¹Nak laj Apolos cuan Corinto laj Pablo quinume' sa' eb li na'ajej toj quicuulac Efeso. Ut aran quixtauheb jun ch'ûtaleb laj pâbanel.

¹Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, efterat han hadde vandret igjennem de øvre landskaper.

²Quixye reheb: -¿Ma quec'ul li Santil Musik'ej nak quexpâban? chan laj Pablo reheb. Ut eb a'an que'xye: -Inc'a' nakanau nak cuan ta li Santil Musik'ej, chanqueb.

²Der fant han nogen disipler og sa til dem: Fikk I den Hellige Ånd da I kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt om den Hellige Ånd er kommet.

³Ut laj Pablo quixye reheb: -¿Chanru nak quicubsîc êha'? Eb a'an que'xye: -Li cubi ha' li xkac'ul, a'an li quixbânu laj Juan, chanqueb.

³Han sa da: Hvad dåp blev I da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp.

⁴Laj Pablo quixye reheb: -Laj Juan quixcubsiheb xha' li que'xyot' xch'ôl ut que'xjal xc'a'ux. Quixye reheb nak te'pâbânk sa' xc'aba' li Jesucristo li tol-êlk mokon, chan.

⁴Da sa Paulus: Johannes, han døpte med omvendelses dåp, idet han sa til folket at de skulde tro på den som kom efter ham, det er på Jesus.

⁵Nak que'rabi a'an, que'xtz'âma li cubi ha' ut quicubsîc xha'eb sa' xc'aba' li Kâcua' Jesús.

⁵Da de hørte dette, lot de sig døpe til den Herre Jesu navn,

⁶Laj Pablo quixq'ue li ruk' sa' xbêneb ut que'xc'ul li Santil Musik'ej. Que'âtinac sa' jalan âtinobâl ut que'xye resil li c'a'ru quic'utbesîc chiruheb xban li Dios.

⁶og da Paulus la hendene på dem, kom den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.

⁷Cuanqueb tana cablaju chi cuînk li que'pâban sa' xyânkeb.

⁷Disse menn var i alt omkring tolv.

⁸Chiru oxib po laj Pablo quixch'olob lix yâlal chiruheb laj Efeso chi mâc'a' xxiu sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío. Quixyal xk'e xc'utbal chi tz'akal lix yâlal lix nimajcual cuanquilal li Dios.

⁸Han gikk da inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, idet han holdt samtaler med dem og overtydet dem om det som hører Guds rike til.

⁹Cuanqueb li que'xcacuubresi xch'ôleb ut inc'a' que'raj pâbânc. Que'oc chixmajecuanquil li evangelio chiruheb chixjunileb. Jo'can nak laj Pablo quixcanab xch'olobanquil lix yâlal aran sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío. Ut quixc'ameb laj pâbanel chirix. Rajlal cutan quixc'ut lix yâlal chiruheb sa' li cab li natzoloc cui' jun li cuînk aj Tiranno xc'aba'.

⁹Men da nogen forherdet sig og ikke vilde tro, og talte ille om Guds vei så mengden hørte på det, da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus' skole.

¹⁰Cuib chihab quixbânu chi jo'ca'in. Ut chixjunileb li cuanqueb Asia, eb laj judío, jo'eb ajcui' li mâcua'eb aj judío, que'rabi li râtin li Kâcua' Jesús.

¹⁰Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.

¹¹Ut li Kâcua' Dios quixq'ue xcuanquil laj Pablo chixbânunquil li sachba ch'ôlej.

¹¹Og usedvanlige kraftgjerninger gjorde Gud ved Paulus' hender,

¹²Usta ca'aj cui' lix t'icr ut lix sut laj Pablo neque'xq'ue sa' xbêneb li yaj, neque'q'uira. Ut neque'el li mâus aj musik'ej riq'uineb.

¹²så at de endog tok svededuker eller forklær som han hadde hatt på sig, og bar til de syke, og sykdommene vek fra dem, og de onde ånder fór ut av dem.

