¹Nak yô chi c'ulmânc a'in, laj Saulo toj yô chixrahobtesinquileb li neque'pâban re li Kâcua' ut yô chixyebal nak toj tixcamsiheb. Jo'can nak cô riq'uin li xyucua'il aj tij.

¹Men Saulus fnyste fremdeles av trusel og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten

²Ut quixtz'âma lix hu chiru re tixk'axtesi sa' eb li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío aran Damasco re târûk tixchapeb laj pâbanel li tixtau aran, jo' cuînk jo' ixk. Tixchapeb ut tixc'ameb chi prêxil Jerusalén.

²og bad ham om brev til Damaskus, til synagogene der, forat om han fant nogen som hørte Guds vei til, både menn og kvinner, han da kunde føre dem bundne til Jerusalem.

³Yô chi xic ut nak ac cuulac re sa' li tenamit Damasco, sa' junpât quisute' xban jun chanchan xam quichal sa' choxa.

³Men på reisen skjedde det at han kom nær til Damaskus, og med ett strålte et lys fra himmelen om ham,

⁴Quit'ane' sa' ch'och' laj Saulo ut quirabi jun xyâb cux yô chixyebal re: -At Saulo, at Saulo, ¿C'a'ut nak yôcat chixbânunquil raylal cue?-

⁴og han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?

⁵Laj Saulo quixye: -¿Anihat lâat, at Kâcua'?- Ut li yô chi âtinac quixye: -Lâin li Jesús li xic' yôcat chirilbal. Yôcat chixtacuasinquil âcuib nak xic' yôcat chicuilbal, chan.

⁵Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

⁶Nasicsot xban xxiu laj Saulo nak quixye: -Kâcua', ¿c'a'ru tâcuaj tinbânu? chan. Ut li Kâcua' quixye: -Cuaclin ut ayu sa' li tenamit, ut aran tâyehek' âcue c'a'ru us tâbânu, chan.

⁶Men stå op og gå inn i byen, så skal det bli dig sagt hvad du har å gjøre!

⁷Ut eb li cuînk li yôqueb chi xic rochben sachsôqueb xch'ôl que'cana. Yôqueb chirabinquil li yô chi âtinac, abanan inc'a' que'ril ru li ani yô chi âtinac.

⁷Men mennene som reiste sammen med ham, stod forferdet, for de hørte vel røsten, men så ikke nogen.

⁸Quicuacli laj Saulo ut nak quixte li xnak' ru, inc'a' chic qui-iloc. Ch'ilonbil chi ruk' nak quic'ame' sa' li tenamit Damasco.

⁸Saulus reiste sig da op fra jorden; men da han åpnet sine øine, så han intet; de ledet ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.

⁹Aran quicuan chiru oxib cutan. Inc'a' na-iloc ut inc'a' quicua'ac chi moco qui-uc'ac.

⁹Og i tre dager var han uten syn og hverken åt eller drakk.

¹⁰Aran Damasco cuan jun laj pâbanel aj Ananías xc'aba'. Li Kâcua' quiâtinac riq'uin sa' visión ut quixye re: -At Ananías.- Quichak'oc ut quixye re: -Cue'quin, Kâcua'.-

¹⁰Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre!

¹¹Ut li Kâcua' quixye re: -Lâin tinye âcue, ayu sa' rochoch laj Judas li cuan sa' li nim be li Tîc neque'xye re. Aran tâsic' jun li cuînk li xchal chak Tarso. Aj Saulo xc'aba'. A'an yô chi tijoc aran.

¹¹Og Herren sa til ham: Stå op og gå bort i den gate som kalles den rette, og spør i Judas' hus efter en som heter Saulus, fra Tarsus! for se, han beder,

¹²Laj Saulo xril jun li visión. Xat-oc riq'uin nak xril ut xaq'ue lâ cuuk' sa' xbên re nak tâilok cui'chic, chan li Kâcua'.

¹²og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias, som kom inn til ham og la hånden på ham forat han skulde få sitt syn igjen.

¹³Laj Ananías quichak'oc ut quixye: -At Kâcua', nabal que'yehoc resil cue nak xic' narileb laj pâbanel li cuînk a'an. C'ajo' li raylal nalajxbânu reheb lâ cualal âc'ajol li cuanqueb aran Jerusalén.

¹³Men Ananias svarte: Herre! jeg har hørt av mange om denne mann hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,

¹⁴Ut jo'can ajcui' arin xq'uehe' xcuanquil xbaneb li xbênil aj tij chixq'uebaleb sa' tz'alam chixjunileb li neque'pâban âcue, chan laj Ananías.

¹⁴og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle dem som påkaller ditt navn.

¹⁵Ut li Kâcua' quixye re: -Ayu xban nak li cuînk a'an sic'bil ru inban re xyebal resil li colba-ib sa' inc'aba' lâin reheb li cuanqueb sa' xcuanquil ut reheb ajcui' li mâcua'eb aj judío jo'queb ajcui' li ralal xc'ajol laj Israel.

¹⁵Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn;

¹⁶Lâin tinc'ut chiru jo' q'uial li raylal tento tixc'ul sa' inc'aba' lâin, chan li Kâcua'.

