¹Li profeta Eliseo quixbok jun li sâj cuînk xcomoneb li profeta li cuanqueb aran, ut quixye re: —Yîb âcuib re tatxic saß li naßajej Ramot li cuan saß xcuênt Galaad ut cßam li aceite aßin.

¹Profeten Elisa kalte på en av profetenes disipler og sa til ham: Omgjord dine lender og ta denne oljekrukke i din hånd og gå til Ramot i Gilead!

²Nak tatcuulak saß li tenamit aßan, tâsicß laj Jehú li ralal laj Josafat. Laj Jehú, aßan ri laj Nimsi. Nak tâtau, tat-oc aran cuan cuiß. Tâcuisi saß xyânkeb li cuanqueb rochben ut tâcßam xjunes saß jalan naßajej.

²Når du kommer dit, skal du opsøke Jehu, sønn av Nimsis sønn Josafat, og gå så inn og be ham stå op der han sitter blandt sine brødre, og før ham inn i det innerste kammer.

³Nak ac cuânk xjunes tâqßue li aceite saß xjolom ut tâye re, “Joßcaßin xye li Kâcuaß: Anakcuan xatinxakab chokß xreyeb laj Israel,” chan. Nak acak xaqßue li aceite saß xjolom, tâte li puerta ut tat-êlk saß junpât. Matbay aran, chan laj Eliseo.

³Ta så oljekrukken og hell den ut over hans hode og si: Så sier Herren: Jeg har salvet dig til konge over Israel! Så skal du åpne døren og flykte og ikke dryge.

⁴Cô ut li sâj profeta saß li tenamit Ramot li cuan saß xcuênt Galaad.

⁴Så gikk den unge mann - den unge profet - til Ramot i Gilead.

⁵Nak quicuulac saß li tenamit aßan, chunchûqueb nak quixtauheb li nequeßtaklan saß xyânkeb li soldado. Quixye reheb: —Lâin nacuaj âtinac riqßuin li nataklan xban nak cuan cßaßru tinye re, chan. Ut laj Jehú quichakßoc ut quixye re: —¿Ani ke tâcuaj râtinanquil? chan re li profeta. Ut li profeta quixye re: —At Kâcuaß, âcuiqßuin lâat tincuaj âtinac, chan.

⁵Og da han kom dit, så han hærens høvedsmenn sitte der; og han sa: Jeg har noget å si dig, høvedsmann! Da sa Jehu: Hvem av alle oss her? Han svarte: Dig, høvedsmann!

⁶Quicuacli ut laj Jehú ut queßoc saß cab xjuneseb. Ut li profeta quixqßue li aceite saß xjolom ut quixye re: —Joßcaßin xye li Kâcuaß li nequeßxlokßoni eb laj Israel, “Anakcuan xatinxakab chokß xreyeb lin tenamit Israel.

⁶Da stod han op og gikk inn i huset, og han helte oljen ut over hans hode og sa til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet dig til konge over Herrens folk, over Israel.

⁷Lâat tatsachok ruheb li ralal xcßajol laj Acab li nataklan saß âbên. Chi joßcaßin tâqßueheb chixtojbal rix lix camiqueb lin profetas li queßcßanjelac chicuu li quixtakla xcamsinquil lix Jezabel.

⁷Du skal gjøre ende på din herre Akabs hus, for jeg vil hevne mine tjenere profetenes blod og alle Herrens tjeneres blod på Jesabel.

⁸Tâcamsiheb chixjunileb li ralal xcßajol laj Acab. Tâsacheb ru chixjunileb li cuînk li cuanqueb saß xyânkeb li ralal xcßajol. Mâ jun chic reheb teßcanâk chi yoßyo.

⁸Og hele Akabs hus skal gå til grunne; jeg vil utrydde alle menn av Akabs ætt, både myndige og umyndige, i Israel.

⁹Tinsach ruheb li ralal xcßajol laj Acab joß nak quinsach ruheb li ralal xcßajol laj Jeroboam li ralal laj Nabat. Tinsach ruheb joß nak quinsach ruheb li ralal xcßajol laj Baasa li ralal laj Ahías.

⁹Jeg vil gjøre med Akabs hus som med Jeroboams, Nebats sønns hus, og med Baesas, Akias sønns hus.

¹⁰Ut lix Jezabel mâ ani tâmukuk re nak tâcâmk. Tzßiß tâcßuxuk re saß li ru takßa Jezreel”, chan.— Nak quirakeß chixyebal li profeta li cßaßru quixye li Kâcuaß, quixte li puerta ut cô saß junpât.

¹⁰Og Jesabel skal hundene fortære på Jisre'els mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.