¹³Cuanqueb aj judío neque'xye nak neque'xnau risinquileb li mâus aj musik'ej ut neque'xbeni ribeb chixbânunquil. Que'xyal xpatz'bal xc'aba' li Kâcua' Jesús sa' xbêneb li cuan mâus aj musik'ej riq'uineb ut que'xye: -Sa' xc'aba' li Jesús li naxjultica laj Pablo, tinye êre elenkex riq'uin li cuînk a'an, chanqueb.

¹³Men også nogen av de jødiske ånde-manere som fór omkring, tok sig fore å nevne den Herre Jesu navn over dem som hadde onde ånder, og sa: Jeg maner eder ved den Jesus som Paulus forkynner.

¹⁴Cuukubeb chi cuînk li yôqueb chi bânûnc re a'in. Ralaleb jun li cuînk aj judío, aj Esceva xc'aba'. A'an li xbênil aj tij.

¹⁴Det var nogen sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, syv i tallet, som gjorde dette.

¹⁵Sa' jun li cutan jun li mâus aj musik'ej quichak'oc ut quixye reheb: -Ninnau ani li Jesús, ut ninnau ajcui' ani laj Pablo. Ut lâex, ¿anihex? Ut, ¿ani xq'uehoc êcuanquil chi isînc mâus aj musik'ej? chan reheb.

¹⁵Men den onde ånd svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men I, hvem er I?

¹⁶Li cuînk li cuan mâus aj musik'ej riq'uin, quixcut rib sa' xbêneb. A'an k'axal cui'chic cau rib chiruheb. Tacuasinbileb ut pejeleb chic li rak'eb nak que'êlelic sa' li cab a'an.

¹⁶Og mannen som den onde ånd var i, sprang inn på dem og vant på dem begge to og overmannet dem, så at de måtte fly nakne og sårede ut av huset.

¹⁷Chixjunileb li cuanqueb Efeso que'rabi resil li c'a'ru quic'ulman, jo' aj judío jo' eb ajcui' li mâcua'eb aj judío. Quichal xxiuheb chixjunileb ut k'axal cui'chic que'xq'ue xlok'al li Kâcua' Jesús.

¹⁷Dette blev da vitterlig for alle dem som bodde i Efesus, både jøder og grekere, og det falt frykt over dem alle, og den Herre Jesu navn blev prist,

¹⁸Ut nabaleb li que'pâban que'chal ut que'xxôto lix mâqueb chiru li Dios chiruheb chixjunileb li cuanqueb aran.

¹⁸og mange av dem som var kommet til troen, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.

¹⁹Nabaleb laj tûl que'chal ut que'xc'am chak lix huheb li nac'anjelac chiruheb re tûlac ut que'xc'at chiruheb chixjunileb li tenamit. Nak que'xbir rix lix tz'ak chixjunil li que'xc'at, qui-el lajêb roxc'âl mil chi tumin plata.

¹⁹Og en stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem op for alles øine; og de regnet ut deres verdi og fant at den var femti tusen sølvpenninger.

²⁰Ut li râtin li Kâcua' yô chi êlc resil yalak bar ut yô ajcui' chi c'utûnc xcuanquil li Dios.

²⁰Således hadde Herrens ord sterk fremgang og fikk makt.

²¹Nak ac xnume' chixjunil a'in, laj Pablo quixc'oxla xic toj Jerusalén, nak acak xbeni chak Macedonia ut Acaya. Quixye: -Nak acak xinnume' aran, tento ajcui' tinxic Roma chirilbaleb laj pâbanel li cuanqueb aran, chan.

²¹Da nu dette var fullført, satte Paulus sig fore å reise gjennem Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem, idet han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Rom.

²²Jo'can nak quixtaklaheb Macedonia laj Timoteo ut laj Erasto, li neque'tenk'an re. Ut laj Pablo toj quicana aran Asia.