¹⁶for jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld.

¹⁷Cô ut laj Ananías ut qui-oc sa' li cab jo' quiyehe' re. Quixq'ue li ruk' sa' xbên laj Saulo ut quixye re: -Hermano Saulo, li Kâcua' Jesús, li quixc'utbesi rib châcuu sa' li be nak yôcat chi châlc arin, a'an xtaklan chak cue arin re nak târûk tat-ilok cui'chic ut tâc'ul li Santil Musik'ej, chan laj Ananías re.

¹⁷Så gikk Ananias avsted og kom inn i huset og la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt mig, Jesus, han som åpenbarte sig for dig på veien hvor du kom, forat du skal få ditt syn igjen og bli fylt med den Hellige Ånd.

¹⁸Ut sa' junpât quit'ane' chanchan xpat li ru ut qui-iloc cui'chic. Quixakli ut quicubsîc xha'.

¹⁸Og straks falt det likesom skjell fra hans øine, og han fikk sitt syn igjen, og han stod op og blev døpt,

¹⁹Ut nak ac xcua'ac, quicacuu cui'chic. Laj Saulo quicana cuib oxib cutan sa' xyânkeb laj pâbanel li cuanqueb Damasco.

¹⁹og han tok føde til sig og blev styrket. Han blev da nogen dager hos disiplene i Damaskus.

²⁰Laj Saulo ticto qui-oc chixch'olobanquil lix yâlal chirix li Jesús, chiruheb li tenamit sa' eb li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío ut quixye reheb: -Li Jesús, a'an li Cristo li Ralal li Dios, chan.

²⁰Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.

²¹Ut chixjunileb li yôqueb chi abînc re que'sach xch'ôleb chirabinquil ut que'xye: -¿Ma mâcua' ta bi' a'an li yô chi rahobtesînc reheb laj pâbanel aran Jerusalén? ¿Ma mâcua' ta bi' re xchapbaleb laj pâbanel nak xchal arin re nak tixc'ameb riq'uineb li xbênil aj tij? chanqueb.

²¹Og alle som hørte det, blev ute av sig selv av forundring og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkaller dette navn? og han var kommet hit for å føre dem bundne til yppersteprestene.

²²Ut laj Saulo k'axal cui'chic quixq'ue xch'ôl chixch'olobanquil xyâlal ut que'sach xch'ôleb laj judío li cuanqueb Damasco xban nak yô chixc'utbal chi tz'akal chiruheb nak li Jesús a'an li Cristo laj Colonel li yechi'inbil xban li Dios.

²²Men Saulus blev enn mere styrket, og han målbandt jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at Jesus er Messias.

²³Ac cuan cutan xc'ulbal a'an nak que'xc'ûb ru chi ribileb rib laj judío chanru nak te'xcamsi laj Saulo.

²³Da nu mange dager var gått, la jødene råd op om å slå ham ihjel;

²⁴Abanan laj Saulo quirabi resil nak te'raj xcamsinquil. Eb a'an chi k'ek chi cutan yôqueb chixc'ac'alenquil li oquebâl re li tenamit re te'xcamsi.

²⁴men Saulus fikk vite at de efterstrebte ham. De voktet også portene dag og natt for å slå ham ihjel;

²⁵Ut eb laj pâbanel que'xq'ue sa' jun nimla chacach ut chiru k'ojyîn que'xcubsi chirix li tz'ac. Jo'can nak quicole' laj Saulo chiruheb li que'ajoc re xcamsinquil.

²⁵men hans disipler tok ham om natten og slapp ham ut gjennem muren, idet de firte ham ned i en kurv.

²⁶Nak quicuulac Jerusalén, laj Saulo quiraj oc sa' xyânkeb laj pâbanel. Abanan eb a'an que'xucuac. Inc'a' que'xpâb nak a'an aj pâbanel chic.

²⁶Da han nu kom til Jerusalem, søkte han å holde sig nær til disiplene; og de fryktet alle for ham, for de trodde ikke at han var nogen disippel.

²⁷Ut laj Bernabé quixc'am laj Saulo riq'uineb li apóstol ut quixserak'i reheb chanru nak quiril ru li Kâcua' sa' li be ut quixye ajcui' reheb chanru nak quixch'olob xyâlal li Jesucristo chi cau xch'ôl aran Damasco.

²⁷Men Barnabas tok sig av ham og førte ham til apostlene, og han fortalte dem hvorledes han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus hadde lært frimodig i Jesu navn.

²⁸Ut laj Saulo quicana riq'uineb laj pâbanel aran Jerusalén ut cô yalak bar chixyebal resil li Jesucristo chi cau xch'ôl.

²⁸Så gikk han da inn og ut med dem i Jerusalem

²⁹Ut quixch'olob lix yâlal chiruheb laj judío li neque'âtinac sa' griego. Eb a'an inc'a' que'raj rabinquil. Que'raj ban xcamsinquil.

²⁹og lærte frimodig i Herrens navn, og han talte med de gresktalende jøder og innlot sig i ordskifte med dem. De søkte da å slå ham ihjel;

³⁰Nak eb laj pâbanel que'rabi resil nak te'raj xcamsinquil, que'xc'am laj Saulo aran Cesarea ut aran chic que'xtakla Tarso.

³⁰men da brødrene fikk det å vite, førte de ham ned til Cesarea, og sendte ham derfra til Tarsus.

³¹Ut inc'a' chic que'rahobtesîc laj pâbanel li cuanqueb Judea, Galilea, ut Samaria. Yôqueb chi q'uîc sa' xpâbâleb. Neque'xxucua ru li Kâcua'. Ut li Santil Musik'ej yô chixq'uebal xcacuilal xch'ôleb. C'ajo' nak yôqueb chi tâmc.

³¹Menigheten hadde nu fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den opbyggedes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp.

³²Ut laj Pedro, nak yô chirula'aninquileb chixjunileb laj pâbanel yalak bar, quicuulac ajcui' riq'uineb laj pâbanel li cuanqueb Lida.

³²Og det hendte sig da Peter drog allesteds omkring, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.

³³Aran quixtau jun li cuînk aj Eneas xc'aba'. Cuakxakib chihab roquic lix yajel ut inc'a' chic nacuacli. Sic li rok ruk'.

³³Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs, fordi han var verkbrudden.

³⁴Ut laj Pedro quixye re: -At Eneas, li Kâcua' Jesucristo tatxq'uirtesi anakcuan. Xaklin ut xoc lâ cuarib, chan. Ut sa' junpât quixakli li cuînk.

³⁴Og Peter sa til ham: Æneas! Jesus Kristus helbreder dig; stå op og red selv din seng! Og straks stod han op,

³⁵Ut chixjunileb li cuanqueb Lida ut Sarón que'ril nak quiq'uira li cuînk ut que'xpâb li Kâcua'.

³⁵og alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte sig til Herren.

³⁶Ut quicuan aran Jope jun li ixk aj pâbanel xTabita xc'aba'. Chi jalbil ru naraj naxye Dorcas. Junelic yô chixbânunquil usilal reheb li ras rîtz'in ut naxtenk'aheb li neba'.

³⁶I Joppe var det en disippelinne ved navn Tabita, det er utlagt: Dorkas*; hun var rik på gode gjerninger og gav mange almisser. / {* en hind.}

³⁷Sa' eb li cutan a'an quiyajer ut quicam. Que'ratesi ut que'xjilib sa' jun li na'ajej li cuan sa xca' tasal li cab.

³⁷Men det skjedde i de dager at hun blev syk og døde; de vasket henne da og la henne på en sal.

³⁸Li tenamit Jope nach' cuan riq'uin li tenamit Lida bar cuan cui' laj Pedro. Eb laj pâbanel que'rabi nak cuan aran. Que'xtakla cuib li cuînk chixbokbal. -Châlkat chi junpât kiq'uin, chanqueb re laj Pedro.

³⁸Og da Lydda ligger nær ved Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Dryg ikke med å komme hit til oss!

³⁹Laj Pedro cô rochbeneb. Nak quicuulac, que'xc'am sa' li na'ajej li cuan cui' li camenak. Aran quisute' xbaneb li xmâlca'an. Yôqueb chi yâbac ut que'xc'ut chiru li t'icr li quixyîb lix Dorcas nak toj cuan sa' xyânkeb.

³⁹Peter stod da op og gikk med dem, og da han kom dit, førte de ham op på salen, og alle enkene stod ved hans side og gråt, og viste ham de kjortler og klær som Tabita hadde gjort den tid hun var hos dem.

⁴⁰Laj Pedro quirisiheb chirix cab. Quixcuik'ib rib ut qui-oc chi tijoc. Ut quiril li camenak ut quixye re: -Tabita, cuaclin, chan. Ut li ixk quixte li xnak' ru, ut nak quiril ru laj Pedro, quic'ojla.

⁴⁰Men Peter bød alle gå ut, falt på kne og bad, og han vendte sig til liket og sa: Tabita, stå op! Hun slo øinene op, og da hun så Peter, satte hun sig op.

⁴¹Laj Pedro quixchap chi ruk' ut quixcuaclesi. Quixbokeb li xmâlca'an jo' ajcui' chixjunileb laj pâbanel ut quixxakab chiruheb chi yo'yo chic.

⁴¹Og han rakte henne hånden og reiste henne op; og han kalte de hellige og enkene inn og stilte henne levende frem for dem.

⁴²Qui-el resil sa' chixjunil li tenamit Jope li c'a'ru quic'ulman. Xban a'an nabaleb que'pâban re li Kâcua'.Laj Pedro najt quicuan aran Jope. Quihilan sa' rochoch jun li cuînk aj yîbom tz'ûm, aj Simón xc'aba'.

⁴²Dette blev vitterlig over hele Joppe, og mange kom til troen på Herren.

⁴³Laj Pedro najt quicuan aran Jope. Quihilan sa' rochoch jun li cuînk aj yîbom tz'ûm, aj Simón xc'aba'.

⁴³Derefter blev han en lengere tid i Joppe hos en mann ved navn Simon, en garver.