1Li rey Josías quixninkßei li Pascua aran Jerusalén. Ut queßxcamsi li carner re xninkßeinquil li Pascua saß li câlaju xbe li xbên po.
1Så holdt Josias påske for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet på den fjortende dag i den første måned.
2Quixxakabeb laj tij chixbânunquil lix cßanjeleb ut quixqßue xcacuilal xchßôleb chi cßanjelac saß lix templo li Kâcuaß.
2Han satte prestene til det de skulde vareta, og styrket dem til tjenesten i Herrens hus.
3Quiâtinac riqßuineb laj levita li ac nequeßxqßue xchßôl chi cßanjelac chiru li Dios ut chixchßolobanquil xyâlal chiruheb li tenamit. Quixye reheb: —Qßuehomak lix Lokßlaj Câx li Kâcuaß saß li templo li quixyîb laj Salomón li ralal laj David. Incßaß chic têpako saß xbên êtel. Chexcßanjelak chiru li Kâcuaß lê Dios ut chiruheb ajcuiß lix tenamit.
3Og han sa til levittene, som lærte hele Israel, og som var helliget til Herren: Sett den hellige ark i det hus som Israels konge Salomo, Davids sønn, har bygget! I har ikke mere noget å bære på skuldrene; tjen nu Herren eders Gud og hans folk Israel!
4Cßûbumak ru saß li junjûnk cabal chanru nak texcßanjelak chi chßûtal joß tzßîbanbil retalil xban laj David lix reyeb laj Israel ut xban ajcuiß laj Salomón li ralal.
4Gjør eder rede efter eders familier, i eders skifter, således som det er foreskrevet av Israels konge David og av hans sønn Salomo,
5Tex-oc saß lê cßanjel saß li templo aß yal cßaßru lê cßanjel chi jûnkal. Cuânkeb aj levita teßtenkßânk re li jûnk chßûtal chi aj Israel.
5og still eder op i helligdommen efter eders brødres, det menige folks familie-avdelinger, således at det på hver av dem kommer en avdeling av en levitt-familie!
6Santobresihomak êrib. Têcamsiheb li carner re li nînkße Pascua ut cauresihomakeb reheb lê rech tenamitil. Ut bânuhomak joß quixye li Dios re laj Moisés, chan laj Josías.
6Slakt så påskelammet og hellige eder og lag det til for eders brødre, så I gjør efter Herrens ord ved Moses!
7Laj Josías quixsi reheb li tenamit lajêb xcaßcßâl mil chi carner ut chibât re teßxninkßei li Pascua. Ut quixsi ajcuiß reheb oxib mil chi bôyx. Chixjunil li quixsi reheb, aßan re li rey Josías.
7Josias gav det menige folk tretti tusen stykker småfe, lam og kje, alt sammen til påskeoffer for alle som var der, og likeledes tre tusen stykker storfe; dette gav kongen av sin egen eiendom.
8Eb li nequeßtenkßan re li rey queßxqßue ajcuiß li xul chi sa saß xchßôl re nak li tenamit ut eb laj tij, joß eb ajcuiß laj levita teßxninkßei li Pascua. Laj Hilcías, laj Zacarías, ut laj Jehiel, li nequeßtaklan saß li templo, queßxqßue cuib mil riqßuin cuakib ciento li carner ut oxib ciento li bôyx reheb laj tij re teßxninkßei li Pascua.
8Og hans høvdinger gav frivillige gaver til folket, til prestene og levittene; Hilkias og Sakarja og Jehiel, forstanderne for Guds hus, gav prestene to tusen og seks hundre stykker småfe til påskeoffer og tre hundre stykker storfe.
9Ut laj Conanías, ut laj Semaías, ut laj Natanael li rîtzßineb, ut laj Hasabías, laj Jeiel, ut laj Jozabad, li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj levita, queßxqßue reheb laj levita ôb mil li carner ut ôb ciento li bôyx re teßxninkßei li Pascua.
9Og Konanja og hans brødre Semaja og Netanel, og Hasabja og Je'iel og Josabad, de øverste blandt levittene, gav levittene fem tusen stykker småfe til påskeoffer og fem hundre stykker storfe.
10Nak ac xeßxcßûb chixjunil li cßaßak re ru re li ninkße Pascua, eb laj tij ut eb laj levita queßxakli saß lix naßajeb ut queßoc chixbânunquil lix cßanjeleb li ac yebil xban li rey nak teßxbânu.
