¹Li rey Josías quixtakla xbokbaleb riqßuin chixjunileb li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj Judá ut saß xyânkeb laj Jerusalén.

¹Da sendte kongen bud efter alle Judas og Jerusalems eldste, og de samledes hos ham.

²Cô saß lix templo li Dios rochbeneb li cuînk aj Judá ut rochbeneb li cuînk li cuanqueb Jerusalén. Queßcôeb rochben eb laj tij ut eb li profeta. Queßcôeb ajcuiß chixjunileb li tenamit, joß nînk, joß cocß. Ut li rey quiril chiruheb chixjunil li tzßîbanbil saß li hu re li contrato, li hu li queßxtau saß lix templo li Kâcuaß.

²Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham - prestene og profetene og alt folket, både store og små; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.

³Quixakli li rey chixcßatk li rokechal li templo ut quixbânu jun li contrato riqßuin li Kâcuaß. Quixye re li Kâcuaß nak tixbânu lix chakßrab ut chi anchal xchßôl tixbânu li naxtakla li Kâcuaß. Quixye nak chi anchal xchßôl tixqßue xcuanquil li contrato li tzßîbanbil saß li hu. Ut chixjunileb li tenamit queßxye nak teßxbânu li cßaßru tzßîbanbil saß li contrato.

³Og kongen stod på forhøiningen og gjorde den pakt for Herrens åsyn at de skulde følge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at de skulde holde denne pakts ord, de som var skrevet i denne bok. Og alt folket trådte inn i pakten.

⁴Li rey Josías quixtakla laj Hilcías li xbênil aj tij, joßqueb ajcuiß li xcaßbil aj tij ut eb li nequeßcßacßalen re li templo. Quixye reheb nak teßrisi saß lix templo li Kâcuaß chixjunil li quicßanjelac re xlokßoninquil laj Baal ut lix Asera. Teßrisi ajcuiß chixjunil li quicßanjelac re xlokßoninquil li sakße, li po ut eb li chahim. Ut li rey Josías quixcßat chixjunil chire li tenamit Jerusalén saß li cßalebâl Cedrón ut quixtakla lix chahil aran Bet-el.

⁴Så bød kongen ypperstepresten Hilkias og prestene av annen rang og vokterne ved dørtreskelen å føre ut av Herrens tempel alle de redskaper som var gjort til Ba'al og Astarte og til hele himmelens hær; og han brente dem op utenfor Jerusalem på Kidron-markene og lot støvet av dem føre til Betel*. / {* 1KG 12, 29.}

⁵Quirisiheb laj tij li queßcßanjelac chiruheb li jalanil dios, li queßxakabâc xbaneb li rey junxil chixcßatbal li incienso saß eb li naßajej li najt xteram li cuanqueb Judá ut Jerusalén. Ut quirisiheb ajcuiß li queßcßatoc incienso re xlokßoninquileb laj Baal, li sakße ut li po joß eb ajcuiß li chahim.

⁵Han avsatte de prester som Judas konger hadde innsatt, og som brente røkelse på haugene i Judas byer og rundt omkring Jerusalem, og dem som brente røkelse for Ba'al, for solen og månen og dyrekretsens stjernebilleder og hele himmelens hær.

⁶Quixtakla ajcuiß risinquil saß lix templo li Kâcuaß lix jalam ûch lix Asera. Queßrisi Jerusalén ut queßxcßam toj saß li ru takßa re Cedrón ut aran queßxcßat. Ut lix chahil queßxcut saß xbêneb lix muklebâl li tenamit.

⁶Han tok Astarte-billedet ut av Herrens hus og lot det føre utenfor Jerusalem til Kidron-dalen og brenne op i Kidron-dalen og knuse til støv; og han kastet støvet av det på de ringe folks graver.

⁷Ut quixtakla ajcuiß xjucßbal saß li templo lix naßajeb li nequeßxcßayi ribeb re xlokßoninquil lix dioseb. Aßan lix naßajeb li nequeßquemoc re li tßicr li nacßanjelac re xlokßoninquil li yîbanbil dios xAsera.

⁷Han rev ned tempel-bolernes* huser, som lå like ved Herrens hus, hvor kvinnene vevde småtelt for Astarte. / {* 1KG 14, 24.}

⁸Quixtakla xcßambal Jerusalén chixjunileb laj tij li cuanqueb Judá ut quixtakla xpoßbaleb chixjunileb li naßajej najt xteram li queßxcßat cuiß li incienso eb laj tij. Naticla saß li naßajej Geba ut nacuulac toj saß li naßajej Beerseba. Quixtakla xjucßbal eb li artal li cuanqueb saß li oquebâl re laj Josué, li quitaklan saß li tenamit. Eb li artal aßan queßcuan saß xtzße li oquebâl re li tenamit.

⁸Han lot alle prestene komme fra Judas byer og gjorde de hauger urene hvor prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Be'erseba, og han brøt ned haugene ved portene, både den som lå ved inngangen til byhøvedsmannen Josvas port, og den som lå til venstre ved byporten.

⁹Eb laj tij aßan incßaß queßru chi cßanjelac saß li templo, abanan queßxcuaß li caxlan cua li mâcßaß xchßamal rochbeneb laj tij li queßcßanjelac saß li templo.

⁹Dog fikk haugenes prester ikke ofre på Herrens alter i Jerusalem, men de åt usyret brød blandt sine brødre.

¹⁰Li rey Josías quixtakla xpoßbal li naßajej Tofet li cuan saß li ru takßa saß lix chßochß laj Ben-hinom. Quixpoß li naßajej aßan re nak mâ ani chic tixcßat li ralal malaj ut lix rabin chokß xmayej chiru li yîbanbil dios Moloc.

¹⁰Han gjorde også Tofet* i Hinnoms barns dal urent, så ikke nogen skulde la sin sønn eller datter gå gjennem ilden for Molok. / {* det sted hvor Molok blev dyrket.}

¹¹Ut quixtakla ajcuiß risinquileb li cacuây li queßxkßaxtesiheb lix reyeb laj Judá re xlokßoninquil li sakße. Eb li cacuây aßin queßcuan saß li nebâl re li templo nachß riqßuin li oquebâl ut nachß ajcuiß riqßuin lix naßaj laj Natán-melec li eunuco li nim xcuanquil. Ut quixcßateb ajcuiß li carruaje li queßcßanjelac re xlokßoninquil li sakße.

¹¹Han hadde bort de hester som Judas konger hadde innvidd til solen, tett ved inngangen til Herrens hus, ved hoffmannen Netan-Meleks kammer i Parvarim*; og solens vogner brente han op med ild. / {* rimeligvis en samling av hus i nærheten av templet.}

¹²Ut quixjucß ajcuiß eb li artal li queßcuan saß xbên cab nachß riqßuin li naßajej li quicuan cuiß laj Acaz, li queßyîbâc xbaneb lix reyeb laj Judá. Ut quixtakla ajcuiß xjucßbal li cuib chi artal li queßyîbâc xban laj Manasés li queßcuan saß li cuib chi nebâl re lix templo li Kâcuaß. Queßrisi aran ut queßxjor ut li xcßaj quicuteß saß li nimaß Cedrón.

¹²Alterne på taket over Akas' sal, som Judas konger hadde gjort, og de alter som Manasse hadde gjort i begge forgårdene til Herrens hus, rev kongen ned; og han smuldret dem og hadde dem bort derfra og kastet støvet av dem i Kidrons bekk.

¹³Ut quixtakla ajcuiß xpoßbal eb li artal li quixyîb laj Salomón lix reyeb laj Israel. Eb li artal aßan queßcuan saß li este re Jerusalén ut saß li sur re li tzûl Olivos. Eb li artal aßan queßyîbâc re xlokßoninquileb li jalanil dios li kßaxal yibeb ru. Aßaneb lix Astoret lix dioseb laj Sidón, laj Quemos lix dioseb laj Moab ut laj Milcom lix dioseb li ralal xcßajol laj Amón.

¹³De offerhauger som lå midt imot Jerusalem på høire side av Ødeleggelsens berg, og som Israels konge Salomo hadde bygget for Astarte, sidoniernes vederstyggelighet, og for Kamos, Moabs vederstyggelighet, og for Milkom, Ammons barns vederstyggelighet, dem gjorde kongen urene.

¹⁴Quixtakla ajcuiß xpoßbal li pec ut li cheß li quicßanjelac re xlokßoninquil lix Asera. Ut quixcut xbakeleb li camenak saß li naßajej li queßcuan cuiß.

¹⁴Han slo billedstøttene i stykker og hugg ned Astarte-billedene og fylte det sted hvor de hadde stått, med menneskeben.

¹⁵Quixtakla ajcuiß xpoßbal li artal li cuan Bet-el ut li naßajej li najt xteram li quixyîb laj Jeroboam li ralal laj Nabat. Laj Jeroboam, aßan li quicßamoc xbeheb laj Israel chi mâcobc. Queßxcßat li artal li najt xteram ut queßxcßat ajcuiß lix jalam ûch li yîbanbil dios xAsera.

¹⁵Også alteret i Betel, den offerhaug som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort, han som fikk Israel til å synde, også det alter og den offerhaug rev han ned; og han brente op haugen og knuste den til støv; likeså brente han op Astarte-billedet.

¹⁶Li rey Josías qui-iloc chi xjun sutam li naßajej aßan. Quiril li muklebâl cuan saß li tzûl. Quixtakla risinquileb lix bakel li camenak. Queßrisiheb chak lix bakeleb ut queßxcßat saß xbên li artal aßan re xmuxbal ru, joß quiyeheß reheb xban lix profeta li Dios li quiyehoc resil li cßaßru tâcßulmânk.

¹⁶Da Josias vendte sig om og så gravene som var der på fjellet, sendte han folk dit og lot benene ta ut av gravene og brenne op på alteret og gjorde det urent efter Herrens ord, det som den Guds mann hadde utropt, han som ropte ut at dette skulde skje.

¹⁷Ut li rey quixye: —¿Cßaßru chi muklebâlil li yôquin chirilbal? chan. Eb li cuînk queßxye re: —Saß li muklebâl aßan mukbil lix profeta li Dios li quichal chak Judá. Li cuînk aßan quixye resil chixjunil li cßaßru tixcßul li artal Bet-el. Ut aßan ajcuiß quiyehoc resil chixjunil li cßaßru yô chi cßulmânc anakcuan, chanqueb.

¹⁷Så sa han: Hvad er det for en stenstøtte jeg ser der borte? Byens menn svarte: Det er gravstedet til den Guds mann som kom fra Juda og ropte ut over alteret i Betel at det skulde skje som du nu har gjort.

¹⁸Ut li rey quixye reheb: —Mêchßeß li muklebâl aßan. Eb lix bakel li cuînk aßan incßaß teßchßeßekß, chan. Joßcan nak incßaß queßrisi xbakel li profeta aßan chi moco queßrisi xbakel li profeta li quichal Samaria.

¹⁸Da sa han: La ham hvile i fred, ingen må flytte hans ben! Så lot de hans ben være i fred og likeså benene av den profet som var kommet fra Samaria.

¹⁹Joß quixbânu aran Bet-el, joßcan ajcuiß quixbânu saß chixjunileb li tenamit li cuanqueb Samaria. Quixtakla xjucßbal chixjunileb li artal saß eb li naßajej najt xteram li queßxyîb lix reyeb laj Israel li queßchikßoc re xjoskßil li Dios.

¹⁹Også alle offerhaug-husene i Samarias byer som Israels konger hadde gjort for å vekke Herrens harme, fikk Josias bort og gjorde med dem aldeles som han hadde gjort i Betel.

²⁰Quixtakla xcamsinquileb laj tij li queßcßanjelac saß eb li naßajej li najt xteram. Ut queßxcßat xbakeleb li cristian saß xbêneb li artal. Chirix chic aßan quisukßi cuißchic Jerusalén.

²⁰Og alle offerhaug-prestene som var der, lot han drepe på alterne og brente menneskeben på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem.

²¹Li rey Josías quixye reheb li tenamit nak teßoc cuißchic chixninkßeinquil li reliqueb aran Egipto. Pascua nayeman re li ninkße aßan. Teßxninkßei re xlokßoninquil li Kâcuaß joß tzßîbanbil retalil saß li contrato.

²¹Og kongen bød alt folket: Hold påske for Herren eders Gud, således som skrevet er i denne paktens bok!

²²Mâ jun sut queßxbânu li ninkße aßin chi tzßakal re ru toj saß eb li cutan aßin chalen nak eb laj rakol âtin queßcßamoc be chiruheb, chi moco queßxbânu nak queßcuan li rey aran Israel ut Judá.

²²For en påske som denne var ikke blitt holdt fra den tid da dommerne dømte Israel, heller ikke i hele den tid det hadde vært konger i Israel og Juda.

²³Ac yô chic xcuakxaklaju chihab roquic chokß rey laj Josías nak queßxninkßei cuißchic li Pascua aran Jerusalén re xlokßoninquil li Kâcuaß Dios.

²³Det var først i kong Josias' attende år at en sådan påske blev holdt for Herren i Jerusalem.

²⁴Ut laj Josías quirisiheb ajcuiß laj tûl ut eb laj kße li cuanqueb Jerusalén ut saß chixjunil li naßajej Judá. Quirisiheb ajcuiß li yîbanbil dios saß eb li junjûnk chi cab, joß ajcuiß li jalam ûch ut chixjunil li cßaßak re ru li quicßanjelac re xlokßoninquil li jalanil dios. Quixbânu chi joßcan re nak tâtzßaklok ru xbânunquil chixjunil li chakßrab li tzßîbanbil saß li hu li quixtau laj Hilcías laj tij saß lix templo li Kâcuaß.

²⁴Også dødningemanerne og sannsigerne og husgudene og de motbydelige avguder og alle de vederstyggeligheter som hadde vært å se i Juda land og i Jerusalem, utryddet Josias for å holde lovens ord som var skrevet i den bok presten Hilkias hadde funnet i Herrens hus.

²⁵Mâ jun chic rey quicuan joß li rey Josías, chi moco junxil chi moco mokon. Mâ ani chic quixkßaxtesi rib chi tzßakal chiru li Dios joß quixbânu laj Josías. Chi anchal xchßôl, chi anchal râm, ut chi anchal xmetzßêu quicßanjelac chiru li Dios joß tzßîbanbil saß li chakßrab li quiqßueheß re laj Moisés.

²⁵Det hadde aldri før vært nogen konge som han, nogen som således hadde omvendt sig til Herren av alt sitt hjerte og av all sin sjel og av all sin styrke efter hele Mose lov, og efter ham opstod det ingen som han.

²⁶Abanan li Kâcuaß toj yô ajcuiß xjoskßil saß xbêneb laj Judá xban li mâusilal li quixbânu laj Manasés nak quixchikß xjoskßil li Dios.

²⁶Dog vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som var optendt mot Juda for alle de harmelige synder hvormed Manasse hadde vakt hans harme.

²⁷Joßcan nak li Kâcuaß quixye: —Lâin tinsach ruheb laj Judá joß nak xinsach ruheb laj Israel. Tintzßektâna li tenamit Jerusalén li sicßbil ru inban. Tintzßektâna li templo usta xinye nak aran tinlokßonîk chi junelic, chan li Dios.

²⁷Og Herren sa: Også Juda vil jeg støte bort fra mitt åsyn, likesom jeg støtte Israel bort, og jeg vil forkaste denne stad som jeg har utvalgt, Jerusalem, og det hus hvorom jeg sa: Mitt navn skal bo der.

²⁸Chixjunil li quixbânu li rey Josías tzßîbanbil retalil saß li hu Crónicas, li tzßîbanbil cuiß retalil li cßaßru quilajeßxbânu lix reyeb laj Judá.

²⁸Hvad som ellers er å fortelle om Josias og om alt det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike.

²⁹Nak laj Josías cuan chokß xreyeb laj Judá laj Necao lix reyeb laj Egipto cô saß li nimaß Eufrates chi pletic riqßuin lix reyeb laj Asiria. Li rey Josías cô chi pletic riqßuin laj Necao. Nak laj Necao quiril laj Josías, ticto quixcamsi aran Meguido.

