aßan cuan Jerusalén saß li acß naßajej. Ut queßxserakßi re li profeta chixjunil li quicßulman.

²²Så gikk Hilkias og de andre som kongen sendte avsted, til profetinnen Hulda, hustru til klædeskammer-vokteren Sallum, sønn av Tokhat, Kasras sønn; hun bodde i Jerusalem i den annen bydel; og de talte med henne således som det var dem pålagt.

²³Lix Hulda quixye reheb: —Joßcaßin xye li Kâcuaß Dios. Têye re li cuînk li xtaklan chak êre nak li Kâcuaß xye chi joßcaßin,

²³Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mann som har sendt eder til mig:

²⁴Tintakla raylal saß xbên li naßajej aßin ut saß xbêneb ajcuiß li cristian li cuanqueb arin. Tinqßueheb chixtojbal lix mâqueb. Tintakla saß xbêneb chixjunil li raylal li tzßîbanbil saß li hu li qui-ileß xsaß chiru lix reyeb laj Judá.

²⁴Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere - alle de forbannelser som er skrevet i den bok de har lest for Judas konge,

²⁵Eb aßan quineßxtzßektâna nak queßxcßat xmayejeb chiru li jalanil dios. Queßxchikß injoskßil riqßuin li incßaß us queßxbânu. Incßaß tincanabeb chi joßcan. Toj tincuisi injoskßil saß xbêneb li tenamit aßin.

²⁵fordi de har forlatt mig og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede skal utøses over dette sted, og den skal ikke utslukkes.

²⁶Joßcaßin têye re lix reyeb laj Judá li xtaklan chak êre chi âtinac riqßuin li Kâcuaß: Aßan aßin xye li Kâcuaß lix Dioseb laj Israel: Xban nak xacuabi li cßaßru tzßîbanbil saß li hu,

²⁶Og til Judas konge, som sendte eder for å spørre Herren, til ham skal I si således: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord som du har hørt:

²⁷xyotßeß âchßôl ut xacubsi âcuib chiru li Kâcuaß. Xapej lâ cuakß ut xatyâbac nak xacuabi li raylal li tixcßul li tenamit aßin ut eb li cristian li cuanqueb arin. Xban nak xabânu chi joßcan, lâin li Kâcuaß xcuabi li cßaßru xaye.

²⁷Fordi ditt hjerte blev bløtt, og du ydmyket dig for Guds åsyn da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere - fordi du ydmyket dig for mitt åsyn og sønderrev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren.

²⁸Incßaß tintakla li raylal aßin saß xbêneb laj Jerusalén nak toj cuânkat lâat. Tatcâmk ut tatmukekß saß xyâlal saß li naßajej li xeßmukeß cuiß lâ xeßtônil yucuaß,” chan li Dios re li rey. Ut eb li cuînk queßsukßi cuißchic riqßuin li rey Josías ut queßxye re chixjunil li quixye li Kâcuaß.

²⁸Så vil jeg da samle dig til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine øine skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted og dets innbyggere. Med dette svar kom de tilbake til kongen.

²⁹Ut li rey Josías quixtakla xchßutubanquil chixjunileb li cuînk li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj Judá ut saß xyânkeb laj Jerusalén.

²⁹Da sendte kongen bud og lot kalle sammen alle Judas og Jerusalems eldste.

³⁰Li rey cô saß lix templo li Kâcuaß rochbeneb laj Judá joßqueb ajcuiß li cuanqueb Jerusalén. Queßcôeb ajcuiß eb laj tij ut eb laj levita, rochbeneb chixjunileb li tenamit, joß nînk joß cocß. Ut li rey quiril chiruheb chixjunil li tzßîbanbil saß li hu li tzßîbanbil cuiß li contrato li queßxtau saß li templo.

³⁰Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og Jerusalems innbyggere fulgte ham, prestene og levittene og alt folket, både store og små; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.

³¹Li rey xakxo saß lix naßaj ut quixbânu li juramento chiru li Dios. Quixye nak tixpâb li râtin. Quixye nak chi anchal xchßôl tixbânu chixjunil li naxye saß li chakßrab ut saß li contrato li tzßîbanbil saß li hu.

³¹Og kongen stod på sin plass og gjorde den pakt for Herrens åsyn at han vilde følge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at han vilde gjøre efter paktens ord, som var skrevet i denne bok.

³²Ut li rey quixye reheb li ralal xcßajol laj Benjamín ut reheb chixjunileb li cuanqueb Jerusalén nak teßxbânu li cßaßru naxye saß li contrato. Ut eb aßan queßxye nak teßxbânu li cßaßru tzßîbanbil saß li contrato li quixbânu li Dios riqßuineb lix xeßtônil yucuaß.Ut li rey Josías quixtakla xsachbal chixjunileb li jalanil dios li cuanqueb saß chixjunileb lix naßajeb laj Israel. Quixye reheb nak tento teßcßanjelak chiru li Dios chixjunileb laj Israel. Ut incßaß queßxcanab xlokßoninquil li Kâcuaß li queßxlokßoni lix xeßtônil yucuaß joß najtil yoßyo laj Josías.

³²Og han lot alle som fantes i Jerusalem og Benjamin, trede inn i pakten; og Jerusalems innbyggere gjorde efter den pakt de hadde inngått med Gud, sine fedres Gud.

³³Ut li rey Josías quixtakla xsachbal chixjunileb li jalanil dios li cuanqueb saß chixjunileb lix naßajeb laj Israel. Quixye reheb nak tento teßcßanjelak chiru li Dios chixjunileb laj Israel. Ut incßaß queßxcanab xlokßoninquil li Kâcuaß li queßxlokßoni lix xeßtônil yucuaß joß najtil yoßyo laj Josías.

³³Og Josias tok bort alle vederstyggeligheter fra alle de land som hørte Israels barn til, og han holdt alle som fantes i Israel, til å tjene Herren sin Gud. Så lenge han levde, vek de ikke av fra Herren, sine fedres Gud.