10Således kom tjenesten i sin rette skikk, og prestene stod på sin plass og likeså levittene efter sine skifter, således som kongen hadde befalt.
11Ut queßcamsîc eb li carner re li ninkße Pascua. Eb laj levita queßxnumsi li quicß reheb laj tij ut eb aßan queßxrachrachi li quicß. Ut eb laj levita li jun chßol chic yôqueb chirisinquil li rixeb li carner li queßcamsîc.
11De* slaktet påskelammene, og prestene sprengte blodet, som de rakte dem, og levittene flådde dem. / {* levittene; 2KR 30, 16.}
12Chirix aßan queßxjeqßui li tib reheb li junjûnk cabal re nak teßxcßat chokß xmayej joß tzßîbanbil saß li chakßrab li quiqßueheß re laj Moisés. Ut joßcan ajcuiß queßxbânu riqßuineb li bôyx.
12Så skilte de fra brennofferet* og gav det til det menige folk efter deres familie-avdelinger, så de kunde ofre det til Herren, som foreskrevet er i Mose bok. På samme måte gjorde de også med storfeet. / {* de stykker som skulde ofres som brennoffer.}
13Queßxpom li tib re li ninkße. Ut li tib li ac kßaxtesinbil chiru li Kâcuaß queßxchik saß eb li nînki ucßal ut queßxjeqßui reheb li tenamit saß junpât.
13Påskelammet stekte de over ilden, som foreskrevet var, og offerkjøttet* kokte de i gryter, kjeler og panner og skyndte sig å bære det ut til hele det menige folk. / {* 2KR 35, 7-9.}
14Chirix chic aßan eb laj levita queßxyîb li tib reheb aßan ut reheb ajcuiß laj tij, li ralal xcßajol laj Aarón, xban nak eb laj tij latzßeb ru chixcßatbal li mayej xul ut lix xêbul li xul toj retal qui-oc li kßojyîn. Joßcan nak eb laj levita queßyîban re lix tzacaêmkeb.
14Så laget de det til for sig selv og for prestene; for prestene, Arons sønner, holdt helt til om natten på med å ofre fettstykkene av brennofferet; derfor laget levittene det til for sig selv og for prestene, Arons sønner.
15Eb laj levita li nequeßbichan, xcomoneb li ralal laj Asaf, cuanqueb saß xnaßajeb joß queßxye li rey David, laj Asaf, ut laj Hemán, joß ajcuiß li profeta Jedutún li quicßanjelac chiru li rey. Eb li queßcßacßalen saß eb li oquebâl incßaß tento nak queßel saß lix cßanjeleb xban nak eb laj levita jun chßol chic queßxyîb lix tzacaêmkeb.
15Sangerne, Asafs sønner, stod på sin plass, således som David og Asaf og Heman og kongens seer Jedutun hadde foreskrevet, og dørvokterne ved hver sin port; de hadde ikke nødig å gå fra sin tjeneste, for deres brødre, de andre levitter, laget til for dem.
16Joßcan nak queßxcauresi chixjunil re xninkßeinquil li Pascua ut re xmayejanquil li cßatbil mayej saß lix artal li Kâcuaß joß quixye li rey Josías.
16Således kom hele Herrens tjeneste den dag i sin rette skikk, og de holdt påske og ofret brennoffere på Herrens alter, således som kong Josias hadde befalt.
17Eb laj Israel li cuanqueb Jerusalén queßxninkßei li Pascua saß eb li cutan aßan ut queßxbânu ajcuiß li ninkße nak nequeßxcuaß li caxlan cua mâcßaß xchßamal chiru cuukub cutan.
17De av Israels barn som var til stede, holdt dengang påske og de usyrede brøds høitid i syv dager.
18Mâ jun sut qui-uxman li ninkße Pascua chi joßcaßin joß najtil quicuan li profeta Samuel. Ut mâ jun rey quixbânu li ninkße joß quixbânu li rey Josías rochbeneb laj tij, laj levita, chixjunileb laj Judá ut eb laj Israel li cuanqueb aran Jerusalén.
18En påske som denne var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager, heller ikke hadde nogen av Israels konger holdt en påske som den Josias og prestene og levittene og hele Juda og de av Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere nu holdt.
19Queßxninkßei li Pascua aßin nak yô cuakxaklaju chihab roquic chokß rey laj Josías.
19Det var først i det attende år av Josias' regjering at en sådan påske blev holdt.