²⁹I hans tid drog kongen i Egypten Farao Neko op mot kongen i Assyria til Frat-elven, og kong Josias drog imot ham; men Neko drepte ham ved Megiddo, så snart han fikk se ham.

³⁰Eb li nequeßcßanjelac chiru li rey Josías queßxxoc li camenak ut queßxqßue saß jun carruaje re teßxcßam Jerusalén ut aran queßxmuk. Ut eb li tenamit queßxxakab laj Joacaz li ralal chokß rey chokß rêkaj laj Josías lix yucuaß.

³⁰Hans tjenere kjørte ham død fra Megiddo og førte ham til Jerusalem og begravde ham i hans grav; og landets folk tok og salvet Joakas, Josias' sønn, og gjorde ham til konge i hans fars sted.

³¹Oxib xcaßcßâl chihab cuan re laj Joacaz nak qui-oc chokß rey. Oxib po quicuan saß xcuanquil aran Jerusalén. Lix naß, aßan lix Hamutal lix rabin laj Jeremías. Libna xtenamit.

³¹Joakas var tre og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem; hans mor hette Hamutal; hun var datter av Jirmeja og var fra Libna.

³²Laj Joacaz quixbânu li mâusilal chiru li Kâcuaß joß queßxbânu lix xeßtônil yucuaß li queßcuan chokß rey junxil.

³²Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som hans fedre hadde gjort.

³³Li rey Necao quixchap laj Joacaz ut quixqßue chi prêxil aran Ribla li cuan saß xcuênt Hamat. Quixbânu chi joßcan re nak laj Joacaz incßaß chic tâtaklânk aran Jerusalén. Ut laj Necao quixpuersiheb laj Judá chi xtojbal numenak cuuklaju xcâcßâl quintal li plata ut caßchßin chic mâ oxib arroba li oro.

³³Farao Neko la ham i lenker i Ribla i Hamat-landet, efterat han var blitt konge i Jerusalem, og påla landet i bøter hundre talenter sølv og én talent gull.

³⁴Ut li rey Necao quixxakab chokß xreyeb laj Judá laj Eliaquim chokß rêkaj laj Josías lix yucuaß. Quixjal xcßabaß laj Eliaquim. Aj Joacim chic quixqßue chokß xcßabaß. Laj Necao quixcßam toj Egipto laj Joacaz ut aran quicam.

³⁴Så gjorde Farao Neko Eljakim, Josias' sønn, til konge i hans far Josias' sted og forandret hans navn til Jojakim; men Joakas tok han med sig til Egypten, og der døde han.

³⁵Laj Joacim quixtoj re li rey Necao li plata ut li oro li quixpatzß. Quixpuersiheb li tenamit chixtojbal aßan, aß yal joß qßuial lix naßajeb cuan. Li junjûnk queßxqßue li joß qßuial li queßyeheß re ut laj Joacim quixqßue li plata ut li oro re li rey.

³⁵Jojakim betalte sølvet og gullet til Farao; men han måtte utligne en skatt på landet for å kunne betale den sum som Farao hadde krevd; han inndrev sølvet og gullet av landets folk efter som enhver var lignet, og betalte det så til Farao Neko.

³⁶b xcaßcßâl chihab cuan re laj Joacim nak qui-oc chokß xreyeb laj Judá. Junlaju chihab quicuan chokß rey aran Jerusalén. Lix naß, aßan lix Zebuda lix rabin laj Pedaías. Ruma xtenamit.Ut li rey Joacim quixbânu li mâusilal chiru li Dios joß queßxbânu lix xeßtônil yucuaß li queßcuan chokß rey junxil.

³⁶Jojakim var fem og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem; hans mor hette Sebida; hun var datter av Pedaja og var fra Ruma.

³⁷Ut li rey Joacim quixbânu li mâusilal chiru li Dios joß queßxbânu lix xeßtônil yucuaß li queßcuan chokß rey junxil.

³⁷Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som hans fedre hadde gjort.