¹Nak quirakeß chi tijoc laj Salomón, quicube chak li xam saß choxa ut quixcßat li xul li queßxmayeja ut li templo quinujac riqßuin lix lokßal li nimajcual Dios.

¹Da Salomo hadde endt sin bønn, falt det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne, og Herrens herlighet fylte huset.

²Ut eb laj tij incßaß queßru chi oc saß lix templo li Kâcuaß xban nak quinujac riqßuin lix lokßal.

²Og prestene kunde ikke gå inn i Herrens hus; for Herrens herlighet fylte Herrens hus.

³Nak eb laj Israel queßril nak quicube chak saß choxa li xam ut lix lokßal li Dios quinujac saß li templo chixjunileb queßxcuikßib ribeb ut queßxxulub lix jolom saß chßochß ut queßxnima ru li Kâcuaß ut queßxqßue xlokßal. Queßxye: —Kßaxal châbil li Kâcuaß ut kßaxal nim li ruxtân saß kabên junelic, chanqueb.

³Alle Israels barn så hvorledes ilden falt ned, og Herrens herlighet kom over huset; da kastet de sig ned på gulvet med ansiktet mot jorden og tilbad og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig.

⁴Ut chirix aßan li rey joß eb ajcuiß chixjunileb li tenamit Israel queßmayejac chiru li Kâcuaß.

⁴Og kongen og alt folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn.

⁵Ut li rey Salomón quixmayeja cuib xcaßcßâl mil li bôyx ut jun ciento mil riqßuin junmay mil li carner. Joßcaßin nak queßxkßaxtesi li templo chiru li Dios li rey ut eb li tenamit Israel.

⁵To og tyve tusen stykker storfe og hundre og tyve tusen stykker småfe var det slaktoffer som kong Salomo bar frem. Således var det kongen og alt folket innvidde Guds hus.

⁶Eb laj tij ac saß xnaßaj cuanqueb. Joßcaneb ajcuiß laj levita riqßuin lix cuajb li quixqßue laj David, li kßaxtesinbil re xlokßoninquil li Dios. Yôqueb chixchßeßbal lix cuajbeb nak yôqueb chixbichanquil li bich li naxye: —Kßaxal nim li ruxtân li Kâcuaß saß kabên junelic.— Queßxbânu joß quicßuteß chiruheb xban laj David. Ut eb laj tij yôqueb chixyâbasinquil li trompeta chi ubej ut xakxôqueb chixjunileb laj Israel.

⁶Og prestene stod på sine poster, og levittene stod med Herrens musikkinstrumenter, som kong David hadde latt gjøre til å prise Herren med, fordi hans miskunnhet varer evindelig; for David lot dem* utføre lovsangen. Men prestene stilte sig midt imot dem og blåste i trompeter, mens hele Israel stod. / {* levittene.}

⁷Li rey Salomón quixkßaxtesi ajcuiß chiru li Dios li nebâl li cuan chiru li templo. Aran quixcßat chak li mayej ut lix xêbul li xul li queßxcßat chokß xmayejeb re xcßambaleb rib saß usilal riqßuin li Dios. Incßaß quixcßat saß li artal li quixyîb riqßuin bronce laj Salomón xban nak kßaxal nabaleb li cßatbil mayej, lix xêbul ut li jun chßôl chic li mayej.

⁷Og Salomo helliget den midterste del av forgården som var foran Herrens hus; for der ofret han brennofferne og fettstykkene av takkofferne, fordi kobberalteret som Salomo hadde gjort, ikke kunde rumme brennofferet og matofferet og fettstykkene.

⁸Saß eb li cutan aßan laj Salomón quixbânu jun li ninkße chiru cuukub cutan rochbeneb chixjunileb laj Israel. Kßaxal nabaleb li chßutchßûqueb aran. Eb aßan queßchal chak saß eb li naßajej Hamat ut toj cuan cuiß li nimaß re Egipto.

⁸I syv dager feiret Salomo dengang festen*, og hele Israel med ham, en stor mengde folk som var kommet sammen like fra Hamatveien og til Egyptens bekk. / {* 1KG 8, 2.}

⁹Saß li xcuakxak li cutan queßxbânu jun li ninkße riqßuineb chixjunileb li tenamit xban nak chiru li cuukub cutan aßan xeßxkßaxtesi li artal saß rukß li Dios. Chiru cuukub cutan chic queßxbânu li nimla ninkße.

⁹Og på den åttende dag holdt de en festforsamling; for alterets innvielse feiret de i syv dager og festen i syv dager.

¹⁰Saß li oxib xcaßcßâl xbe li xcuuk li po, li rey Salomón quixchakßrabiheb li tenamit re teßxic saß rochocheb chi saheb saß xchßôl ut chi cßojcßôqueb xchßôl xban chixjunil li usilal li quixbânu li Dios reheb laj David ut laj Salomón, joß eb ajcuiß li tenamit Israel.

¹⁰På den tre og tyvende dag i den syvende måned lot han folket fare hjem igjen, glade og vel til mote over det gode Herren hadde gjort mot David og Salomo og mot sitt folk Israel.

¹¹Li rey Salomón quixchoy xyîbanquil lix templo li Dios ut quixyîb ajcuiß li rochoch li tâcuânk cuiß. Quixbânu li joß qßuial li quixcßoxla xbânunquil ut us qui-el chiru.

¹¹Salomo var nu ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus; og alt det han hadde hatt i sinne å gjøre i Herrens hus og i sitt eget hus, hadde han lykkelig utført.

¹²Ut saß jun li kßojyîn li Dios quixcßutbesi rib chiru laj Salomón ut quixye re: —Lâin xcuabi lâ tij. Lâin xinsicß ru li naßajej aßin chokß xnaßaj lin templo re teßmayejak cuiß.

¹²Da åpenbarte Herren sig for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og utvalgt dette sted til et offersted for mig.

¹³Cui eb lin tenamit nequeßmâcob, lâin tinbânu nak incßaß tixqßue li hab saß ruchichßochß. Malaj ut tintakla laj sâcß saß ruchichßochß re teßxsach ru chixjunil li pim. Malaj ut tinqßue junak li caki yajel saß xbêneb lin tenamit.

¹³Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg byder gresshopper å fortære landet, og når jeg sender pest iblandt mitt folk,

¹⁴Cui teßxcubsi ribeb ut teßxjal xcßaßux teßyotßekß xchßôl ut teßxjal xcßaßux lin tenamit, li nequeßxcßabaßin incßabaß, ut cui teßxtzßâma xcuybal chicuu ut teßxcanab xbânunquil li mâusilal, lâin tincuabi lix tijeb toj saß choxa ut tincuy lix mâqueb ut tincuosobtesi cuißchic lix chßochßeb.

¹⁴og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker sig og beder og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og forlate deres synd og læge deres land.

¹⁵Chalen anakcuan lâin tincuileb lin tenamit ut tincuabi lix tijeb nak teßtijok saß li naßajej aßin.

¹⁵Nu skal mine øine være oplatt og mine ører merke på den bønn som bedes på dette sted.

¹⁶Lâin xinsicß ru ut xinsantobresi li templo aßin re nak lâin tincuânk arin chi junelic. Lâin tin-ilok re ut junelic cuânk saß inchßôl.

¹⁶Og nu har jeg utvalgt og helliget dette hus, forat mitt navn skal bo der til evig tid, og mine øine og mitt hjerte skal være der alle dager.

¹⁷At Salomón, cui lâat tatcuânk saß tîquilal chicuu joß nak quicuan laj David lâ yucuaß, ut cui tâbânu chixjunil li cßaßru tinye âcue, ut tâbânu lâ taklanquil ut li cßaßru naxye lin chakßrab,

¹⁷Hvis du nu vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, så du gjør alt det jeg har befalt dig, og holder mine bud og mine lover,

¹⁸lâin tinxakab saß xnaßaj lâ cuanquil joß quinyechißi re laj David lâ yucuaß nak quinye re nak junelic cuânk junak reheb li ralal xcßajol tâoc chokß xreyeb lin tenamit Israel.

¹⁸så vil jeg trygge din kongetrone efter den pakt jeg gjorde med din far David da jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt til å råde over Israel.

¹⁹Abanan cui lâex têjal lê naßleb ut têcanab xbânunquil lê taklanquil li yôquin chixqßuebal êre, ut cui têcanab xbânunquil li cßaßru naxye saß lin chakßrab li xinqßue êre, ut cui lâex tex-oc chixlokßoninquil jalanil dios ut texcßanjelak chiruheb,

¹⁹Men hvis I vender eder bort og forlater de lover og bud som jeg har forelagt eder, og gir eder til å tjene andre guder og tilbede dem,

²⁰lâin texcuisi saß li chßochß li xinqßue êre. Ut tintzßektâna li templo aßin li xinsantobresi chokß re inlokßoninquil ut tinqßue chi hobecß ut chi seßêc xbaneb chixjunileb li tenamit.

²⁰så vil jeg rykke dem op av mitt land, som jeg har gitt dem, og dette hus som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn og gjøre det til et ordsprog og til en spott blandt alle folk.

²¹Li templo aßin, li cßajoß xchakßal ru anakcuan, chixjunileb li ani teßnumekß teßril ut teßxucuak xban ut teßxye, “¿Cßaßut nak xbânu li Kâcuaß chi joßcaßin re li tenamit aßin ut re li templo aßin?”Cuanqueb li teßxye, “Xeßxcßul chi joßcan xban nak queßxtzßektâna li Dios li queßxlokßoni chak lix xeßtônil yucuaßeb. Li Dios, aßan li qui-isin chak reheb saß li tenamit Egipto. Eb aßan queßxlokßoni li jalanil dios ut queßcßanjelac chiruheb. Joßcan nak li Dios xqßue li raylal aßin saß xbêneb,” chaßkeb.—

²¹Og hver den som går forbi dette hus, som har vært så ophøiet, skal forferdes, og når nogen da spør: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land og dette hus?

²²Cuanqueb li teßxye, “Xeßxcßul chi joßcan xban nak queßxtzßektâna li Dios li queßxlokßoni chak lix xeßtônil yucuaßeb. Li Dios, aßan li qui-isin chak reheb saß li tenamit Egipto. Eb aßan queßxlokßoni li jalanil dios ut queßcßanjelac chiruheb. Joßcan nak li Dios xqßue li raylal aßin saß xbêneb,” chaßkeb.—

²²da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av Egyptens land, og holdt sig til andre guder og tilbad dem og dyrket dem; derfor har han ført all denne ulykke over dem.