¹¹Laj Jehú cô cuißchic riqßuineb li rochben ut queßxye re: —¿Cßaßru xraj âcuiqßuin li lôc aj cuînk aßan? chanqueb. Laj Jehú quixye reheb: —Lâex ac nequenau ru li cuînk aßan. Lâex nequenau chanru naâtinac, chan.

¹¹Da Jehu kom ut til sin herres menn, spurte de ham: Står alt vel til? Hvorfor kom denne gale mann* til dig? Han svarte: I kjenner jo mannen og hans underlige tanker. / {* HSE 9, 7.}

¹²Queßxye re: —Moco yâl ta aßan. Lâo incßaß nakanau cßaßru naraj, chanqueb. Ut laj Jehú quixye reheb: —Li cuînk aßan xye cue: Joßcaßin xye li Kâcuaß Dios: Lâin xatinxakab chokß xreyeb laj Israel, chan laj Jehú.

¹²Men de sa: Du taler ikke sant; si oss hvad det er! Da sa han: Så og så talte han til mig og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet dig til konge over Israel.

¹³Saß junpât queßxcßam chak lix tßicreb li rech soldâdil ut queßxhel saß li gradas re nak laj Jehú tâxaklîk saß xbên ut queßxyâbasiheb lix trompeta ut queßxjap reheb chixyebal: —Laj Jehú, aßan li karey, chanqueb.

¹³Da skyndte de sig og tok hver sin kappe og la dem under ham på trappetrinene; og de støtte i basunen og ropte: Jehu er konge!

¹⁴Joßcan nak laj Jehú quixcßûb ru chanru nak tixcamsi li rey Joram. Laj Jehú, aßan li ralal laj Josafat. Ut laj Josafat, aßan li ralal laj Nimsi. Laj Joram yô chixcolbal li tenamit Ramot cuan saß xcuênt Galaad chiru laj Hazael lix reyeb laj Siria. Chixjunileb li soldados aj Israel cuanqueb rochben laj Joram.

¹⁴Således fikk Jehu, sønn av Nimsis sønn Josafat, en sammensvergelse i stand mot Joram - Joram hadde med hele Israel ligget på vakt ved Ramot i Gilead mot kongen i Syria Hasael;

¹⁵Li rey Joram ac xsukßi saß li tenamit Jezreel re tâqßuirâk xban nak quitochßeß xbaneb laj Siria nak cô chi pletic riqßuineb li rey Hazael. Laj Jehú quixye reheb li soldado: —Cui junaj kacßaßux, chebânu cuênt nak mâ ani tâêlk saß li tenamit Ramot re teßxic chixyebal resil reheb li cuanqueb Jezreel, chan.

¹⁵men selv var kong Joram vendt tilbake for å la sig læge i Jisre'el for de sår syrerne hadde slått ham da han stred mot Syrias konge Hasael. - Og Jehu sa: Hvis I så synes, så la ingen rømme og slippe ut av byen, så han kunde gå avsted og kunngjøre det i Jisre'el!

¹⁶Chirix aßan, laj Jehú quitakeß saß lix carruaje ut cô saß li tenamit Jezreel xban nak aran cuan laj Joram. Toj yaj. Laj Ocozías lix reyeb laj Judá yô chirulaßaninquil.

¹⁶Så steg Jehu op i sin vogn og drog til Jisre'el, for Joram lå syk der; og Judas konge Akasja hadde draget der ned for å se til Joram.

¹⁷Li cuînk li yô chixcßacßalenquil li tenamit Jezreel cuan saß li cab najt xteram. Quiril nak yôqueb chak chi châlc lix soldados laj Jehú. Quixjap re chixyebal: —Cueßqueb chak jun chßûtal li soldados, chan. Li rey Joram quixye re: —Takla junak li cuînk chirix cacuây chixpatzßbal reheb ma saß usilal xeßchal, chan.

¹⁷Vekteren som stod på tårnet i Jisre'el, ropte da han så Jehu komme med sin flokk: Jeg ser en flokk som kommer. Da sa Joram: Ta og send en rytter for å møte dem og spørre: Kommer I med fred?

¹⁸Li cuînk li queßxtakla cô chixcßulbal laj Jehú ut quixye re: —Li rey târaj tixnau ma saß usilal xatchal, chan re. Ut laj Jehú quixye re: —¿Cßaßru tâcuaj re aßan lâat? Qßue âcuib chicuix, chan. Ut li cuînk quixtâke laj Jehú. Li cuînk li yô chi cßacßalênc re li tenamit quixye re li rey Joram: —Li takl xcuulac riqßuineb, abanan incßaß chic xsukßi chak, chan.

¹⁸Rytteren drog ham i møte og sa: Så sier kongen: Kommer I med fred? Jehu svarte: Hvad kommer det dig ved? Vend om og følg mig! Vekteren meldte det og sa: Budet har nådd frem til dem, men kommer ikke tilbake.

¹⁹Ut li rey Joram quixtakla jun chic lix takl chirix cacuây re tixpatzß re laj Jehú ma saß usilal xchal. Cô ut li cuînk. Nak quicuulac riqßuin laj Jehú, quixye re: —Li rey Joram xtakla xpatzßbal âcue ma saß usilal xatchal, chan. Ut laj Jehú quixye re: —¿Cßaßru tâcuaj re aßan lâat? Qßue âcuib chicuix, chan.

¹⁹Da sendte han en annen rytter, og da han kom til dem, sa han: Så sier kongen: Kommer I med fred? Jehu svarte: Hvad kommer det dig ved? Vend om og følg mig!

²⁰Li cuînk li yô chi cßacßalênc saß li tenamit quixye re li rey Joram: —Li takl xcuulac riqßuineb. Abanan chi moco aßan xsukßi chak. Li carruaje yô chi châlc saß junpât. Riqßuin aßan nacßutun nak mâre aßan laj Jehú li ralal laj Nimsi xban nak aßan naxberesi lix carruaje saß junpât. Chanchan li lôc, chan.

²⁰Vekteren meldte det og sa: Han har nådd frem til dem, men kommer ikke tilbake. Efter måten de farer frem på, ser det ut som det kunde være Jehu, Nimsis sønn; for han farer frem som en rasende.

²¹Li rey Joram quixye: —Cauresihomak lin carruaje re tinxic lâin chixcßulbal, chan. Nak ac xyâloß li carruaje, laj Joram quitakeß saß lix carruaje ut li rey Ocozías quitakeß ajcuiß saß lix carruaje aßan. Ut queßcôeb chixcßulbal laj Jehú. Queßxcßul ribeb saß lix naßaj laj Nabot, Jezreel xtenamit.

²¹Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn; og Israels konge Joram og Judas konge Akasja drog ut, hver på sin vogn; de drog Jehu i møte og traff ham på jisre'elitten Nabots mark.

²²Nak li rey Joram quiril laj Jehú quixye re: —At Jehú, ¿ma saß usilal xatchal? chan. Laj Jehú quixye re: —¿Chanru nak tocuânk saß usilal nak lix Jezabel lâ naß toj yô chixlokßoninquileb li yîbanbil dios ut cßajoß li tûlac yô? chan.

²²Da Joram fikk øie på Jehu, spurte han: Kommer du med fred, Jehu? Han svarte: Hvorledes kan du tale om fred så lenge din mor Jesabel holder på med sitt horelevnet og sine mange trolldomskunster?

²³Laj Joram quixsukßisi lix carruaje re tâêlelik ut quixjap re chixyebal re laj Ocozías: —¡At Ocozías, xoxbalakßi! chan.

²³Da vendte Joram om og flyktet, og han ropte til Akasja: Det er forræderi, Akasja!

²⁴Abanan laj Jehú quixtîca laj Joram riqßuin lix tzimaj. Nak quixcut chi cau, lix tzimaj saß xyi rix laj Joram qui-oc ut quinumeß saß li râm. Ut laj Joram quitßaneß saß lix carruaje chi camenak.

²⁴Men Jehu grep sin bue med hånden og skjøt Joram mellem armene, så pilen gikk ut gjennem hjertet, og han sank ned i sin vogn.

²⁵Laj Jehú quixye re laj Bidcar li nataklan saß xbêneb lix soldado: —Cutumak li camenak saß lix chßochß laj Nabot aj Jezreel. ¿Ma jultic âcue nak cuotz yôco chi xic chirix laj Acab, lix yucuaß laj Joram, nak li Kâcuaß Dios quixteneb li raylal aßin saß xbên laj Acab?

²⁵Da sa Jehu til sin høvedsmann Bidkar: Ta og kast ham inn på jisre'elitten Nabots mark! Kom i hu hvorledes jeg og du red sammen efter hans far Akab, og Herren uttalte dette ord mot ham:

²⁶Quixye, “Ecuêr quicuil nak queßcamsîc laj Nabot ut eb li ralal. Ninye âcue nak tatinqßue chixtojbal âmâc saß ajcuiß li naßajej aßin. Lâin li Kâcuaß ninyehoc re aßin,” chan. Joßcan nak cßam li camenak ut cut aßan saß lix chßochß laj Nabot joß quixye li Kâcuaß, chan laj Jehú.

²⁶Sannelig, Nabots blod og hans sønners blod så jeg igår, sier Herren, og jeg vil gjengjelde dig det på denne mark, sier Herren. Så ta nu og kast ham inn på marken efter Herrens ord!

²⁷Laj Ocozías lix reyeb laj Judá quiril li quicßulman. Joßcan nak quiêlelic toj Bet-hagan. Abanan laj Jehú quixtâke ut quixye reheb lix soldados nak teßxcamsi laj Ocozías. Queßxcut chi tzimaj saß lix carruaje saß li taksînc Gur li cuan chixcßatk Ibleam. Abanan laj Ocozías cô toj Meguido ut aran quicam.

²⁷Da Judas konge Akasja så det, flyktet han og tok veien til havehuset; men Jehu satte efter ham og ropte: Slå også ham ned! Og de slo ham ned i hans vogn i Gur-kleven ved Jibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.

²⁸Ut eb li nequeßcßanjelac chiru laj Ocozías queßxcßam li camenak toj Jerusalén ut queßxmuk saß lix tenamit laj David saß li naßajej li queßmukeß cuiß lix xeßtônil xyucuaß.

²⁸Hans tjenere kjørte ham til Jerusalem, og de begravde ham i hans grav hos hans fedre i Davids stad.

²⁹(Nak yô junlaju chihab roquic chokß xreyeb laj Israel laj Joram li ralal laj Acab, laj Ocozías qui-oc chokß xreyeb laj Judá.)

²⁹Men Akasja var blitt konge over Juda i Jorams, Akabs sønns ellevte år.

³⁰Chirix chic aßan laj Jehú quisukßi Jezreel ut lix Jezabel quirabi resil. Quixbon li ru ut quixyîb chi us li rismal ut quixxakab rib chi iloc saß ventana.

³⁰Så kom Jehu til Jisre'el; og da Jesabel hørte det, sminket hun sine øine og smykket sitt hode og så ut gjennem vinduet.

³¹Nak laj Jehú qui-oc saß li tenamit, lix Jezabel quixye re: —¿Ma saß usilal xatchal, at Zimri? Lâat li xacamsi lâ rey.

³¹Og da Jehu kom inn gjennem porten, ropte hun: Kommer du med fred, du Simri som slo din herre ihjel?

³²Laj Jehú qui-iloc saß li ventana ut quixjap re chixyebal: —¿Ani tâoquênk chicuix? chan. Cuib oxibeb li cuînk eunuco yôqueb chi iloc saß li ventana.

³²Men han så op mot vinduet og sa: Hvem holder med mig? Hvem? Da så to, tre hoffmenn ut gjennem vinduet.

³³Laj Jehú quixye reheb: —Cutumak li ixk aßan takßa, chan. Ut queßxcut li ixk takßa. Quirachoc lix quiqßuel chiru li tzßac ut chirixeb ajcuiß li cacuây. Ut laj Jehú quixnumsiheb lix cacuây ut eb lix carruaje saß xbên lix Jezabel.

³³Han ropte: Styrt henne ned! Da styrtet de henne ned, og hennes blod sprutet opefter veggen og på hestene, og han lot hestene tråkke henne ned.

³⁴Chirix aßan laj Jehú qui-oc saß li palacio ut quicuaßac ut qui-ucßac. Tojoßnak quixye reheb: —Anakcuan texxic chixmukbal li mâus aj ixk aßan. Têmuk xban nak aßan xrabin jun li rey, chan.

³⁴Så gikk han inn, og da han hadde ett og drukket, sa han: Se efter denne forbannede kvinne og begrav henne! For hun er kongedatter.

³⁵Abanan nak queßcuulac cuan cuiß li camenak re teßxmuk, incßaß chic queßxtau. Caßaj cuiß lix bakel lix jolom, li rok ut li rukß.

³⁵Men da de gikk avsted for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hjerneskallen og føttene og hendene.

³⁶Nak li cuînk queßsukßi, queßxye re laj Jehú. Ut laj Jehú quixye: —Xcßulman joß quixye li Kâcuaß Dios re li profeta Elías, Tisbe xtenamit, nak quixye, “Eb li tzßiß teßxtiu lix tibel lix Jezabel saß li naßajej Jezreel.”Lix tibel, aßan chanchanak li cßot saß li chßochß aran Jezreel re nak mâ ani tâyehok re, “Cueß lix tibel lix Jezabel”, chan laj Jehú.

³⁶De vendte tilbake og fortalte ham det; da sa han: Dette er det ord som Herren talte gjennem sin tjener tisbitten Elias da han sa: På Jisre'els mark skal hundene fortære Jesabels kjøtt,

³⁷Lix tibel, aßan chanchanak li cßot saß li chßochß aran Jezreel re nak mâ ani tâyehok re, “Cueß lix tibel lix Jezabel”, chan laj Jehú.

³⁷og Jesabels lik skal bli som møkk på jorden på Jisre'els mark, så ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.