²²Han sendte da to av dem som gikk ham til hånde, Timoteus og Erastus, til Makedonia; selv blev han ennu nogen tid i Asia.

²³Ut sa' eb li cutan a'an quiticla jun nimla ch'a'ajquilal xban nak nabaleb yôqueb chixpâbanquil li Dios.

²³Men ved denne tid blev det et ikke lite opstyr om Guds vei.

²⁴Jun li cuînk aj tenol plata, aj Demetrio xc'aba'. A'an naxyîb riq'uin plata li coc' ochoch re lix Diana lix dioseb. Ut nabal li tumin neque'xc'ul li neque'trabajic rochben.

²⁴For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, som arbeidet Diana-templer av sølv, og som hjalp kunstnerne til en ikke liten inntekt,

²⁵Quixch'utubeb chixjunileb li neque'c'anjelac chiru jo'queb ajcui' chixjunileb laj tenol plata ut quixye reheb: -Lâex nequenau nak riq'uin li c'anjel a'in nakabânu, nakac'ul nabal li katumin.

²⁵sammenkalte disse og de arbeidere som syslet med dette, og sa til dem: I menn! I vet at av dette arbeid har vi vår velstand,

²⁶Ac êrabiom resil nak laj Pablo ac xtacchi'i nabaleb li cuanqueb aran Efeso jo' ajcui' sa' chixjunil li tenamit xcuênt Asia. Ac nequenau nak yô chixyebal reheb nak moco dioseb ta li yal yîbanbil xban cuînk.

²⁶og I ser og hører at ikke bare i Efesus, men i næsten hele Asia har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, idet han sier at de ikke er guder de som arbeides med hendene.

²⁷Mâre anchal tâsachk li kac'anjel xban a'an. Ut mâre anchal tâtz'ektânâk ajcui' xlok'al li rochoch lix Diana li kalok'laj dios. Mâre tâsachk lix cuanquilal li kadios li neque'xlok'oni chixjunileb aran Asia, jo' ajcui' li cuanqueb sa' chixjunil li ruchich'och', chan laj Demetrio.

²⁷Nu er det ikke bare den fare for oss at denne håndtering skal komme i vanrykte, men også at den store gudinne Dianas tempel skal bli regnet for intet, og at det skal bli gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja hele jorderike dyrker.

²⁸Ut eb li ch'utch'ûqueb aran c'ajo' nak que'josk'o' nak que'rabi li c'a'ru quixye. Que'xjap reheb chixyebal: -¡Nim xcuanquil lix Diana li kadios lâo aj Efeso! chanqueb.

²⁸Da de hørte dette, blev de fulle av vrede og ropte: Stor er efesernes Diana!

²⁹C'ajo' nak que'josk'o' li tenamit. Inc'a' chic jultiqueb re c'a'ru neque'xbânu. Jun xiquiqueb nak côeb chixsic'bal laj Gayo ut laj Aristarco li que'chal chak Macedonia rochben laj Pablo. Ut quelonbileb nak que'c'ame' toj sa' li na'ajej li neque'xch'utub cui' ribeb.

²⁹Og hele byen kom i oprør, og de stormet alle som en avsted til teatret og rev med sig Gajus og Aristarkus, to makedoniere, Paulus' reisefeller.

³⁰Ut laj Pablo quiraj raj xic chi âtinac riq'uineb li tenamit, abanan eb laj pâbanel inc'a' que'xcanab chi xic.

³⁰Paulus vilde nu gå der inn til folket, men disiplene tillot ham det ikke;

³¹Cuanqueb cuib oxib li ramîg laj Pablo li neque'c'amoc be sa' li tenamit. A'aneb aj Roma. Eb a'an que'xtakla xyebal re laj Pablo nak inc'a' tâxic sa' li na'ajej li neque'xch'utub cui' ribeb li tenamit.

³¹også nogen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham at han ikke måtte gå inn i teatret.

³²Chixjunileb li que'xch'utub ribeb aran yôqueb chixjapbal reheb ut inc'a' chic jultiqueb re li c'a'ru neque'xye. Lix q'uialeb li tenamit inc'a' que'xnau c'a'ut nak que'xch'utub ribeb aran.

³²Nogen skrek nu ett, andre et annet; for forsamlingen var i et røre, og størstedelen visste ikke hvad de var kommet sammen for.

³³Ut que'risi sa' xyânkeb li tenamit laj Alejandro. A'an quixtaksi li ruk' re te'xcanab chokînc. Quiraj raj âtinac re xcolbal rib chiruheb li tenamit.

³³Men nogen av hopen satte Aleksander inn i saken, da jødene skjøv ham frem; Aleksander slo da til lyd med hånden og vilde holde en forsvarstale til folket.

³⁴Nak que'ril nak a'an aj judío junaj xyâb xcuxeb chixjunileb chixyebal: -¡Nim xcuanquil lix Diana li kadios lâo aj Efeso! chanqueb. Ut ca'ch'in chic mâ cuib ôr que'xjap reheb chixyebal a'an.

³⁴Men da de fikk vite at han var jøde, blev det ett rop fra dem alle, og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Diana!

³⁵Nak ac xk'unbesiheb li tenamit laj tz'îb li nac'anjelac sa' pôpol, quixye reheb: -Lâex aj Efeso, ¿ma cuan ta bi' junak inc'a' naxnau nak li katenamit Efeso, a'an li nac'ac'alen re li rochoch lix Diana, li kalok'laj dios? Chixjunileb neque'xnau nak li jalam ûch a'an chalenak chak sa' choxa.

³⁵Men by-skriveren fikk hopen til å være rolig, og sa derefter: I menn fra Efesus! Hvilket menneske er det vel som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Diana og hennes himmelfalne billede?

³⁶Li kadios inc'a' târûk xsachbal ru. Jo'can nak mêq'ue êjosk'il. C'oxlahomak rix chi us li c'a'ru têbânu.

³⁶Da nu ingen motsier dette, må I holde eder rolige og ikke foreta eder noget forhastet.

³⁷¿C'a'ut nak xec'ameb chak li cuînk a'in arin? Eb a'an inc'a' yôqueb chixmuxbal ru lê dios, chi moco yôqueb ta chixmajecuanquil.

³⁷For I har ført hit disse mennesker, som hverken er tempelranere eller spotter eders gudinne.

³⁸Cui ut laj Demetrio ut eb laj tenol ch'îch' li neque'c'anjelac riq'uin cuan junak ani te'xjit, teto li pôpol ut cuanqueb aj rakol âtin. Te'jitok aran re nak târûk tâyîbâk ru lix ch'a'ajquilaleb.

³⁸Har nu altså Demetrius og kunstnerne med ham nogen klage mot nogen, da holdes det jo rettergangsdager, og her er jo landshøvdinger; la dem kalle hverandre inn for retten!

³⁹Cui ut têraj xc'ûbanquil junak c'a'ak re ru, takach'utub kib ut sa' xyâlal takac'ûb ru.

³⁹Men har I noget å kreve i andre saker, da skal det bli avgjort i lovlig tingmøte.

⁴⁰Anakcuan xiu xiu cuanco. Cui nocoe'xjit riq'uin li mululij ib yôco, ut cui eb laj Roma li neque'taklan sa' kabên te'xpatz' ke c'a'ut nak yôco chixmululinquil kib, mâc'a' naru takacol cui' kib, chan.Ut nak quirake' chixyebal a'in, quixchak'rabiheb li tenamit.

⁴⁰For vi står endog i fare for å komme under tiltale som oprørere for denne dags skyld, da det ikke er nogen grunn som vi kan svare med for dette opløp.

⁴¹Ut nak quirake' chixyebal a'in, quixchak'rabiheb li tenamit.

⁴¹Ved å tale så fikk han forsamlingen til å gå sin vei.