¹Ut nak ac xnume' li mululij ib, laj Pablo quixbokeb laj pâbanel riq'uin. Quixq'ueheb xna'leb, quixk'aluheb, quixchak'rabiheb ut cô Macedonia.

¹Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.

²Nak ac xrula'aniheb li cuanqueb sa' li na'ajej Macedonia, ut nak ac xq'ueheb xna'leb chi châbil, cô aran Grecia.

²Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;

³Oxib po quicuan aran Grecia ut xic raj re Siria chiru ha' nak quirabi resil nak eb laj judío te'xram sa' xbe. Jo'can nak cô cui'chic Macedonia.

³der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.

⁴Qui-ochbenîc toj Asia xbaneb laj Sópater li ralal laj Pirro, Berea xtenamit; laj Aristarco ut laj Segundo, Tesalónica xtenamiteb; ut laj Gayo, Derbe xtenamit; rochbeneb laj Timoteo, laj Tíquico ut laj Trófimo, Asia xtenamiteb.

⁴Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.

⁵Eb a'an côeb chi ubej ut aran Troas coe'roybeni.

⁵Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;

⁶Lâo toj kanumsi li nink'e nak nacua'e' li caxlan cua mâc'a' xch'amal. Chirix a'an côo aran Filipos chiru ha'. Nak ac xnume' ôb cutan coxe'katau aran Troas, ut cocana cuukub cutan aran.

⁶men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.

⁷Ut sa' xbên li cutan re li xamân, ch'utch'ûqueb laj pâbanel chi cua'ac sa' comonil. Laj Pablo yô chixtzolbaleb. Ac cuulajak naxic. Tuktu k'ojyîn toj yô chi âtinac.

⁷På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.

⁸Cuanqueb nabal li xam lochlôqueb sa' li na'ajej bar ch'utch'ûco cui' toj sa' xbên li cab.

⁸Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.

⁹Jun li sâj al, aj Eutico xc'aba', c'ojc'o sa' li ventana. Xban nak quinajto' k'ojyîn laj Pablo chi âtinac, quicube xcuara laj Eutico, ut quit'ane' chak sa' rox tasal li cab. Toj tak'a quinak. Ut camenak chic nak que'xcuaclesi.

⁹Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.

¹⁰Laj Pablo quicube tak'a, quixc'utzub rib sa' xbên li al, quixk'alu ut quixye reheb: -Mêq'ue êc'a'ux. Yo'yo, chan.

¹⁰Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.

¹¹Quitake' cui'chic, quixjachi li caxlan cua, ut que'cua'ac. Ut qui-oc cui'chic chi âtinac. Ac xsakêu chic nak quixcanab âtinac. Chirix a'an qui-el sa' xyânkeb ut cô.

¹¹Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.

¹²Ut li al yo'yo nak que'xc'am. Ut c'ajo' nak quisaho' sa' xch'ôleb.

¹²De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.

¹³Lâo côo toj Asón chiru ha' chixc'ulbal laj Pablo. A'an cô chi ch'och'el xban nak jo'can quiraj.

¹³Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.

¹⁴Nak cocuulac Asón kanume'c'am laj Pablo ut côo Mitilene.

¹⁴Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,

¹⁵Sa' xcab li cutan côo chiru ha' ut cocuulac sa' xca'yabâl Quío. Jo' cuulajak chic co-el aran ut cocuulac aran Samos. Ut coxohilânk sa' li tenamit Trogilio. Toj sa' li cutan jun chic cocuulac Mileto.

¹⁵Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.

¹⁶Laj Pablo ac cuan sa' xch'ôl nak inc'a' tânumek' Efeso re nak inc'a' tâbâyk Asia. Yô chixsêbanquil rib xban nak târaj cuânc sa' li nink'e Pentecostés aran Jerusalén.

¹⁶For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.

¹⁷Nak toj cuan Mileto quixtakla chak xbokbaleb li neque'c'amoc be sa' xyânkeb laj pâbanel aran Efeso re te'xic riq'uin.

¹⁷Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.

¹⁸Ut nak que'cuulac riq'uin aran Mileto, quixye reheb: -Lâex nequenau nak chalen cuoquic Asia sa' xyâlal cuanquin sa' êyânk.

¹⁸Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,

¹⁹Nak yôquin chi c'anjelac chiru li Kâcua' quincubsi incuanquil ut quinyâbac xban li raylal ut li yalec' li quichal sa' inbên xbaneb laj judío.

¹⁹at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;

²⁰Lâin xinch'olob chi tz'akal lix yâlal chêru. Mâc'a' xinmuk chêru. Quinch'olob ban xyâlal chiruheb li tenamit jo' ajcui' sa' eb li cab.

²⁰hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,

²¹Yôquin chixjulticanquil chiruheb laj judío ut chiruheb li mâcua'eb aj judío, nak te'xyot' xch'ôl ut te'xjal xc'a'ux chiru li Dios ut te'pâbânk sa' xc'aba' li Kâcua' Jesucristo.

²¹idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.

²²Anakcuan tenebanbil sa' inbên xban li Santil Musik'ej xic Jerusalén. Ut inc'a' ninnau c'a'ru tinc'ul aran.

²²Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,

²³Ca'aj cui' ninnau nak li Santil Musik'ej quixc'ut chicuu nak sa' li junjûnk chi tenamit tinnumek' cui', tinc'ul raylal ut tine'xq'ue sa' tz'alam.

²³men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.

²⁴Abanan lâin mâc'a' ninxucua, chi moco ninra lin yu'am chok' cue injunes. Abanan nacuaj nak tinchoy lin c'anjel chi sa sa' inch'ôl. Ut ninnau nak taklanbilin xban li Kâcua' Jesús chixyebal resil li evangelio li quixq'ue li Dios xban li rusilal.

²⁴Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.

²⁵Lâin xinch'olob chak xyâlal lix nimajcual cuanquilal li Dios sa' êyânk lâex. Ut ninnau ajcui' nak mâ jun chic êre lâex tâilok cuu.

²⁵Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.

²⁶Jo'can nak anakcuan lâin ninye êre nak lâin mâc'a' inmâc cui lâex inc'a' texcolek',

²⁶Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;

²⁷xban nak ac xinch'olob chi tz'akal re ru li na'leb li taklanbilin cui' xban li Dios.

²⁷for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.

²⁸Jo'can nak ilomak êrib chi us lâex ut ilomakeb laj pâbanel li xe'q'uehe' cheril xban li Santil Musik'ej, li quixlok'eb riq'uin lix lok'laj quiq'uel. Cherilak laj pâbanel jo' nak naril chi us lix carner li pastor.

²⁸Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!

²⁹Lâin ninnau nak tinêlk sa' êyânk, chanchanakeb laj xoj nak te'châlk li jalaneb xna'leb chixpo'bal ru lê pâbâl. Eb a'an inc'a' te'ril xtok'obâl êru.

²⁹Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;

³⁰Ut sa' êyânk ajcui' lâex cuânkeb li te'oc chixyebal c'a'ak re ru inc'a' yâl re xk'unbesinquileb laj pâbanel re te'xic chirixeb.

³⁰ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.

³¹Yo'on cuânkex ut chijulticok' êre nak chiru oxib chihab, chi k'ek chi cutan yôquin chi yâbac ut inc'a' xinhilan chixch'olobanquil êna'leb chêjunjûnkal.

³¹Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!

³²Anakcuan ut ex hermân, texink'axtesi sa' ruk' li Dios ut li râtin li quixq'ue chak êre xban lix rahom chitenk'ânk êre chi q'uîc sa' lê pâbâl. Ut a'an ajcui' tâq'uehok êna'aj sa' xyânkeb li sic'bileb ru xban li Dios.

³²Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.

³³Lâex nequenau nak lâin inc'a' xinrahi ru lix tumin jalan, chi moco lix biomal, chi moco li rak'eb.

³³Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;

³⁴Ut nequenau ajcui' nak lâin xinc'anjelac riq'uin cuuk' re xsic'bal li c'a'ru cue jo' ajcui' li c'a'ru reheb li cuanqueb cuochben.

³⁴I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.

³⁵Riq'uin chixjunil li xinbânu, xinc'ut chêru chanru xtenk'anquileb li te'raj tenk'âc. Chijulticok' ke li quixye li Kâcua' Jesús: K'axal us li q'uehoc chiru li c'uluc, chan.

³⁵I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.

³⁶Ut nak quirake' chixyebal chixjunil a'in, laj Pablo quixcuik'ib rib ut qui-oc chi tijoc rochbeneb chixjunileb.

³⁶Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.

³⁷C'ajo' nak que'yâbac chixjunileb. Que'xk'alu laj Pablo ut que'rutz' ru.C'ajo' xrahil que'rec'a nak que'rabi li âtin li quixye laj Pablo nak inc'a' chic te'ril ru. Ut nak cô, coxe'xcanab chak chire li palau cuan cui' li jucub.

³⁷De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;

³⁸C'ajo' xrahil que'rec'a nak que'rabi li âtin li quixye laj Pablo nak inc'a' chic te'ril ru. Ut nak cô, coxe'xcanab chak chire li palau cuan cui' li jucub.

³⁸men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.