20Chirix chic chixjunil aßin nak ac yîbanbil chi us li templo xban laj Josías, laj Necao lix reyeb laj Egipto cô chi pletic saß li tenamit Carquemis li cuan chire li nimaß Eufrates. Ut li rey Josías cô chi pletic riqßuin.
20En tid efterat alt dette hadde gått for sig, og da Josias hadde fått huset i stand, drog kongen i Egypten Neko op for å stride ved Karkemis ved Frat; og Josias drog ut mot ham.
21Laj Necao quixtaklaheb lix takl riqßuin laj Josías chixyebal re chi joßcaßin: —At xreyeb laj Judá, nintzßâma châcuu nak mâchßic âcuib cuiqßuin xban nak mâcuaß âcuiqßuin xinchal chi pletic. Xinchal ban chi pletic riqßuineb li xicß nequeßiloc cue. Li Dios quixye cue nak tinsêba cuib ut aßan yô chi tenkßânc cue. Joßcan nak mâram li be chicuu mâre anchal li Dios tixtakla raylal saß âbên, chan.
21Da sendte Neko bud til ham og lot si: Hvad har jeg med dig å gjøre, Judas konge? Det er ikke mot dig jeg kommer idag, men mot det kongehus som jeg stadig ligger i krig med*, og Gud har sagt at jeg skulde være snar. La være å stride mot Gud! Han er med mig. Ta dig i vare så han ikke ødelegger dig! / {* d.e. mot Assyrias konge, 2KG 23, 29.}
22Abanan laj Josías incßaß quiraj rabinquil li cßaßru quixye laj Necao ut incßaß quixqßue retal nak li Dios yô chi tenkßânc re. Joßcan nak quixqßue li rakß re pletic ut cô chi pletic riqßuin laj Necao saß li ru takßa re Meguido.
22Men Josias vendte ikke om fra ham; han forklædde sig og vilde stride med ham og hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men drog ut for å stride med ham i Megiddo-dalen.
23Eb lix soldado laj Necao queßxcut chi tzimaj li rey Josías. Ut li rey Josías quixye reheb lix soldado: —Chinêrisi saß li plêt xban nak câmc cue, chan.
23Men bueskytterne rammet kong Josias; da sa kongen til sine tjenere: Før mig bort! Jeg er hårdt såret.
24Ut queßrisi laj Josías saß lix carruaje. Queßxqßue saß jun chic carruaje ut queßxcßam cuißchic Jerusalén ut aran quicam. Quimukeß saß li naßajej li queßmukeß cuiß lix xeßtônil yucuaß. Ut chixjunileb laj Judá ut eb laj Jerusalén queßyâbac xban xcamic li rey Josías.
24Hans tjenere bar ham da bort fra vognen og kjørte ham på en annen av hans vogner til Jerusalem; der døde han og blev begravet i sine fedres graver; og hele Juda og Jerusalem sørget over Josias.
25Laj Jeremías quixtzßîba jun li bich re rahil chßôlej saß xcßabaß li rey Josías. Toj chalen anakcuan chixjunileb li cuînk ut li ixk nequeßxbicha li bich aßin re xjulticanquil lix camic li rey Josías. Anakcuan cßaynakeb chixbânunquil aßan saß li tenamit Israel. Li bich aßan tzßîbanbil saß li hu li queßtzßîbâc cuiß li bich re rahil chßôlej.
25Og Jeremias kvad en klagesang over Josias, og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josias, og det har de gjort like til denne dag; det blev til en fast skikk i Israel å synge disse sanger, og de finnes opskrevet blandt klagesangene.
26Chixjunil li us li quixbânu laj Josías nak cuan chokß rey tzßîbanbil retalil. Tzßîbanbil ajcuiß retalil chanru nak quixbânu li cßaßru naxye lix chakßrab li Kâcuaß Dios.Chixjunil li cßaßru quixbânu, chalen saß xticlajic toj saß rosoßjic, tzßîbanbil retalil saß li hu li tzßîbanbil cuiß retalil li quilajeßxbânu lix reyeb laj Judá ut lix reyeb laj Israel.
26Hvad som ellers er å fortelle om Josias og om de fromme gjerninger han gjorde i lydighet mot det som skrevet er i Herrens lov,
27Chixjunil li cßaßru quixbânu, chalen saß xticlajic toj saß rosoßjic, tzßîbanbil retalil saß li hu li tzßîbanbil cuiß retalil li quilajeßxbânu lix reyeb laj Judá ut lix reyeb laj Israel.
27hvad som er å fortelle om ham, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger.